Gjennom forskning på brannfarlig biomasse i gjengrodd lyngmark og konsekvenser av dette i branner, som i Flatanger januar 2014 og på Sotra juni 2021, har man ved HVL i en årrekke forsket på bruk av vernebrenning som brannsikkerhetstiltak [1-3].
Tett på bebyggelsen er vernebrenning imidlertid mer problematisk. Der må man benytte andre metoder for å redusere akkumulert biomasse. I USA gjør geiter en betydelig innsats i utmarksområder for å hindre gjengroing av slektninger til vår lokale ekstremt brannfarlige einer. I DYNAMIC*-prosjektet [4] tenkte man derfor å prøve dette i randsonen av et vestnorsk villastrøk.
Parallelt hadde velforeningen på Bjøllehaugen øst i Karmøy kommune tatt initiativ til å rydde opp i en skog som er ikke spesielt brannfarlig sammenliknet med f.eks. randsonen på Sotra, men likevel hadde tilstrekkelig mange einerbusker til forskningsformålet. Velforeningen støttet geiteprosjektet. Det samme gjorde eierne av skogen og kommunen. 110 einerbusker i skogens nordre del ble fotografert før og etter at 12 kastrerte (hann)geiter beitet de 12 målene i åtte uker fra 18. april.
Et nyutviklet system
En nyutviklet digital gjerdeteknologi, Nofence, ble en viktig muliggjører for prosjektet. Systemet fungerer slik at geitene, som bærer GPS-klaver om halsen, får økende lydsignal ved grensen og er opplært til å snu når de hører dette. Dersom de ikke returnerer innen 8 s får de et mildt elektrisk støt. Dermed kan de beite langs private eiendommer – uten bruk av fysiske gjerder.
Solceller lader GPS-klavene underveis. Ubrukte laboratoriemidler i DYNAMIC* [4] ble benyttet for å leie de 12 geitene med Nofence-klaver. De virtuelle gjerdene ble satt via en app på telefonen og deretter ble geitene med GPS-klaver ført inn i området fysisk og virtuelt, se Fig. 2. Deretter kunne området enkelt endres ved behov.
Forskerne som var involvert var ikke vant med Nofence-teknologien eller geiter, men de var godt vant med dyr. For første gang i fagmiljøet ble en "Living Lab-tilnærming" benyttet. Geiter ble veid før og etter, einerbusker ble fotografert før og etter, og villaeiere ble intervjuet om sine erfaringer med de firbente naboene. Forskningsspørsmålene som ble stilt var:
1. Kan virtuelle Nofence gjerder forhindre at geitene gjør for mye hærverk?
2. Spiser geitene tilstrekkelig einer og annen brannfarlig biomasse i randsonen?
3. Hvordan reagerer villaeierne på virtuelt inngjerdede geiter i "hagen" sin?
Det forsvant riktignok et par bærbusker, et tulipanbed og noen roser, hovedsakelig grunnet for optimistiske virtuelle grenser, men ellers var svarene meget positive. For mer enn 50 % av einerbuskene var over halvparten av de ekstremt brennbare barnålene spist av geitene, se Fig. 3.
Spist er spist og geit er geit
Geiter er geiter, og eksperter til å tøye grenser, som vist i Figur 4, men de ble meget populære. De "skapte liv i skogen" og fjernet en god del brennbar einer. Beboere, besøkende, barnehagegrupper og skoleklasser kom for å hilse på dem. Media fanget også opp prosjektet [6,7]. Samtlige geiter gikk opp i vekt. Resultatene er presentert mer utdypende i en rykende fersk forskningsartikkel [5].
Etter at leieperioden var over uttrykte mange av villaeierne at de savnet geitene. Samtlige intervjuede ønsket, hvis mulig, geitene tilbake for en ny runde beiting. Og forskerne, ja de savnet også geitene. Man ble jo glad i disse firbente småpøblene, og det ble jo litt tomt i skogen etter at de hadde reist derfra.
Så ja, virtuelt inngjerdede geiter kan definitivt bidra til å redusere brannfarlig biomasse i randsonen til bebyggelsen. Så kanskje vi skal begynne å tenke bærekraft? Benytte brannfarlig biomasse til billig fyringsved og kjøttproduksjon snarere enn at biomassen representerer en økende brannfare?
Mer om geitene og om innsatsen for brannsikre landskap blir presentert på det årlige Lyng- og villbrannseminaret på Stemnestaden, 10 km øst av Haugesund, 25. november [8]. Seminaret er en gratis møteplass for alle som er interessert i brannsikkerhet og pleie av gjengrodd brannfarlig lyngmark. Se: https://www.brennaktuelt.no/brann-brannforebyggende-arbeid-brannforebygging/lyng-og-villbrannseminar-2022/114958
Kilder:
1. Log, T.; Thuestad, G.; Velle, L.G.; Khattri, S.K.; Kleppe, G. Unmanaged heathland - A fire risk in subzero temperatures?", Fire Safety J. 2017, 90, 62-71. https://doi.org/10.1016/j.firesaf.2017.04.017
2. Metallinou, M.M. Emergence of and Learning Processes in a Civic Group Resuming Prescribed Burning in Norway, Sustainability 2020, 12(14), 5668, 1-21. https://doi.org/10.3390/su12145668
3. Log, T.; Gjedrem, A.M. A Fire Revealing Coastal Norway’s Wildland–Urban Interface Challenges and Possible Low-Cost Sustainable Solutions. Int. J. Environ. Res. Public Health 2022, 19(5), 303. https://doi.org/10.3390/ijerph19053038
4. DYNAMIC: Det viktige arbeidet med å unngå katastrofebrann, Brennaktuelt, 14. april 2021, https://www.brennaktuelt.no/108831
5. Log, T.; Gjedrem, A.M.; Metallinou, M.-M. Virtually Fenced Goats for Grazing Fire Prone Juniper in Coastal Norway Wildland–Urban Interface. Fire 2022, 5(6), 188. https://doi.org/10.3390/fire5060188
6. Har satt ut geiter midt i boligfelt – uten gjerde, Haugesunds avis, 19. april 2022, www.h-avis.no/5-62-1333303.
7. NRK Rogaland, 19. mai 2022: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-rogaland/202205/DKRO98051922/avspiller#t=9m9s
8. https://rogaland.nlr.no/kalender/2022/11/rogaland/lyng-og-villbrannseminar