Selv om dette lenge har vært en utfordring, har det ikke vært noe sentralt tema i bransjen. Blant annet har ikke sikring mot forurensning av drikkevann i form av tilbakestrømning vært noe stort tema i sprinklerregelverkene.

Veiledning til byggteknisk forskrift (VTEK17) henviser til standarden NS-EN 1717 Beskyttelse mot forurensning av drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre forurensning ved tilbakestrømning og VA/Miljø-blad nr. 61. Standarden beskriver hvordan tilbakestrømningsbeskyttelse skal utføres på et generelt grunnlag, mens VA/Miljø-blad nr. 61 angir mer konkrete løsninger og eksempler.

VA/Miljø-blad nr. 61 plasserer sprinkleranlegg - både de med og uten tilsetningsstoffer som frostvæske, inn under såkalt væskekategori 3. Dette er væsker som utgjør en viss helsefare fordi den inneholder helseskadelige stoffer (se faktaboks). Sprinkleranlegg skal derfor beskyttes med kategori 3-sikringstiltak. Noe av problemet er at i praksis kan ikke denne typen sikring benyttes fordi det ikke finnes tilbakeslagsventiler i riktig dimensjon. Derfor benytter man sikringstiltak i en kategori lavere eller høyere – altså kategori 2 (EA-tilbakeslagsventil) eller kategori 4 (BA-tilbakeslagsventil).

Masteroppgave satte temaet på dagsorden

Men nå skjer det spennende ting på området. Det ble levert inn en interessant masteroppgave om temaet ved Høgskolen på Vestlandet i mai, og denne oppgaven satte temaet på dagsorden. Oppgaven førte til at Norsk Vann nå jobber med et prosjekt som forhåpentligvis skal munne ut i en felles løsning som vil ivareta begge hensyn. Vi kommer tilbake med en egen sak om dette arbeidet om ikke veldig mange dager.

Når det gjelder masteroppgaven, ble den skrevet av Sindre Fosnes som til daglig er kontrollingeniør hos Kontroll & Rådgivning AS. Han har sett på hva slags potensiell trussel påkobling av sprinkleranlegg på vannforsyningsnettet utgjør for drikkevannet, og hvordan tilbakeslagssikring påvirker brannsikkerheten.

I sprinklerbransjen virker det å være en generell oppfatning om at kategori 4-tilbakeslagsventiler ikke tilfredsstiller brannsikkerheten. Man frykter for driftssikkerheten til sprinkleranlegget i form av stort trykktap og gjengroing av det finmaskede filteret i forkant av kategori 4-ventilen. Fosnes skriver at de som jobber med vannforsyning og drikkevannskvalitet ikke virker ikke å dele samme bekymring.

Sindre Fosnes skriver at økt fokus på tilbakeslagssikring i nyere tid har medført økt omfang av tilbakeslagsventiler. De ulike kommunene praktiserer kravene forskjellig. Dette kommer av at det ikke foreligger en omforent løsning som alle kan akseptere.

Vannprøver viser helseskadelige stoffer

Masteroppgaven ønsker å være et bidrag i denne diskusjonen om fremtidige beslutningsprosesser rundt valg av tilbakestrømningsbeskyttelse for sprinkleranlegg. I tillegg til å peke på teoretiske utfordringer, har Sindre Fosnes derfor også gjennomført praktiske forsøk i form av vannprøver fra ti sprinkleranlegg for å kartlegge innholdsstoffene i sprinklervann. Han har blant annet målt verdiene av bly, jern, mangan, kimtall, pH-nivå og legionella. I tillegg har han observert om vannet generelt har unormal farge og lukt.

Resultatene fra vannprøvene viser at drikkevannsforskriftens grenseverdi/tiltaksgrense overskrides for parameteren bly i tre av ti vannprøver. For jern overskrides grensen i alle vannprøver, mens det for mangan overskrides for ni av ti sprinkleranlegg. For parameterne kimtall og pH, er det kun en av vannprøvene som har verdier over grenseverdi/tiltaksgrense. Unormal farge og lukt ble også observert under prøvetaking av vannprøvene. Legionella ble ikke påvist i noen av vannprøvene, skriver han.

Jern og bly størst fare ved tilbakeslag

Han konkluderer med at det trolig vil være parameterne jern og bly som utgjør størst fare ved tilbakeslag. Han skriver at denne faren må ses i sammenheng med den lave sannsynligheten for at mennesker kan bli utsatt for slike konsentrerte mengder som er benyttet i helserisikoanalysen, og ukritisk drikke vannet uten å reagere på endret farge, smak og lukt. Det er likevel en viss sannsynlighet for uheldige helseeffekter. Derfor er det et behov for en tilbakestrømningsbeskyttelse som ivaretar drikkevannskvaliteten.

Nye løsninger nødvendig

Fosnes konkluderer med at oppgavens funn viser at det trengs nye løsninger som tilfredsstiller både drikkevannskvalitet og brannsikkerhet. Han foreslår tre alternativer som mulige forbedringer av dagens løsninger:

  1. EA-tilbakeslagsventil og grovsil med spylefunksjon/tømmeventil.
  2. Dobbel EA-tilbakeslagsventil og grovsil med spylefunksjon/tømmeventil.
  3. Oppgradere dagens BA-tilbakeslagsventiler med tanke på å minimere trykktap eller importere fra utenlandske produsenter. I slike tilfeller må det også installeres grovsil med spylefunksjon/tømmeventil oppstrøms ventilen.

Alle løsningene forutsetter innvendig montering i sprinklersentral. Felles for de tre alternativene er at eventuelle frostvæskefylte endeanlegg i tillegg bør utstyres med en enkel EA-tilbakeslagsventil plassert oppstrøms påfylling av frostvæske på selve endeanlegget. Alternativ 1 og 2 anbefales fremfor alternativ 3, fordi trykktapet vil være lavere over disse tilbakeslagsventil-løsningene, samt at de vil være enklere å montere, etterse, vedlikeholde og kontrollere korrekt.

Link til masteroppgaven:

.