- Dette er en brann vi lenge har fryktet, sier Hugo Haug som er styreleder i Brannfaglig Fellesorganisasjon.
Hadde dette skjedd i et innebygd anlegg under terrengnivå eller i et mer tettbygd område, kunne konsekvensene vært langt mer alvorlige.
- Anlegget på Sola lå fritt til, og hadde ikke så mye annen bebyggelse tett på. Brann i et underjordisk garasjeanlegg i tettbygd strøk vil kunne få langt større skader og mer alvorlige konsekvenser enn vi så i går, sier Haug.
Da ville det blant annet være problematisk å få ventilert ut varme og røyk fra brannrommet. En brann i et underjordisk parkeringsanlegg vil derfor kunne spre seg raskere og til flere områder enn hva som skjedde i går.
Ikke krav til sprinkleranlegg
Parkeringshuset på Sola var ikke sprinklet. Det er heller ikke krav til sprinkleranlegg i åpne parkeringshus i teknisk forskrift til plan og bygningsloven fra 2017 (TEK 17). I lukkede parkeringshus er det strengere krav til hvor store arealer man kan ha før man må sprinkle dem. Da kan man velge mellom ulike tiltak som vil begrense et branntilløp. Det kan være sprinkleranlegg, seksjonering og brannalarmanlegg. Om man velger sprinkleranlegg, så kan man har større åpne arealer enn om man velger å ikke sprinkle. Så store og åpne arealer som mulig er ønskelig i mange parkeringskjellere i boligblokker hvor plassen i utgangspunktet er begrenset. Derfor er de fleste parkeringskjellere i slike bygg sprinklet. Men situasjonen er en annen for åpne parkeringshus. Da er det få krav, og da kan det skje som skjedde på Sola.
Brannsjef i Rogaland brann- og redningsvesen Nils-Erik Haagenrud uttalte til media i forbindelse med innsatsen at et sprinkleranlegg ville kunne ha slått ned branntilløpet på et tidlig tidspunkt, og forhindret storbrannen som oppsto.
- Det er gjerne slik når man bygger denne type parkeringshus, eller andre typer bygg for den saks skyld, så legger man seg på det som er minimumskravet for brannsikring. Her er det ikke krav til verken automatiske brannalarmanlegg eller slokkeanlegg. Men selv om det er bygget etter lovens krav, så får det altså disse dramatiske konsekvensene på materiell og miljø som vi ser her, sier Hugo Haug.
Et annet problem når det gjelder å installere sprinkleranlegg på et åpent parkeringshus som det på Sola, er utfordringer med frost på vinteren.
- Det er ikke uvanlig med glykol/frostvæske på frostutsatte deler av et sprinkleranlegg, men ikke på så store anlegg som her. Ved kuldegrader kan selv tørranlegg være krevende i et vinterland som Norge, sier Hugo Haug.
Ønsker endring i regelverket
I henhold til byggeforskriftene kan man altså bygge parkeringshus uten sprinkleranlegg, automatisk brannalarm, uten røykventilasjon/kontroll og med lav brannmotstand på bærende konstruksjoner som tillater kollaps etter 15 minutter.
- Dette er løsninger som har vært gjeldende i norsk byggeforskrift i flere tiår og det er svært mange parkeringshus rundt om i Norge som er bygget slik, sier Håkon Winterseth som er styremedlem i BFO og faglig leder for Firesafe Consulting.
BFO ønsker nå å utfordre myndighetene.
- Vår konklusjon basert på det vi vet i dag, er at parkeringshuset etter all sannsynlighet er korrekt oppført etter norske byggeregler. Men at disse byggereglene antakelig ikke gir ett sikkerhetsnivå som er i tråd med samfunnets forventninger til denne typen byggverk. Dette er ikke en sak for eller imot elbiler, men en sak for de ansvarlige myndigheter og politisk ledelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Disse må vurdere om byggereglene må endres slik at de gir ett tilfredsstillende sikkerhetsnivå også for parkeringshus som oppføres, sier Haug og Winterseth.
DiBK: For tidlig å slå fast om regler bør endres
Direktoratet for byggkvalitet sier til Bygg.no at det er for tidlig å konkludere om tiden er moden for regelendringer.
