Rekkehusene var fra 1972, og tilhører Stigenga borettslag. Det var ikke tilfredsstillende brannskiller mellom loftene på rekkehusene. Det blåste godt da brannen brøt ut, og det var ikke mulig å begrense brannspredningen mellom boligene. To rekker med fire hus i hver rekke – det vil si hele åtte boliger gikk tapt i brannen. Det var bare såvidt at ikke to rekker til med hus gikk tapt.

Vedkommende som omkom var en mann i 70-årene. Politiet bekrefter at han bodde i huset hvor brannen startet.

Brannårsaken er foreløpig ukjent. Politiet sier at det kan bli vanskelig å finne ut av hvorfor det begynte å brenne i og med at brannvesenet brukte gravemaskiner for å få slokket brannen. Men etterforskningen av brannen er ikke avsluttet.

Ettersom Brennaktuelt kjenner til så var det planer om å oppgradere brannsikkerheten i boligene. Blant annet var det snakk om å seksjonere loftene og installere brannalarmanlegg.

Vanskelig slokkejobb

Oslo brann- og redningsetat hadde en vanskelig jobb med å få kontroll på brannen. Brannmester Robert Corell var innsatsleder under brannen.

- Ja, dette var en vanskelig brann på grunn av flere faktorer. Det var et meget hurtig brannforløp, og det var trangt og vanskelig å komme til med brannbiler rundt bygningene. I tillegg blåste det med ca. 5 s/m vind inn mot nærmeste bygg. Vi måtte prioritere livreddende søk i første rekkehus før vi kunne sette ressurser inn på selve brannslokkingen, sier han.

Dermed fikk brannen anledning til å spre seg, og to rekker med boliger – totalt åtte hus – gikk tapt i brannen.

- Det var ni meter mellom de to rekkehusene, og en strålevarme på ca. 20 meter i tillegg til vinden. Det var kombinasjonen av strålevarme og vind som gjorde at den spredte seg. Det var useksjonerte loft i rekkehusene, sier Corell.

- Fikk dere raskt varsel om brannen? Og hvordan ble dere varslet?

- Jeg er usikker på hvor raskt vi ble varslet. Brannen ble varslet via mobiltelefon til 110-sentralen av flere innringere. Det er fem minutters utrykningstid fra O-51 på Grorud brannstasjon til de ankom Stigenga 210, sier Robert Corell.

Kunne ha spredt seg videre

Det var en periode også fare for at brannen kunne spre seg til ytterligere rekker av boliger.

- Det var to rekker til som var sterkt truet av brannen. Den ene tok også fyr på grunn av brennende partikler som svevde fra brannen. Denne rekka ble reddet med et nødskrik før brannen gikk inn på loftet, sier Corell.

Han sier at dette er en av de verste brannene han har vært innsatsleder på.

- Brannen fikk et dypt tragisk utfall, hvor ett menneskeliv gikk tapt. I tillegg ble åtte boliger totalskadet. Våre tanker går først og fremst til de etterlatte, og til de som mistet sin bolig under brannen. Vi står nå ovenfor et viktig evalueringsarbeid for å identifisere faktorer som kan bidra til å forhindre tilsvarende branner i fremtiden, sier Robert Corell.

Eldre bygninger skal oppgradere brannsikkerheten

Det er mange rekkehus av denne typen i Norge. Mange av dem har også useksjonerte loft. Det er krav om at brannsikkerheten i eldre bygninger skal oppgraderes. I § 8 i forskrift om brannforebygging så står det følgende:

"Eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15. november 1984 nr. 1892 eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme".

I veiledningsteksten til forskriften står det at det eneste som er utenfor forsvarlig økonomisk ramme er utskifting av bærende konstruksjoner og etasjeskiller i en bygning. Andre tiltak forventes det at man skal bekoste. Blant annet nevnes det tiltak som kan forhindre at store verdier går tapt. Oppgradering av brannskiller på loft i rekkehus som dette kan være et tiltak som forhindrer at store verdier går tapt.

OBOS forvalter

OBOS er forvalter av rekkehusene på Stigenga. Brennaktuelt spurte kommunikasjonsdirektør i OBOS, Åge Pettersen om OBOS jobber med for eksempel få oppgradert brannskillene i boliger som dette, og om det er vanskelig å få gehør for slike oppgraderinger.

- Problemstillingen er nok godt kjent for alle som bor i slike boliger. OBOS har ingen mulighet eller myndighet til å bestemme over andres eiendom, men gir selvsagt råd der hvor vi er forvalter og blir spurt om råd. Alle beslutninger som medfører kostnader kan selvsagt være vanskelig å få gjennomført, uavhengig av om det er en enebolig, et borettslag eller et sameie, sier han.