I Sverige har påsatte skolebranner vært et mye større problem enn i Norge i alle år. I perioden 2008 til 2012 gjennomførte svenskene et større forskningsprosjekt hvor man så på hva skolebrannene skyldes og hva man kunne gjøre for å redusere dem. Prosjektet kartla antenningskilder, hvor brannene oppsto, hvilke sosiale faktorer som spilte inn og hvordan de tekniske installasjonene som brannalarmanlegg, slokkeanlegg/utstyr fungerte i brannsituasjonen.
Forskerne kom også med anbefalinger av tiltak for å redusere skolebrannene. Dette var både tekniske tiltak og tiltak av mer sosial og samfunnsmessig art. I etterkant av prosjektet gikk antall skolebranner nedover.
Skolebranner endret karakter
Men de siste årene har skolebranner øket igjen også i Sverige. Derfor har Brandforsk gjennomført et forskningsprosjekt som har sett på hvordan anbefalingene fra det forrige prosjektet har blitt fulgt opp i etterkant og om det er de samme årsakene til skolebrannene nå som det var tidligere eller om det nå er andre faktorer som spiller inn.
Studien viser at skolebrannene i Sverige har endret karakter. Mens de tidligere var større branner som ble påsatt utendørs etter skoletid, er det nå mindre branner som stiftes på toaletter og andre mindre synlige rom i skolebygningen i skoletiden. Tall fra forsikringsselskapene i Sverige viser at kostandene ved skolebrannene har gått ned. Det skyldes nok at de oppdages tidligere, og slokkes av ansatte på skolen før de utvikler seg til større branner. Men det at flere av brannene nå skjer innendørs på dagtid i skoletiden innebærer også det er mye større fare for at flere mennesker kan bli skadet i brannene.
Forskningsprosjektet viser også at de fleste anbefalingene fra det forrige prosjektet er gjennomført, og at dette har bidratt til færre påsatte branner utendørs. Det er mer orden og ryddighet utenfor skolebygningene, økende belysning rundt skolebygningene og mindre bruk av brennbare materialer i fasadene på skolebygningene. I tillegg er det en økende bruk av automatiske brannalarmer og overvåking av skoleområdet både med varmekameraer og ordinære overvåkingskameraer. Enkelte skoler har også montert støyutstyr («buzzers») som gjør at ungdommer ikke lenger samler seg rundt skolebygningene på kvelds- og nattestid.
Vi har ikke noen oversikt over hvordan skolebrannene i Norge oppstår, og om det er en økende tendens til at de også skjer innendørs i skoletiden og setter flere personer i fare enn tidligere. Kanskje det er på tide å sette dette på dagsorden også her til lands?