Det er Riksantikvaren som sitter på midlene, men søknad om tiltak for brannsikring av tette trehusmiljø skal sendes til de respektive fylkeskommunene. Søknadsfrist er 1. november.
Tette, verneverdige miljø
Tiltaket må være i et område som er definert som et verneverdig, tett trehusmiljø. For at det skal klassifisere som miljø må det være minst 20 trehus, bygd før 1900, og med gjennomgående mindre enn åtte meter mellom husene. Det er i dag over 200 slike trehusmiljø i Norge, de to siste på listen er Son og Lillesand som kom med i 2023.
– Brannen i Lærdal i 2014, der 42 bygninger ble totalskadd, ga en tankevekker til myndighetene, sier seniorrådgiver Jorunn Gunnestad.
– Samfunnet har fått økt fokus på midler til brannsikringstiltak for disse unike miljøene, og for 2024 kunne vi dele ut nesten 20 millioner kroner til slike tiltak. Vi kan også innvilge støtte til omfattende prosjekt som strekker seg over flere år.
I trehusmiljø får brannen lettere fatt enn i en murby, brenner det et sted, er det fare for at flammene sprer seg til omkringliggende hus.
– Derfor er det er viktig å tenke helhetlig; når du sikrer et bygg i et tett trehusmiljø, sikrer du også naboen. Man bidrar til å sikre hele kulturmiljøet, sier Skredderstuen.
Støtter tiltak
Brannvesenet er med på å definere behovet for tiltak sammen med kulturminnemyndighetene. Foruten Riksantikvaren, er også kommuner, fylkeskommuner og byantikvar involvert.
Det er viktig at det er konkrete søknader om midler til å etablere spesifikke tiltak for brannsikring. Prosjektene får i snitt dekket ca. 80 % av kostnadene til tiltak.
– Det er sjelden det blir avslag på søknader der tiltakene er innenfor vår kriterier. Tiltakene kan være alt fra enkle komfyrvakter til kostbare anskaffelser som vanntåkeanlegg og varmesøkende kamera. Direkte deteksjon er viktig, det handler om hvor raskt brannmannskap kan komme til stedet og starte slukking av brannen, sier Skredderstuen.
Kommunene søker – og får innvilget – støtte til brannsikring. Men de må selv stå for driften av tiltakene. Flere varselanlegg gir flere alarmer til 110, og brannvesenet får mer å gjøre.
– Først må det foreligge en brannsikringsplan for objektet som skal sikres. Man kan også søke om støtte for å utarbeide denne planen, sier Gunnestad.
– Dersom det foreligger en brannsikringsplan, kan man søke om midler til å etablere tiltak.
Sprinkleranlegg på Sogndalsstranda
Brannvesenet får veiledning i prioritering, noe som gjorde at de ved brannen på Akershus festning klarte å berge et verneverdig hus – selv om det slukketeknisk hadde vært enklere og raskere å rive huset.
– Liv og helse er viktigst – deretter må man se på hvor mye av kulturmiljøet man kan berge, sier Skredderstuen.
I Rogaland har det fredete kulturmiljøet på Sogndalstrand fått midler til både brannsikringsplan og flere konkrete tiltak. I 2009 ble det gitt økonomisk støtte fra Riksantikvaren til gjennomføring av brannsikringsplanen. I 2023 ble det tildelt nye midler fra Riksantikvaren til nytt rustfritt sprinkleranlegg på utsiden av flere hus, og det er satt opp brannvegger mellom tettbygde hus. Det er også montert brannalarmanlegg, røykdetektorer og jordfeilbrytere på flere hus i sone A.
Gode eksempler fra fylkene
Det er etablert mange gode brannsikringstiltak rundt om i landet, og fylkeskommunene sender ofte inn rapporter om slike til Riksantikvaren.
Møre og Romsdal fremhever Langholmen Langholmen fiskevær, der de i 2023 fikk 115 000 kroner, etter ha blitt innrullert som "nytt" tett trehusområde i 2022. De har også fått på plass revisjon av brannsikringsplan for Veiholmen i Smøla kommune og brannsikringsplan for Kristiansund, som også fikk et nytt tett trehusområde på listen i 2022.
I Bergen (Vestland) er de i ferd med å utarbeide et sårbarhetskart som brannbilene skal ha med seg på utrykning. Da kan de fort se hvilke hus som er mest verneverdige – og hvilke som kan rives om nødvendig.
Lillehammer kommune har satt ned et arbeidsutvalg sammen med Innlandet fylkeskommune, Brann og redning samt gårdeiere. Det har ført til bedre brannsikring av trehusbebyggelsen i Storgata på Lillehammer, der mange av bygningene er flere hundre år gamle.
– Brannsikringsgruppa i Lillehammer har jobbet målrettet med langsiktig arbeid med brannsikring av den tette trehusbebyggelsen i Lillehammer sentrum siden 2010. Gårdeierne langs Storgate har etablert vanntåkeanlegg – noe som neppe hadde blitt iverksatt uten statlig støtte, sier Gunnestad.
Les mer om støtteordningen her.