AHP – analytisk hierarkisk prosess – gir AHP en nyttig struktur når man skal se på den relative betydningen av brannsikkerhet i forhold til bærekraft.

Vi trenger en modell som viser at brannsikring er bærekraftig

I de fleste bransjer snakkes det om klima og bærekraft. Vi skal redusere energi fra fossile brenselkilder og redusere utslippet fra byggematerialer. Men med brannsikre bygninger?

– Jeg ser ingen motsetning i holdbarhet og brannsikkerhet. Vurdere man tiltak som er bra for brannsikkerheten, vil de også være bra for holdbarheten, sier Margaret McNamee, professor in Fire Safety Engineering ved universitetet i Lund.

Under Brannsikkerhetskonferansen i Bergen fortalte McNamee om arbeidet med en modell for anslå bærekraften i bygninger som er motstandsdyktige brann.

– Dersom utformingen av bygget ikke er holistisk og godt integrert, og bygget ikke er tilstrekkelig vedlikeholdt innenfor gitte driftsparametere, kan det få utilsiktede konsekvenser – som kanskje ikke viser seg før lang tid etter bygging, sier hun.

– Vi trenger en modell

Man kan se på antall branner og hvor mye CO₂ slippes ut som direkte følge av en brann og av slukningsarbeidet. Og hvor på klimafotavtrykket fra gjenoppbygging av det som brenner helt ned.

– Rådgivere argumenter ofte med at det er vanskelig å beregne hvilken effekt brannsikringstiltak har på bærekraft. Det er ikke enkelt, men man bør omfavne kompleksiteten. Og så må man samarbeide for å løse utfordringene, sier McNamee.

– SAFR-B skal i første omgang gi et grunnlag for diskusjoner der bærekrafteksperter og brannfaglige eksperter tar hensyn til hverandre, sier professor Margaret McNamee ved universitetet i Lund.

– Derfor må vi ha ha en metodikk, vi trenger en matematisk modell som kan vise at god brannsikkerhet også gir god bærekraft.

I SAFR-B prosjektet har McNamee og kollegene jobbet med å utvikle en slik modell. Metoden de falt ned på var en analytisk hierarkisk prosess (AHP), der man bryter ned komplekse, ustrukturerte problemer i komponentvariabler, og ordne variablene i en hierarkisk rekkefølge.

– Siden SAFR-B-rammeverket spør om den relative betydningen av brannsikkerhetsattributtene sammenlignet med bærekraftsattributtene til bygningssystemer og funksjoner, gir AHP en nyttig struktur, forklarer McNamee.

I arbeidet har de brukt Delphi-prosesser, der man kombinere kunnskap og vurderinger for å komme frem til en sannsynlig bilde av fremtiden gjennom spørreprosedyrer i flere omganger.

Case: Boligblokk i Malmø

De testet ut modellen i en Casestudie på leilighetsbygg i Malmø. Studien omfattet tre alternative sett med designvalg, testet mot hverandre. Bygg 1 var enkel 6-etasjers konstruksjon fra 1930-tallet, lite vedlikehold, ingen informasjon om brannsikkerhet. Bygg 2, var en 8-etasjes konstruksjon med prefabrikkert betong, avstand til nærmeste naboer, trefasade, brannklassifisert isolasjon, brannundervisning av beboere. Bygg 3 var som bygg 2, med tillegg av solcellepanel og ESS.

– Modellen et første-ordens beslutningsrammeverk for en middels høy leilighetsbygning. Casestudien viser at det er å se effekten av ulike designvalg på bærekraft og brannsikkerhet, sier McNamee.

Modellen ble testet ut med utgangspunkt i leilighetsbygg i Malmø.

SAFR-B har nå fått med to PhD-studenter som blant annet skall se på metodikken; er AHP best egnet, eller skal de bruke andre metodikker?

– Vi har laget et Proof of Consept. Nå skal vi jobbe videre med å gjøre modellen mer robust, sier McNamee.

– Da trenger vi å hente i flere eksperter, og å kjøre flere runder med Delphi-prosessen.

De satser på å utvide med flere bygningstyper som offentlig bygg og forretningsbygg. Modellen skal kunne skille på valg av ulike materialer og byggetyper – også om det er samme bruksområde. Etter hvert vil de også se på hvordan de kan implementere andre bærekraftparametere, som sosial holdbarhet.

– Dette er et første utkast til rammeverk for bygningens bærekraft og brannmotstand, men modellen er ikke ment å gi matematiske, endelige svar. Den skal danne grunnlag for diskusjoner der bærekrafteksperter og brannfaglige eksperter tar hensyn til hverandre – slik at de kan utveksle kompetanse og få tverrfaglig forståelse, sier McNamee.