De 13 faktaene som Fire Reseach & Innovation Centre – FRIC – i Trondheim har tatt for seg handler blant annet om hvorfor ulmebranner er fascinerende, hva som er utfordringene med dem, hva som kan bli konsekvensene av dem og hvordan de kan slokkes.
Ulmebranner er branner uten flamme. Glødebranner faller også inn under definisjonen ulmebranner. Slike branner oppstår blant annet i gruver, ute i naturen og i boligene våre. De ulmer blant annet trematerialer, bomull, papir, landbruksprodukter, kull, torv, støv og biomasse.
FRIC-rapporten skriver at ulmebranner har fått mer oppmerksomhet internasjonalt de siste årene. Blant annet gjelder dette røykutslipp fra større ulmende terreng- og markbranner som pågår over lang tid, og er vanskelige å slokke.
Mindre kunnskap om ulmebranner
FRIC skriver at det er begrenset med kunnskap om ulmebranner sammenlignet med flammebranner. Det er ikke forsket så mye på dem heller. Derfor er det nødvendig å øke kunnskapen om disse brannene både på det teoretiske og praktiske plan.
I arbeidet med rapporten har FRIC blant annet avdekket at det opereres med ulike oppfatninger om hvilke typer branner som er inkludert i begrepet ulmebranner og ikke. Blant annet om hvorvidt glødebranner skal omfattes eller ikke.
I tillegg omtales slike branner med forskjellige navn og kallenavn, og dette skyldes også at kunnskapen om dem er begrenset.
Lokale variasjoner, global utfordring
Ulmebranner er en global utfordring fordi utslippene fra dem påvirker oss alle. De kommer i ulike lokale variasjoner. FRIC har sett nærmere på noen av dem.
Et sted som er hardt rammet av slike branner er Indonesia. Indonesia har 36 % av verdens tropiske torvmark i verden, og ulmebranner i denne vegetasjonen er derfor et problem for hele kloden. De er vanskelig å slokke, og de sprer seg raskt i undervegetasjonen til store områder. Røyken dekker av og til store deler av Sørøst-Asia, og kan strekke seg helt til Kina og Australia. De starter ofte fordi lokale bønder brenner av matjorden sin, og brannene kommer ut av kontroll. Myndighetene har satt i verk ulike tiltak for å prøve å få en slutt på disse brannene.
Andre ulmebranner har blitt turistattraksjoner. Blant annet gjelder dette Det brennende fjellet i Australia som har brent i 6000 år. Dette er en kullbrann, og trolig verdens eldste brann. Den beveger seg med en meter i året.
Kullbranner som ulmer er også et problem i blant annet Kina. Årlig er det omkring 200 kullbranner i Kina, og disse brannene står for 2-3 % av de totale CO2-utslippene globalt. I tillegg er det et økonomisk problem at mellom 100.000 til 200.000 tonn kull går tapt i slike branner årlig i Kina.
Også disse brannene er vanskelig å slokke, og det jobbes med å teste ut nye slokkemetoder. Blant annet er det norske selskapet Sargas med i et prosjekt hvor man prøver ut om det er mulig å tilføre CO2 for å få ned oksygeninnholdet i brannene, slik at de kveles.
Ulmebranner oppstår også i biomasse som blant annet trepellets i siloer. Disse er det heller ikke lett å slokke. FRIC trekker blant annet frem brannen med påfølgende eksplosjon som skjedde i en tank med trepellets på Ål i Hallingdal i 2010. Ulmebrannen i trepelletsen dannet brennbare pyrolysegasser. Da brannvesenet skulle kvele brannen i siloen med CO2-gass, forårsaket statisk elektrisitet nok gnistdannelse til å antenne pyrolysegassene som dermed eksploderte.
Ulmebranner tar liv
Ulmebranner er også det som oftest tar liv i boligbranner. Det er vanskelig å estimere hvor mange som omkommer av ulming fordi flammene senere i brannforløpet ødelegger de fleste spor. FRIC viser til statistikk fra USA som tilsier at ulmebranner er den største dødsårsaken i boligbranner.
Ulmebranner er både vanskelige å oppdage og vanskelig å slokke. De forårsaker store mengder giftige gasser, og de brenner sent. Derfor varer de lenge. Røyken fra dem stiger også sakte, og derfor tar det lang tid før den når røykdetektoren og får gitt alarm. Da kan det være for sent.
FRIC sier at det derfor er viktig å opplyse folk om hvor farlige ulmebranner faktisk er.
Ulming i ruiner og i verdensrommet
Etter at World Trade Center raste 11. september 2001, brant det i ruinene i fem måneder etterpå. Først når alt av bygningsrester var fjernet, lyktes det å slokke ulmebrannen. Det tok 200 dager før luften over nedre Manhatten igjen var på et normalt nivå. Folk som oppholdt seg i området fikk skader på lungene, og hva som ble omtalt som «WTC-hoste».
Også i verdensrommet forskes det på ulmebranner i regi av NASA. Vektløshet gir en unik mulighet til å studere branner i en dimensjon. Dette er et viktig arbeid for å gjøre arbeidsdagen både om bord på den internasjonale romstasjonen og fremtidige romferder til blant annet Månen og Mars så sikre som mulig.
Zombie-branner i Arktis
Det finnes også noe som heter Zombie-branner som foregår i arktiske områder. Dette er branner som forsvinner fra ett sted, men overlever og dukker opp et annet sted senere. De går dypt ned under bakken, og forflytter seg bortover til et annet sted - og dukker opp til overflaten igjen på et senere tidspunkt.
Global oppvarming fører til at isen ved Arktis smelter. I tillegg øker temperaturen i disse områdene dobbelt så raskt som i andre strøk på jordkloden. Det er store lager av karbon i grunnen på Arktis, og ulmebranner her vil føre til store karbonutslipp til atmosfæren. Disse brannene er også svært vanskelig å slokke. Foreløpig har man ingen metoder for å håndtere dem.
Titanic
Det er også kommet nye teorier om at forliset til Titanic ble påvirket av en ulmebrann i kullbunkeren om bord som bidro til å destabilisere skipet. Når det traff isfjellet, mener enkelte at brannen bidro til at skipet sank raskere.
Slokkemetoder
FRIC-rapporten tar også for seg hvordan ulmebranner kan slokkes enten med vann, gass eller kveling eller nedkjøling, og de utfordringer de ulike metodene har.
FRIC skal jobbe videre med fenomenet ulmebranner også fremover.