Hvordan skal bygningstekniske forhold i forbindelse med en brann etterforskes?
Krav i riksadvokatens rundskriv
I riksadvokatens rundskriv datert 31.08.1973 med tittelen «Brann – etterforskning og behandling» punkt II andre avsnitt står følgende:
"For politiet er det selvsagt en primæroppgave å undersøke om straffbare handlinger er begått. For å bringe dette på det rene vil det i alminnelighet være nødvendig å få brannårsaken klarlagt. Det er imidlertid av den største viktighet at det foretas energisk taktisk etterforskning parallelt med undersøkelsene som settes i gang for å finne fram til brannårsaken. Etterforskningen må nemlig foretas ut fra et videre perspektiv, og ta sikte på å oppklare straffbare handlinger som kan stå i forbindelse med brannen."
Etter denne teksten nevnes det en rekke forhold bl.a. forseelser mot brannloven og bygningsloven, som det het den gang, og tilhørende forskrifter.
Mange rekkehus uten brannskiller
På 1970-tallet ble det bygd mange rekkehus i Norge. Flere rekkehus er bygget som kommunale boliger. De er oppført etter byggeforskrift av 1969. Forskriften krever bl.a. at det skal være branncellebegrensende konstruksjon (ofte B30) på loft opp til taktekkingen mellom hver leilighet.
I svært mange tilfeller mangler den branncellebegrensende konstruksjonen på loftet. Dette medfører ofte totalskade for hele rekkehuset. Som følge av brudd på bygningsforskriftene mister mange beboere alt de eier i tillegg til at de blir utsatt for en traumatisk opplevelse. Det har vist seg at flere av beboerne i kommunale boliger ikke har innboforsikring.
Krav om utbedring
Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn kom i 1990. I denne kreves det at eldre bygningsmasse skal oppgraderes til brannsikkerhetsnivået i byggeforskrift av 1985. Forskriften har blitt revidert en rekke ganger med varierende titler, men kravet om oppgradering har stått der siden 1990. Er det ikke mulig å bygge branncellebegrensende konstruksjoner på loftet, skal det gjennomføres kompenserende tiltak.
Dette er to brudd på forskrifter, men det får ingen konsekvenser for eieren av bygget.
Det brenner stadig i kommunale rekkehusleiligheter der resultatet blir totalskade. Undertegnedes erfaringer gjennom mange år, og undersøkelser som er utført av KOMBRA, viser at brudd på bygningstekniske forhold sjeldent blir etterforsket. Ofte er det to brudd. Et brudd på byggeforskrifter og et brudd for oppgradering. Administrerende direktør i Norsk brannvernforening Rolf Søtorp, er kritisk til dette, der han i forbindelse med en brann i kommunale leiligheter i Lyngdal i 2016 uttaler følgende til avisen Lister24:
«Jeg er kritisk til at Lyngdal kommune slapp straff etter en brann i kommunale leiligheter i Lyngdal.»
Spørsmål til riksadvokaten
- Hvordan kan etterforskning av branner henlegges som følge av manglende kapasitet?KOMBRA har stilt riksadvokaten følgende to spørsmål:
- Hvordan mener riksadvokaten at bygningstekniske forhold som medførte at brannen ble stor skal etterforskes og straffeforfølges?
- Hvordan hjemler påtalemakten at branner henlegges uten etterforskning som følge av kapasitetsproblemer?
På begge spørsmålene svarer Riksadvokaten at man ikke har tid til å svare da dette vil kreve en del undersøkelser for å få et riktig og etterrettelig grunnlag for å svare.
Krav i forskrift
Påtaleinstruksen er en forskrift med bestemmelser om hvordan etterforskning m.m. skal utføres. I påtaleinstruksen § 7-4 femte avsnitt står det bl.a. følgende:
«Ved brann skal det foretas etterforsking om årsaken selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbart forhold.»
Undersøkelser som KOMBRA har gjennomført viser at mange branner ikke blir etterforsket. De blir henlagt på grunn av kapasitetsproblemer selv om bestemmelsen i påtaleinstruksen ikke gir hjemmel for dette.
Kommentar:
KOMBRA mener at spørsmålene som er stilt Riksadvokaten er svært viktig å få svar på. Det er viktig for fagmiljøet å få vite hva man skal forholde seg til og det er viktig for den som blir rammet av brann.
Påtaleinstruksen gir et direkte krav om at branner skal etterforskes. Det åpnes overhodet ikke for å henlegge etterforskningen av kapasitetsmessige hensyn. Den brannlidte og samfunnet har krav på at brannen skal etterforskes. Mangel på etterforskning kan gi problemer med forsikring og det kan gå svært ufordelaktige rykter om brannårsaken i lokalmiljøet.
I en akuttsituasjon der man i en kortere periode mangler etterforskere grunnet f.eks. sykdom, kan man skjønne at noen branner må henlegges. Det er rett og slett ikke mulig å få det til. Dette bør imidlertid være unntaket. Når påtalemakten henlegger brannsaker over lengre tid grunnet manglende kapasitet, er det grunn til å spørre om påtalemakten tar seg til rette.
At etterforskningen av bygningstekniske forhold kan påvise at eieren av bygget har forsømt seg, vil kunne få store konsekvenser for krav om erstatning for den brannlidte og avkortning fra forsikring.
KOMBRA mener at riksadvokatens svar er for lettvint og ikke akseptabelt. Det er faktisk et fagmiljøet bestående av flere tusen personer som vil ha svar på disse spørsmålene i tillegg til de brannlidte. KOMBRA håper at et evt. nytt rundskriv om brannetterforskning vil gi klare svar.
- Thor Kr. Adolfsen, KOMBRA AS