NKF er en ideell organisasjon av, og for, norske kommunalteknikere. Foreningen har over 500 virksomhetsmedlemmer, og 400 av dem er kommuner. NKF ønsker å legge forholdene til rette for at man kan dele kunnskap og skape relasjoner på tvers av kommunegrenser. Over 900 kommunale enheter er aktive i foreningens nettverk for byggesak, bygg og eiendom, plan og miljø og veg og trafikk.
Brannforebygging
Men NKF har foreløpig ikke jobbet mye med fagområdet brannforebygging. Derfor ble det iverksatt et initiativ for å bygge opp nettverk blant ansatte i brannvesenet for to år siden. Etter en litt forsiktig start, har dette arbeidet nå fått en ny giv. Blant annet var det kick-off-møte i Finnmarks-nettverket i slutten av mars. På grunn av de møterestriksjonene som gjelder nå, ble samlingen gjennomført som nettmøte.
Brannsjef i Lebesby brann og redning, Frank Olav Pettersen var en av deltakerne på møtet. Han sa i en artikkel som ligger ute på NKF sine sider at det er viktig at fagfolk samles.
Rune Aale-Hansen som er administrerende direktør i NKF deltok også på oppstartsmøtet for Finnmarks-nettverket. Han peker på verdien av en faglig møteplass der man kan diskutere faglige problemstillinger og løsninger.
- Brann og redning er spredt utover i hele landet. Med NKFs forebyggende nettverk forener vi kunnskap og mange dyktige folk i hvert brannvesen for felles sak. Nettverkene skal være faglige møteplasser for erfaringsutveksling og samarbeid om videreutvikling av denne kommunaltekniske tjenesten. Dette er i tråd med vår visjon om kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Det viser seg også innen brannforebygging at selv mellom nabokommuner er det ulike systemer og rutiner som brukes. Mye forebygging av brann handler for eksempel om forskjellig type tilsyn som innebærer ulik grad av skjønnsvurdering. Dette er det nyttig å kunne diskutere med kollegaer fra andre kommuner, sier han.
Viktig med nettverk
Det er Jan Tore Dilling som er nettverkssekretær for de brannforebyggende nettverkene i regi av NKF. Han har vært med i dette arbeidet siden starten i 2018, og har sett to nettverk se dagens lys. Til daglig er Dilling leder av selskapet For sikkerhets skyld som leverer brannforebyggende kurs til private og offentlige aktører. Blant annet underviser han på flere av Brannskolens kurs. Jan Tore Dilling har selv fartstid fra brannvesenet, og har også jobbet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Dilling mener det er nyttig for kommunene å møte hverandre. Det er store forskjeller i hvordan kommunene løser oppgavene, og de har mye å lære av hverandre.
- Brannvesenets forebyggende oppgaver har et stort spenn i kunnskaps- og ferdighetsbehov. Brannforebyggeren skal kunne dekke mange spesifikke fagområder. I de største brannvesenene har man ressurser til å ansette spisskompetanse. Der har man jurister, informasjonsmedarbeidere, pedagoger, sykepleiere, branningeniører og bygningsingeniører. I brannvesen flest derimot, må noen få personer inneha alle disse rollene selv. Et nettverk vil være et godt sted å lære av andre, og kunne bli tryggere i de oppgavene brannforebyggeren er satt til å gjøre. Trygge brannforebyggere gir trygge lokalsamfunn. Det å dele kunnskap og erfaring gjør at man tenker mer kreativt, og kommer frem til bedre løsninger enn om man skal jobbe alene, sier Dilling.
I tillegg til nettverket i Finnmark som ble lansert i slutten av mars, er det opprettet et nettverk for brannforebygging i Sogn. Torill Anita Segtnan er leder for brannforebyggende avdeling i Sogn brann og redning IKS, og hun mener det er verdi i det å være sammen med kolleger på tvers av kommunegrensene.
- NKF sitt brannforebyggende nettverk vil over tid heve kvaliteten på det forebyggende arbeidet vårt. Det vi ikke klarer hver og en, det klarer vi sammen, sier hun på nettsidene til NKF.
Videre arbeid
Rune Aale-Hansen mener det er et stort potensial for kunnskapsdeling kommunene imellom, og ser frem til det videre arbeidet med etablering av nettverk for brannforebygging.
- Før sommeren håper vi også på å få gjennomført et møte i Hålogaland. I disse tider med hjemmekontor er det lett å legge til rette for korte og spissede videomøter. Vi skal derfor klare å gjennomføre introduksjonsmøter eller oppstartsmøter i flere regioner og fylker enn dette, dersom man ønsker det, sier han.
- Tror du det at vi nå har blitt tvunget til å bruke nettmøter kan bidra til at flere av nettverksmøtene i fremtiden kan bli arrangert digitalt – og at dette kan gjøre det lettere for personell i brannvesenet å bli med i et brannforebyggende nettverk?
- Svaret er ja. Når man først erfarer hvor praktisk disse nettmøtene er, vil nok flere lettere kunne delta. Samtidig skal vi ikke undervurdere verdien av å treffes fysisk av og til - det har en egen verdi som ikke helt kan erstattes av en skjerm, sier Rune Aale-Hansen.
Det er ansatte i brannvesenet som kan være med i de brannforebyggende nettverkene. Når de blir med i et nettverk forplikter de seg til å delta på to møter i nettverket i året. NKF vil bistå og følge opp nettverkene hele veien.
Allerede nå har de som har dannet et nettverk fått nyte godt av andre nettverk sin erfaring og kunnskap.
- I forbindelse med etableringen av nettverket i Finnmark, fikk de se på innspill og temaer nettverket i Sogn jobber med blant annet når det gjelder metoder for å gjennomføre tilsyn i særskilte brannobjekter også i korona-tider. Mange har lagt tilsynsvirksomheten til side inntil videre, men det finnes måter å følge opp bygningseiere også nå. Og dette er erfaringer som Sogn har gjort seg, og som Finnmark nå får lære av. Sogn fikk også tilgang på en ROS-analyse for beredskapshåndtering i korona-situasjonen som brannsjefen i Lebesby har utarbeidet. Dette er gode eksempler på hvordan viktig kunnskap og erfaring kan deles, og at arbeidet innenfor nettverkene når mye lenger ut enn det som i utgangspunktet var målsetningen, sier Jan Tor Dilling.
Tverrfaglige nettverk
I tillegg til at de brannforebyggende nettverkene i hele landet utveksler erfaringer og kunnskap på tvers av regionene, så håper Jan Tore Dilling at det på sikt kan opprettes nettverk i NKF-regi også mellom de ulike fagforaene.
- For eksempel at de brannforebyggende nettverkene jobber sammen med nettverkene som er etablert på bygg- og eiendomsområdet. Disse tverrfaglige nettverkene kan også etter hvert søke samarbeid med aktuelle aktører som jobber med brannsikkerhet for blant annet utsatte grupper innenfor helsevesenet. Da får vi i gang en god dialog på nasjonalt plan basert på kunnskap og erfaringer. Dette vil bidra til å bedre brannsikkerheten på svært mange områder i samfunnet, sier Jan Tore Dilling.