Virtuell røykdykking kan redusere kreftrisiko

I 2022 ble brannmannsyrket klassifisert som 'kreftfremkallende for mennesker' av IARCS (International Agency for Research on Cancer). Røykdykking er altså definert som en arbeidsrelatert risiko, med økt sannsynlig for å få kreft.

Studien ved HVL er en bacheloroppgave av Josefina Berglind og Synne Heggøy Fjeldberg, og inngår i et doktorgradsarbeid av Cecilia Hammar Wijkmark. Målet med studien var å undersøke om IARC-klassifiseringen har påvirket brannmenns risikobevissthet knyttet til røykeksponering – og om de oppfatter VR-trening som et mulig supplement til, eller delvis erstatning av, trening i varme branner.

Pålagt årlig varmetrening

Norges brannvesen består av 3500 heltidsansatte brannmenn samt 9000 deltidsansatte. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har gitt ut 'Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking', som krever at både heltids og deltids brannmenn gjennomfører minst én varm røykdykking-trening årlig. Disse treningsøktene gjennomføres i stålcontainere eller et forlatt hus som er klart for riving – begge alternativer gir eksponering for røyk.

Ved varmeøving i container brennes diesel og det utvikles helseskadelige gasser. Gamle hus er strippet for takstein, møbler og elektrisk anlegg. De blir fuktige, noe som forsinker brannen.

– Et hus tiltrekker seg og avgir fuktighet, og luftfuktighet er et viktig element når det gjelder brannspredning, sier førstelektor ved Høgskolen på Vestlandet, Arjen Kraaijeveld, som også har vært veileder for bacheloroppgaven.

– Ved en brann i et bebodd hus vil brannmenn normalt bli utsatt for varm, tørr røyk. I et bebodd hus er det også mange små objekter som gardiner, tepper og møbler som brenner raskere. Derfor er ikke denne typen trening helt realistisk i forhold til hva man kan forvente å oppleve.

En studie utført av det svenske forsvarets forskningsinstitutt (FOI – Totalförsvarets forskningsinstitut) under brannmannstrening ved det svenske sivilberedskapsverket (MSB – Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) avslørte økte nivåer av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i brannmennenes urin, selv etter 20 timer.

– Studien viser at man får i seg de giftige stoffene ikke bare ved å puste, men at de også trenger inn gjennom huden, påpeker Kraaijeveld

Ved VR-trening kan samme scenario kan gjentas mange ganger uten at man trenger å svi av mange hus – og uten at deltagerne blir eksponert for blåsyre og andre giftige gasser. Andre fordeler med VR er at man kan trene på uvanlige brannscenarier, spesifikke prosedyrer samt at man kan ha mer forhåndstrening før trening med varme branner.

Varmeøving i gamle, forlatte hus gir eksponering for røyk og helseskadelige gasser. (Foto: A.Kraaijeveld)

Oppleves som realistisk

Studien ved HVL er utført med blandede metoder i samarbeid med «Haugaland Brann og redning» og «Haugesund Brannvesen». 35 erfarne brannmenn gjennomførte VR-trening som varte i omtrent 20 minutter og besto av tre scenarier; boligbrann, boligbrann med savnet person samt trafikkulykke med brann i elbil.

Brannmennene ikler seg fullt røykdykkerutstyr for å gi en realistisk vekt. De har et termisk kamera og varmevest som reagerer på varmestråling fra den virtuelle brannen.

– Det blir en mer realistisk følelse med fullt utstyr. De bruker en ekte slange der de kjenner på vekten av å trekke slangen og de får faktisk kjenne på rekyl når de åpner dysen, forteller Kraaijeveld.

Løsningen modellerer ikke bare det visuelle miljøet, men også brannen og materialers reaksjon på brann. Ved hjelp av algoritmer vil brannfolk under en virtuell trening få en virkelighetsnær opplevelse av hvordan brannen utvikler seg i miljøer og hvordan den vil bevege seg og reagere under slukkeinnsats.

– Under virtuell trening kan instruktøren på en monitor se det samme som brannmennene ser gjennom VR-brillene, da kan instruktøren gi svært relevante tilbakemeldinger på hvordan kandidaten reager på brannforløpet, sier Kraaijeveld.

Større aksept for VR etter å ha prøvd

Et spørreskjema før og etter trening ble utviklet basert på tidligere validerte spørreskjema. Begge hadde spørsmål om hvorvidt VR kan erstatte eller supplere opplæring i varme branner, slik at det var mulig å undersøke mulige meningsendringer etter å ha fått erfaring med teknologien.

85 % av brannmennene hadde ingen tidligere erfaring med VR-trening. Før trening anser 61 % VR-trening som et godt supplement til trening med varme branner. Etter VR-trening var 83 % av brannmennene villige til å erstatte noe av den varme treningen med VR-trening.

Studien viser at verken varm branntrening eller VR-trening oppleves som svært realistisk sammenlignet med virkelige hendelser. Imidlertid anses VR-flammer, røyk og vann som realistiske nok for trening. Erfarne brannmenn er villige til å erstatte noe varmbranntrening etter å ha opplevd VR-trening.

– Når det gjelder den realistiske opplevelsen i den virtuelle brannsituasjonen, oppfattet 97 % av brannmennene flammene som realistiske nok for trening, mens 91 % fant røyken og vannets utseende og oppførsel som tilstrekkelig realistisk for trening, sier Kraaijeveld.

Ved brannslukking blir brannkonstabler utsatt for intens varme, brannrøyk, støv fra bygningsmaterialer, samt ulike gasser og damper. For mange konstabler er store røykeksponeringen knyttet til treningen, ikke til faktiske brannhendelser.

– Vi tenker at det er lurt å erstatte noe av varmetreningen med VR-trening, derfor bør DSB har revidere veilederen for røykdykkere. Regler for arbeid skal fornyes i takt med teknologisk utvikling og ny kunnskap, og utviklingen innen VR har tatt store sprang de siste årene, sier Kraaijeveld.