Kommunene har etter forskrift om håndtering av farlig stoff, hjemmel til å føre tilsyn med anlegg som håndterer farlig stoff. Normalt er det brannvesenet som utfører tilsyn på vegne av kommunene. For å følge opp at kravene i forskriften overholdes, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), i samarbeid med landets brannvesener, gjennomført årlige tilsynsaksjoner med farlig stoff siden 2012. Tilsynsaksjonene initieres og organiseres av DSB, og brannvesenet gjennomfører tilsynene.
På Brannvesenkonferansen 16. mars d.å. holdt Seksjonssjef Brit Skadberg i seksjon for kjemikaliesikkerhet hos DSB, foredrag om Tilsynsaksjonen farlig stoff 2021, med spesielt fokus på ammoniumnitrat og kjeleanlegg.
Hun innledet med å forklare hensikten med tilsynet som i grunn er enkel:
1. Å forebygge ulykker med farlig stoff.
2. Å sjekke om virksomhetene etterlever reglene.
- Med mange tusen anlegg må man prioritere å vite hva man gjør basert på risiko, innleder Skadberg.
- Vi trenger hjelp og vi trenger hverandre i det forebyggende arbeidet, fortsetter hun.
- Det er mange anlegg DSB skal rekke å sjekke, og brannvesenet er en stor ressurs i dette arbeidet.
En nasjonal katastrofe
- Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til høsten 2020 der havnen i Beirut gikk i luften, forteller Skadberg.
Årsaken til eksplosjonen var at 2750 tonn ammoniumnitrat som var lagret der, forårsaket en enorm eksplosjon på grunn av en brann. Minst 170 mennesker ble drept og minst 6000 skadet. Skadberg påpeker hvor viktig riktig lagring av ammoniumnitrat er.
Lignende hendelser kan også skje, og har skjedd i Norge. Hun refererer til eksplosjonsulykken i Drevja i Vefsn kommune i 2013. Bilen som ble brukt for å sprenge ut på et industriområde var lastet med 13 tonn ammonium. En brann i motorrommet på bilen spredte seg til lasten, som igjen førte til en voldsom eksplosjon der blant annet bilen ble tilintetgjort.
Hva er ammoniumnitrat?
Ammoniumnitrat er et kjemisk stoff som er strengt regulert. Både på grunn av eksplosjonsfaren men også fordi det kan brukes i hjemmelagde bomber. De siste årene er det stilt strenge krav til sikring av stoffet. Bombingen av regjeringskvartalet den 22. juli i 2011 var laget av ammoniumnitratgjødsel, og er et eksempel på hvor utrolig galt det kan gå hvis dette stoffet kommer på avveie.
I Norge brukes stoffet hovedsakelig i gjødsel og produksjon av eksplosiver.
Skadberg rekker ut en hånd til brannvesenet om at de henvender seg til DSB med alle slags bekymringer, at de fortsetter å stille DSB spørsmål og melde i fra, samt å sende bekymringsmeldinger med mer.
- Brannvesenets henvendelser fører til at DSB prioriterer dette temaet, understreker seksjonssjefen.
Hva med kjeleanlegg?
- Når det kommer til eksplosjoner i kjeleanlegg, kan resultatet bli fatalt, sier Skadberg.
Hun sier videre at alvorlige hendelser er sjeldne men at de kan ha et helt enormt skadepotensiale. DSB ønsker økt fokus på dette. Det er i dag registrert 367 kjeleanlegg, men DSB mistenker at det finnes flere enn dette.
- Mangelfulle driftsrutiner, korrosjon og kjelbelegg er stort sett årsaken til ulykkene, forklarer Skadberg.
Hun nevner eksplosjonen på Dale fabrikker i 1993, der en varmtvannsbereder på 100 kubikk eksploderte. Et annet eksempel er Metallco Aluminium på Raufoss der det i 2017 skjedde en vanndampeksplosjon.
- Oppsummert er brannvesenets bidrag inn i tilsynssaksjonen essensiell for å forebygge ulykker.
Hun avslutter med å si at hun verdsetter samarbeidet med brannvesenet høyt.
Veiledninger og sjekklister kommer
DSB er i gang med å utarbeide veiledninger og sjekklister med utfyllende informasjon, som brannvesenet kan bruke under gjennomføring av tilsynene. Veiledninger og sjekklister er planlagt ferdigstilt primo mai 2021. Rapportering av resultater fra tilsynene gjøres via elektronisk skjema, som gjøres tilgjengelig fra samme tidspunkt.