Dette er et leserinnlegg og meningene i innlegget er forfatterens egne.

Norsk brannvernforening (NBF) har ikke svart på henvendelser fra KOMBRA vedrørende databasene Ulme og Knitre til tross for gjentatte purringer. Henvendelsen gjaldt spørsmål om hvorfor ikke Brannvernforeningen har svart på et brev fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), som beskriver klare forventninger til mer åpenhet til databasen Ulme. Det ble også stilt spørsmål om hvorfor foreningen ikke åpner begge databasene for hele brannmiljøet. 

NBF har heller ikke tatt kontakt med meg, etter at artikkelen Hvorfor skal branner etterforskes og hvem skal ha tilgang til kunnskapen? ble publisert i Brennaktuelt 18. september. Artikkelen peker på den store betydningen databasene kan få for det brannforebyggende arbeidet, men retter et kritisk lys på NBF’s restriktive politikk når det gjelder tilgang. Store deler av brannmiljøet er utestengt fra å bruke databasene.

Styreformannen svarer

Da NBF ikke har svart på henvendelser fra KOMBRA etter gjentatte purringer, henvendte KOMBRA seg til styreleder i Brannvernforeningen, Lars Henrik Bøhler.

- Er det styrets politikk at Norsk brannvernforening ikke skal svare på spørsmål vedrørende databasene Knitre og Ulme?

- Brannvernforeningen har ved flere ulike konferanser og seminarer for relevante aktører holdt foredrag om databasene på forespørsel. Brannvernforeningen har også ved flere anledninger svart på spørsmål knyttet til våre databaser fra medier, og vist til disse svarene ved andre anledninger, svarer Lars Henrik Bøhler i en e-post til KOMBRA.

Videre skriver han at:

- Brannvernforeningen svarer naturligvis på brev og henvendelser fra våre samarbeidspartnere, og DiBK er intet unntak. Vi har ved administrerende direktør Rolf Søtorp svart på deres siste brev. Dette kunne således blitt avklart ved en telefon til Brannvernforeningen eller til DiBK.

- Som det fremgår av artikkelen har myndighetene klare forventninger om en atskillig større tilgang til databasene. DiBK skrev om sine forventninger til dette allerede i sitt tilsagnsbrev på kr. 300.000,- i 2020. DSB har også klare forventninger til dette i likhet med brannvernmiljøet ellers. Det har imidlertid skjedd svært lite. Hva vil du gjøre for at NBF skal gi en atskillig større tilgang til databasene?

- Databasen Knitre har som kjent en lang rekke brukere. Disse er profesjonelle etterforskere, som har fått tilgang i tråd med det som har vært det uttalte formålet for utvikling og bruk for denne databasen, sier Bøhler.

- Jeg har oppfattet at det er svært klare og tydelige kriterier for hvem som får tilgang. Når det gjelder databasen Ulme, så er denne under etablering. Der blir det lagt inn informasjon som allerede er offentlig tilgjengelig. Innholdet vil bli delt bredt med allmennheten av de som har tilgang i dag. Dette vil skje når det er lagt inn mange nok rapporter til at det kan gi et kvalifisert grunnlag for analyser og formidling. Jeg har tillit til at arbeidet som blir gjort på dette feltet er både grundig og av nødvendig kvalitet, avslutter Bøhler.

Har vi fått gode svar? 

Bøhler sier at Brannvernforeningen nå har svart på brevet fra DiBK. 

Bøhler svarer at Brannvernforeningen har redegjort for tilgangen til databasene Ulme og Knitre gjennom flere foredrag på konferanser. KOMBRA har vært tilstede på flere av disse. Etter KOMBRAs mening står fortsatt disse spørsmålene ubesvart:

- Helt konkret, hva er til hinder for at brannvernmiljøet skal få tilgang til Knitre som inneholder litteratur, brannårsaker og enkle branntekniske forsøk?

- Bøhler svarer at det er brannetterforskere som har tilgang til Knitre. At også brannforebyggere i brannvesenet m.fl. har tilgang, blir ikke nevnt. Hvorfor skal brannforebyggere i brannvesenet ha tilgang og ikke alle andre i det brannforebyggende miljøet?

- Hva er til hinder for at brannvernmiljøet skal få tilgang til Ulme? Kan ikke miljøet få tilgang til rådata og gjøre sine egne vurderinger?

Jeg bare lurer; Er det bare NBF som har de riktige svarene?

Tilbyr å tilbakebetale støtten fra DIBK

NBF sitt svar på DiBK sin henvendelse, kom dagen etter at KOMBRA første gang ba om svar fra NBF. De visste godt at KOMBRA var interessert svarbrevet. Slik at; «Hvorfor ettersendte ikke NBF brevet?»

I svarbrevet til DiBK, datert 12.september d.å., skriver NBF følgende:

«Det har aldri vært vår intensjon at Brannvernforeningen skal administrere eksterne brukere utover de som har vært bidragsytere til databasen. Per nå er det Brannvernforeningen, RISE/FRIC og DiBK som har tilgang.»

DiBK skriver derimot i sitt brev, datert 6. juni i år:

«DiBK bidro med delfinansiering til utvikling av erfaringsdatabasen Ulme med 300 000 kroner i 2020. I tilsagnsbrevet hadde direktoratet en forventning om at databasen skulle bli mest mulig tilgjengelig og åpen for alle.»

NBF foreslår riktignok å tilbakebetale bevilgningen på 300 000 kr. De skriver følgende: 

«I flere henvendelser fra saksbehandler hos dere, og slik vi tolker mottatt brev, forstår vi at DiBK nå ønsker en annen tilnærming enn det som var en del av dialogen og søknaden som utløste tilskudd fra dere. Dersom det er slik å forstå at DiBK ønsker å trekke tilbake sin støtte til databasen Ulme, så vil vi umiddelbart imøtekomme det.»

Underlig

KOMBRA mener at Brannvernforeningen opptrer noe underlig i denne saken. Min oppfatning er at de ønsker å besitte kunnskapen alene, og kun dele når og hva, i forhold til egne ønsker. Jeg antar at omdømmet til en så viktig og godt etablert forening som NBF, ville blitt enda bedre om de åpnet for at flere innen forebyggende brannvern får ta del i kunnskapen de besitter.

Jeg tror dette ville bidratt til et mer effektivt brannforebyggende arbeid som vil tjene samfunnet.

Brannvernforeningen har fått mulighet til et tilsvar og skriver følgende til Brennaktuelt: 

Brannvernforeningen har svart på de spørsmålene som fremkommer i leserinnlegget med forskjellige vinklinger en lang rekke ganger tidligere og over lang tid fra forfatteren av leserinnlegget.

Kriteriene for tilgang til Knitre fremgår av Knitre sin hjemmeside og Brannvernforeningen administrerer tilganger for over 600 brukere som tilhører miljøet av profesjonelle brannutredere som basen er laget for.

Ulme er under oppbygging og innholdet er offentlig tilgjengelige rapporter som vi ønsker å analysere videre sammen med DiBK og RISE. Innholdet vil bli bredt formidlet når databasen inneholder tilstrekkelig med offentlig tilgjengelige rapporter.

Vennlig hilsen Lars-Henrik Bøhler og Rolf Søtorp