Einar Melheim.

Vi har tidligere skrevet om at det er et problem at ikke alle sprinkleranlegg har tilbakeslagsventiler, og at det kan føre til at forurenset sprinklervann renner inn i drikkevannet. Det er også et problem at det finnes ikke finnes ventiler som både kan ivareta et rent drikkevann, og samtidig sørge for at sprinkleranlegget er operativt til enhver tid. At det ikke finnes en omforent løsning som ivaretar disse hensynene på en god nok måte, gjør at det er ulikheter i hva de forskjellige kommunene krever av løsninger. Dette har nå Norsk Vann grepet tak i, og er i en prosess for å sette i gang et prosjekt som har som mål å komme frem til en felles forståelse av krav til kategori på ventilene.

- Vi har akkurat avsluttet et forprosjekt. Nå er vi i dialog med Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Direktoratet for byggkvalitet, sprinklerbransjen i regi av Finans Norge og flere kommuner, sier Einar Melheim som er rådgiver hos Norsk Vann.

I januar vil beslutningen bli tatt om dette er noe man skal jobbe videre med. Hvis det blir besluttet at prosjektet skal igangsettes, blir første oppgave å kartlegge hva som er status rundt omkring i dag.

- Deretter skal vi forhåpentligvis få etablert et system som gjør at det blir en mer ensartet forståelse av krav til kategori på ventilene i alle kommuner. Da blir det noe håndfast for alle å forholde seg til, sier Melheim.

Usikkerhet om vannkvalitet i sprinkleranleggene

Det er mye usikkerhet rundt hvilken kvalitet det er på vannet som står i sprinkleranleggene.

- Mange vet ikke hvor lenge vannet har stått i rørene. Dess lenger vannet står stille i rørene, jo dårligere blir kvaliteten på det, sier Melheim.

Det er i tillegg mye usikkerhet rundt glykol.

- Mange leverandører vil ikke oppgi hva glykolblandingene inneholder av hensyn til forretningsmessige aspekter. Det skaper også mye usikkerhet rundt vannkvaliteten i sprinkleranleggene, sier Einar Melheim.

Eldre anlegg er problematiske

Det er spesielt gamle anlegg som er problemet.

- Mange av de eldre anleggene har ikke noen form for tilbakestrømningssikring. Kommunene har prøvetakingspunkt rundt omkring hvor de jevnlig tester drikkevannet. Men prøvetakingen er så sjeldent at de i liten grad vil kunne fange opp og stoppe spredningen av væsker som suges inn. Derfor vil testing ikke være mye til hjelp. Det er sikringen som må være på plass, og jevnlig funksjonstestes, sier Einar Melheim.