- Dagens krav til brannsikkerhet i bygg skal først og fremst hindre personskader og tap av menneskeliv. Dette gjelder også for brannsikkerhet i parkeringshus. Regelverket skal sikre at det finnes tilfredsstillende rømningsveier og gi nødvendig tid til rømning slik at folk kan komme seg i sikkerhet dersom det oppstår brann. Byggeier kan velge å ha høyere brannsikkerhet for å ivareta materielle verdier i bygget, sier avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen til Byggeindustrien.
- I brannen på Sola ble det ingen personskader, men store materielle skader. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med at dagens regelverk bør endres. Direktoratet for byggkvalitet vil sammen med DSB evaluere brannen på Sola. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor denne brannen ble så omfattende for å vurdere om dagens regelverk er godt nok, sier hun.
Brannårsaken
Politiet sier at brannen startet i en Opel Zafira 2005-modell. Til å begynne med var det mange som spekulerte i om det var en elbil. Men om det hadde vært en elbil, hva vil det ha å si både for brannutviklingen og slokkearbeidet? RISE Fire Research har tidligere sett på branner i elbiler, og konklusjonen var at det ikke er større sannsynlighet for at det skal begynne å brenne i en elbil enn i en diesel- eller bensinbil. Om det kun er inventaret i en elbil som brenner – og ikke selve batteriet – så vil slokkearbeidet på en elbil være det samme som en diesel- eller bensinbil. Om batteriet i en elbil tar fyr, og vi får såkalt thermal runaway som betyr at temperaturen i battericellene er så høye at de underholder brannen selv, så vil det være vanskelig for brannvesenet og slokke den. Forsøk har vist at en slik brann også brenner under vann. Dette vil også skape problemer fordi temperaturen i den brennende bilen vil være høy lenge, og dette kan føre til raskere og mer omfattende spredning av brannen.
I går så vi også at brannvesenet ikke kunne nærme seg brannen av frykt for at bygningskonstruksjonen skulle rase sammen. Dette vil være tilfellet i alle branner som avgir mye varme over lang tid.
- En brann i en elbil som går til thermal runaway vil bli mer intens enn brann i en diesel- eller bensinbil, og det vil komplisere slokkearbeidet, sier Hugo Haug.
Eldre biler brenner oftere
Selv om det ikke er grunnlag for å si at elbiler er mer brannfarlige enn diesel- og bensinbiler, så viser erfaringen med diesel- og bensinbiler at jo eldre bilen er, jo større er sannsynligheten er det for at det kan oppstå brann i den. Foreløpig er elbilene her til lands ganske nye. Men brannfaren vil øke i takt med bilenes alder.
- Om noen år vil det være overvekt av eldre elbiler i parkeringshusene, og dette vil påvirke brannfaren tilsvarende, sier Hugo
Bygget må trolig rives
Deler av bygget har rast sammen, og i skrivende stund er ikke skadeomfanget avklart.
- Dette er et bygg med bærende stål- og betongkonstruksjoner, og jeg tror ikke man vil ta sjansen på å gjenbruke noe av det etter en slik brann som vi var vitne til. Derfor må det nok uansett rives og bygges opp på nytt fra grunnen av, sier Hugo Haug.
Avinor vil undersøke samtlige parkeringshus
Etter storbrannen i parkeringshuset på Sola, vil Avinor både evaluere hva som skjedde på Sola og undersøke alle de andre parkeringshusene på flyplassene rundt omkring i landet.
- Brannen i p-huset på Sola er en svært alvorlig hendelse, men jeg ønsker å berømme innsatsen som ble utført i forbindelse med slukningsarbeidet. Passasjerer og andre berørte har også blitt godt ivaretatt. I likhet med mange andre er jeg overrasket over at brannen fikk et så stort omfang, men nå er det viktig å ta læring av situasjonen, sier konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen i en pressemelding.
Avinor samarbeider med lokalt politi i Stavanger rundt deres etterforskning av brannen og hvordan den oppstod. I tillegg har Avinor satt i gang et arbeid for å undersøke og evaluere hendelsen, og lære av storbrannen.
Evalueringen vil også innebære en full gjennomgang av bygningsmassen, både på Stavanger lufthavns p-områder, men også for øvrige p-hus ved andre lufthavner.
- Vi bygger alltid i henhold til gjeldende forskrifter og strenge krav, og dette vil bli en del av evalueringen, avslutter Falk-Petersen.