– Standarden fokuserer på et tverrfaglig fagområde, brannsikkerhet. Men alt byggeteknisk, og tekniske installasjoner, kan direkte og indirekte ha noe å gjøre med brannsikkerhet, sier Hugo Haug, som har vært med på å utforme standarden.
Fokus på brannsikkerhet
Jarl Tonning ledet arbeidet med en bredt sammensatt prosjektgruppe; det var representanter fra ulike håndverksfag, ingeniører, byggherrer, entreprenører og forsikring.
– Vi i bransjen møttes på et seminar i BFO i 2019. Der ble vi enige om sende anmodning til Standard Norge om å utarbeide forslag til ny standard, sier Tonning.
Byggteknisk forskrift for brannteknisk prosjektering gjelder både når nybygg bygges og når et bygg ombygges eller bruken av det endres.
– Brannstrategi og brannkonsept er premissgivende for alle bygg. Dokumentasjonen gir så entreprenøren et underlag for utførelsen. De må ha et godt underlag for å kunne utføre arbeidet godt nok, sier Tonning.
– Er det byggetekniske feil, vil omfanget av brann og andre uønskete hendelser bli mye større. Har brannen for mange kanaler, kan den spre seg ukontrollert. Det samme gjelder om anlegg og systemer som skal varsle eller håndtere en brann har vesentlige feil og mangler, sier Haug.
– De som skal drifte bygget har ikke den nødvendige kompetansen til å sjekke dette selv, det må være på plass under oppføringen.
Feil koster milliarder
Feil og mangler i bygg koster samfunnet store summer hvert år. Kommunaldepartementet anslo at dette utgjorde 12–15 milliarder kroner av en omsetning på 300 milliarder i 2006. SINTEF beregnet i 2013 at feil og mangler stod for ca. 5 % av de totale byggekostnadene. I Danmark og Sverige ligger anslagene enda litt høyere.
– Det er ikke noe bedre i dag, selv om det er vilje i bransjen. Byggene blir mer komplekse, tekniske systemer skal samhandle for ønsket funksjon – uten at byggetiden skal øke, sier Haug.
Haug peker på at det heller ikke er mye rom for å være "rusk i maskineriet". Noen ser mangler eller behov, og bør si i fra. Det kan føre til ekstra kostander eller at noen må vente på å utføre sin jobb.
– Byggekostnaden stiger, det ønsker ikke entreprenørene. Faren er også stor for at de som påfører forsinkelser og kostnader blir holdt utenfor kommende prosjekter, sier han.
Tonning har kontrollert bygg i 30 år, kun én gang har han etter to kontroller kunnet signere på at her er det ingen feil.
– Vi er ikke ute etter å finne flest mulig feil, hovedtanken er å hindre at feil blir begått. Men man må ikke være på byggeplassen hver dag for å kunne kontrollere grundig. God dokumentasjon og og gode rutiner er vel så viktig, sier Tonning.
Tonning forteller at Bergen kommune har krav om oppfølging av utførelsen i sineanbudsutlysninger.
– Dette kontrollregimet koster litt, men det det sparer mye mer. Over tid er dette lønnsomt for kommunen.
Kontroll virker oppdragende
Haug og Tonning tror at det vil virke oppdragende på bransjen dersom standarden blir et kontraktskrav.
– Hvis byggherrer bestiller uavhengig kontroll, og entreprenører vet at det kommer kontroll i løpet av byggeperioden, vil de legge seg ekstra i selen for få alt på stell. Resultatet blir bedre, sier Haug.
– Vi har ingen illusjoner om av vi skal oppnå 100 % feilfritt, men kan vi oppnå en 20 % bedring, vil det utgjøre enorm økonomisk besparelse, sier Tonning.
Dersom det i en forskrift står at NS 3962 2024 skal være grunnlaget for kontrollen, vil det i avtaledokumentet spesifiseres hvordan den skal utføres.
– Standarden er publisert, men det er frivillig å bruke den – det er opp til byggherre og entreprenør å bruke den i sine avtaler, sier Kristin Arnkvern, prosjektleder hos Standard Norge.
– Standarden og oppfølging gjennom et kontrollregime kan brukes til å dokumenter at alt i bygget fungerer som tiltenkt, sier Tonning.
– Hvis byggherrer som Statsbygg, Sykehusbygg og Forsvarsbygg tar standarden i bruk vil også aktørene i deres prosjekter ta den i bruk. Og så vil mindre aktører følge etter. Da kan de se at dette er en god investering for å få de byggene vi ønsker, sier Haug.
Standard Morgen
Tonning og Haug skal snakke om arbeidet på Standard Morgen i desember. De skal presentere motivasjonen bak standarden, men også fortelle om kurs i praktisk anvendelse av den. Kurset holdes på nyåret, og vil bli gjentatt etter behov.
– Kurset vil handle om hva som ligger til grunn for standarden og hvordan den kan brukes i praktisk arbeid med forebyggende brannvern, sier Haug. – Det er viktig å belyse tematikken, og å vise til eksempler på tiltak som har fungert. Kursdeltakere vil sikkert dele av sine erfaringer også, til felles nytte.
– Det bør ikke være for komplisert å ta en standard i bruk. Man må kunne avgrense, om det er spesielle deler av bygge som skal kontrolleres, eller spesifikke fag. Standarden skal være matnyttig, den skal gi et godt beslutningsgrunnlag for prosjekteringen, sier Tonning.
Det tar tid å innføre en ny standard i byggebransjen. Siden en standard er frivillig å benytte, kan ikke en offentlig instans som DiBK kreve at aktørene skal kjøpe den. Men det kan henvises til den i forskriftsveiledningen.
BFO Brann planlegger å avholde seminar om standarden.