igeDet er Politihøgskolen som har ansvaret for den formelle utdannelsen i brannetterforskning. Studiet heter «Kriminalteknisk etterforskning - modul 2C brannetterforskning». Studiet har en teoretisk del og en praktisk del der studentene får etterforsket reelle branner. Leder ved Seksjonen for brann, kjemi og dokumenter i Kripos, Håvard Arntzen uttaler følgende:
God brannstatistikk er det viktigste verktøyet vi har for å drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid.
- Studiet er den viktigste utdannelsen for en brannetterforsker i Norge. Studiet er åpent for ansatte i brannvesenet og DLE (Det lokale eltilsyn) som arbeider med brannetterforskning.
- Skolen forsøker å spleise sammen personer fra samme distrikt slik at man i tillegg til det rent kriminaltekniske, også får trene på samarbeid og samhandling. Fra og med 2012 til og med 2018 har 99 studenter gjennomført studiet. Det har pr. dags dato ikke vært gjennomført studier etter 2018 – det er fire år siden!
- Riktignok har vi hatt covid, men den har ikke vart i fire år, sier Arntzen.
Vanlige folk
Brannetterforskere er som folk flest – noen bytter jobb, noen blir pensjonister, noen blir langtidssykemeldte og noen dør. Dette betyr at kompetansen i det kriminaltekniske miljøet når det gjelder brannetterforskning, tynnes ut. Enkle beregninger viser at det kriminaltekniske miljøet har mistet ca. 100 etterforskere i løpet av perioden 2018 til 2022 (politi, brannvesen og DLE). De fikk ikke muligheten til å ta del i den formelle utdannelsen.
Kripos arrangerer årlig en konferanse for kriminalteknikere og har et 15 timers årlig studie for yrkesgruppen. Kriminalteknikk er et svært stort tema. Brann blir derfor en liten del av denne interne opplæringen.
DLE arrangerer en obligatorisk konferanse for ansatte i DLE som deltar i brannetterforskning. DSB arrangerer kurs i brannetterforskning for elektrofagfolk.
Det er selvfølgelig veldig bra at det undervises i elektrodelen av brannetterforskningen, men faget inneholder mye mer.
Statistikk
Gjennom tidligere artikler har KOMBRA grundig dokumentert at politiet ikke har rapportert inn brannårsaker til DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) slik de er pliktige til. Etter at jeg tok opp dette med Politidirektoratet har det blitt en betydelig bedring selv om det ser ut til å være lenge igjen til et tilfredsstillende resultat. Politidirektoratet har lovet å følge opp for å bedre forholdene.
Et stort antall branner kommer fortsatt ut med ukjent årsak etter at politiet har etterforsket og det mangler fremdeles mye rapportering. I perioden mars, april og mai 2022 var ukjent årsak for alle boligbranner 64 prosent. Her er det lagt sammen de brannene som politiet har konkludert med «ukjent årsak» og de brannene som ikke er rapportert inn fra politiet til DSB. Det er jo alle disse brannene vi ikke kjenner årsaken til. Det er gått fire måneder siden mars, hvilket betyr at statistikken er relativt oppdatert. Mindre endringer vil komme etter hvert som tiden går. Statistikken vil variere noe med årstidene.
Avdelingsdirektør Johan Marius Ly i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har tidligere uttalt dette:
- God brannstatistikk er det viktigste verktøyet vi har for å drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid.
Ut fra dette blir det et tankekors at både DSB og Politidirektoratet har prioritert etterforskning og innrapportering så dårlig gjennom mange år. Jeg håper arbeidet i fremtiden vil vise mer konkrete resultater slik at statistikken – som er det viktigste verktøyet – kan brukes til noe fornuftig.
Rettssikkerhet satt på prøve
En brannsakkyndig er en person som skal vurdere fare for tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom ved brann. En brannsakkyndig er derfor en sentral person i en rettssak da dommernes avgjørelser ofte hviler på uttalelsene fra disse. Norge har ingen formelle krav til utdannelse for brannsakkyndige og det mangler formelle dokumenter om hvordan rapporter osv. skal utformes. Kripos er tydelig bekymret for situasjonen. I brevet til riksadvokaten datert i 2017 står det følgende:
"Dersom den brannsakkyndige ikke har tilstrekkelig kompetanse, er det fare for at avgjørelser tas på feil grunnlag."
Kripos har også erfart at brannsakkyndige har fått mandat, eller selv utvidet sitt mandat, til også å gjelde arnestedfastsettelse og brannårsak. Dette til tross at vedkommende ikke innehar kompetanse på teknisk brannetterforskning.
Kripos foreslår følgende tiltak:
- en mer spesifikk oversikt hvilken kompetanse en brannsakkyndig bør inneha
- krav til enhetlig dokumentasjonsform (guideline, rapportoppsett og konklusjonsgrader)
- en oversikt over hvem som kan være brannsakkyndig
Riksadvokaten svarer på brevet fra Kripos og ber om at det avholdes et seminar for belyse forhold som:
- Hva bør omfattes av den brannsakkyndiges oppdrag?
- Hvilke krav bør stilles til brannsakkyndiges kompetanse?
- Bør det utarbeides standarder for brannsakkyndig arbeid?
Kripos arrangerte seminar i oktober 2018. Det deltok over 50 personer fra politi og andre deler av miljøet. Etter dette har det ikke skjedd noen ting. Riksadvokaten bekrefter at det ikke er tatt noen beslutninger i saken.
Sluttkommentar
Brannetterforskningen i Norge lider av mange svakheter. Dette rammer fagmiljøet med manglende statistikk og kompetanse, men det rammer også de som blir utsatt for brann. Kommer det noen og etterforsker brannen hjemme hos meg? Om ikke – vil rykteflommen gå i bygda eller nabolaget? Om det kommer noen og etterforsker – hvilken kompetanse har de og hvilken dokumentasjon etterlater de seg?
Dersom brannen ikke er skikkelig etterforsket, vil kanskje forsikring engasjere seg i saken. Om de kommer frem til at jeg kanskje har tent på brannen selv, står jeg i en vanskelig situasjon. Jeg mangler en profesjonell etterforskning fra en uavhengig instans, som er politiet. For å få utbetalt forsikringspengene må jeg selv kjøre sak mot forsikringsselskapet for å bevise at jeg ikke tente på. Har jeg penger og mental styrke til å gjennomføre dette?
Etter mitt syn lider brannetterforskningen i Norge av mange og alvorlige svakheter fordi riksadvokaten er svært passiv. Eldgamle rundskriv og henvendelser fra Kripos som ikke tas alvorlig er noe av forklaringen. Riksadvokaten gjør rett og slett ikke jobben sin. Jeg er fullstendig klar over at etterforskningen prioriterer bl.a. seksualforbrytelser, vold i nære relasjoner og organisert kriminalitet. Detter er viktige temaer å følge opp, men må brannetterforskningen som følge av dette, forsvinne helt?
Kilder:
Offentlige dokumenter og statistikk.
Intervjuer gjort på e-post med en rekke instanser innen brannetterforskning som er publisert i tidligere artikler.
Undersøkelse gjort i KOMBRA AS sin regi.
Brev og e-poster fra KOMBRA AS til en rekke offentlige instanser.
Kvalitetssikring: Alle fakta er basert på offentlige brev, dokumenter og statistikk samt intervjuer gjort tidligere på e-post der partene har kommet godt til orde. Dette er en kommentarartikkel med mye fakta. Partene har tidligere kommentert dette. Det er derfor ikke nødvendig å slippe dem til en gang til.
Deler av innlegget er forfatterens egne meninger og refleksjoner.