For å oppnå bærekraftig utvikling er det avgjørende å harmonisere tre kjerneelementer; økonomisk vekst, sosial inkludering og miljøvern.
– Men det må være balanse mellom bærekraft og brannsikkerhet. Indirekte påvirkning er en nøkkelfaktor for å beregne bærekraft fra brannsikringstiltak, sier Messerschmidt.
Lokalt og globalt perspektiv
Bærekraft vurderes ofte i et globalt perspektiv, mens konsekvenser av en brann helst vurderes ut i fra lokal påvirkning. Men virkningen av en brann er mer enn de direkte lokale tapene.
– Miljømessige og sosiale påvirkninger er en konsekvens av brann og må betraktes som vesentlige deler av brannrisiko, mener Messerschmidt.
I januar i år brant det i verdens største anlegg for batterilagring (BESS), i Moss, California (sør for San Fransisco). Slukkesystemet virket ikke, og den direkte påvirkningen var at BESS-anlegget på 300 MW og et lagerbygg brant ned. Det var ingen dødsfall.
– Den indirekte påvirkningen er langt mer omfattende. Mer enn 1500 innbyggere måtte evakuere sine hjem. Skoler og offentlige kontorer holdt stengt én dag, mens hovedveien måtte stenges i 3 dager, sier Messerschmidt.
– Men de langsiktige konsekvensene er verre. Det ble funnet nikkel, mangan og kobolt i nærliggende vannveier, og boere klager over å puste "syre".
Trenger mer relevante modeller
Det er betydelige gap mellom hvordan virkningen av brann kvantifiseres og hva som er nødvendig for å redusere miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser av brann.
– En analyse må også inkludere indirekte virkninger, sier Messerschmidt.
– For å beregne den virkelige kostnaden av brann for samfunnet, må vi være i stand til å kvantifisere virkningene ikke bare på menneskene og strukturene som er involvert, men også på miljøet.
For å komme dit må man etablere og anvende en metodikk for å evaluere de totale fordelene og kostnadene knyttet til brannvernfunksjoner i bygninger. Et grep er å oppdatere eksisterende utslippsfaktorer for en rekke brannforhold samt å utvikle nye for relevante byggematerialer.
– Vi ser på hvordan vi kan kombinere numeriske utslippsfaktorer for enkeltmaterialer for å utvikle utslippsfaktorer for komplekse blandinger. Vi må også kunne skalere funnene fra testresultater i liten skala til undersøkte forhold i stor skala, sier Messerschmidt.
Brannforebyggende tiltak gir høyere kostnader for bygninger. Men disse må sammenlignes med kostnadene for en brann. Og se ses i sammenheng med de indirekte konsekvensene av en brann. En metode for kostnadsberegning er gå inn både på mikronivå og makronivå.
– På mikronivå teller vi opp kostnaden for brannvernfunksjoner i en bygning. For en casestudie gir mikronivåevalueringen «kostnads»-leddet i kostnadsanalysen, sier Messerschmidt.
– Når den brukes på en prototypisk bygning, kan den gi en multiplikator som skal brukes for makronivåkostnader.Makronivåevalueringen kan bygge på en serie casestudier på mikronivå. Sensitivitetsstudier viser viktigheten av inndata i evalueringen av kost-nytte-analysen av brannverntiltak, forteller hun.
Bærekraftige bygninger?
Sammenhengen mellom fattigdom og forhøyet brannrisiko er godt dokumentert. Men det mangler bevis for spesifikke sosiodemografiske faktorer og deres forhold til boligkarakteristikker
– Dette begrenser vår evne til å forstå mangfoldet i disse populasjonene, og hvordan dette mangfoldet samhandler med hensyn på brannrisiko, sier Messerschmidt.
I fattige strøk med gamle bygg er tekniske anlegg er dels foreldet, dels er de installert av ikke-autorisert personell.
Hvis elektriske anlegg ikke installeres av sertifisert personell, vil det medføre en økt risiko for brann. Det bør folk – også i mer velstående land – være klar over. Det finnes et regelverk, det er der for en grunn.
I Norge er det gode standarder og retningslinjer, men det mangler kontroll av utførelse.
– Dette er en stor mangel. Det hjelper ikke med de beste standardene og det beste designet – sikkerheten forsvinner hvis utførelsen og installasjonen ikke er forskriftsmessig utført, sier Messerschmidt.
Bistår myndighetene
NFPA (National Fire Protection Association) jobber for å eliminere død, skade, materielle skader og økonomisk tap som følge av brann, elektriske anlegg og relaterte farer. Så tidlig som i 1960 ga de ut "Standard System for the Identification of the Hazards of Materials for Emergency Response", da som en veiledning.
– Politiske beslutninger gjøres som regel av noen som ikke er eksperter på området. I USA er det også ulike lover nasjonalt og i delstatene. Vi gjør det vi kan for å opplyse befolkning og myndigheter.
– Vi bruker en del sosiale media, og vi deltar i diskusjoner med myndigheter. Ved større hendelser, som en skogbrann som rammer boligområder eller når større boligbygg brenner, blir vi kontaktet av media.
Men NFPA trenger også mer kunnskap, og flere data for å lage robuste modeller.
– Vi samler så mye data vi kan. Det blir også en annen type forskning enn når man utvikler brannsikre produkter. Det blir mer sosial forskning. Å gjøre vårt bygde miljø mer motstandsdyktig mot brann gjennom bedre forståelse av virkningen av byggeprodukter og -metoder, er sentralt i vårt arbeid, sier Messerschmidt.