Når Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) nå skal ha tilsyn med 70 produsenter og distributører, så varsler dette breddetilsynet muligens en ny epoke. Myndighetene tar nå en aktiv del i å presisere lover og forskriftskrav, samt med å følge opp produsentene. Hvis vi nok en gang ser forbi at myndighetene ikke hører på varsler eller aktører i bransjen, men kommer på banen etter at ulykker/branner har skjedd, så er det flere ting med dette tilsynet vi bør merke oss.

For det første; hvorfor er det så vanskelig å finne dokumentasjon på hvilken brannegenskaper materialer og produkter har? Både tilsynet med Royal og flere branner i trebygg, har satt spørsmål ved om det er flere materialer til byggverk, som ikke holder mål. Inkludert det som brukes innenfor brannsikkerhet. Mange gjør en innsats, men betyr det at alle er tilstrekkelig testet og dokumentert?

Dette har lenge vært et tema innen segmenter av brannbransjen, uten at varsler til myndighetene nødvendigvis har ført frem. Det at tilsynet med Royal-produsentene skjedde etter en varsling, og nå siste tilsyn, etter at det ble kjent at kledningenstypen Kebony var benyttet på blokken som brant opp på Lone i Bergen, viser muligens en holdningsendring hos myndighetene. Slike varsler skal jo følges opp.

Tålegrensen

For det andre; dagens tilstand i «brannriket Norge» har nå tydeligvis nådd en eller annen «tålegrense» for myndighetene. Sannsynligvis er dette satt i sammenheng med miljø og miljøutvikling, der forholdene som legger til rette for og styrer store branner, sommer som vinter, nå nærmer seg en smertegrense.

Måten vi har sett utviklingen på med at opp imot 20 % av alle bygningsbranner oppstår og sprer seg ute (jf. Lærdal og Flatanger brannene), kan ikke neglisjeres når skog og mark ikke lenger er langt vekk fra by og bebyggelse, men snarere er en integrert del av disse. Derfor må dette bli tatt tak i, uavhengig om det er en mulighet for å snu utviklingen nå, med bynær vegetasjon. Det har tatt oss ca. 100 år å sette oss i denne situasjonen, og det vil fort gå flere tiår før dette igjen er snudd dersom det er politisk vilje til dette.

Ikke alle vet

Det er flere andre interessante aspekter med pressemelding til DiBK (se; https://dibk.no/om-oss/Nyhetsarkiv/omfattende-tilsyn-med-behandlet-utvendig-trekledning2/).

Det minner produsenter og distributører/forhandlere om deres ansvar etter Dokumentasjonsforskriften (DOK). Under § 11 Markedsdeltageres plikter, kan vi lese følgende: «Produsent, dennes representant, importør og distributør, skal sørge for at vesentlige egenskaper til byggevarer er dokumentert og at tilfredsstillende produktdokumentasjon er tilgjengelig før byggevaren omsettes, markedsføres, distribueres eller brukes i et byggverk.» Det kan være på sin plass å minne om at alle parter i denne kjeden har et ansvar og at det er et lavere dokumentasjonsnivå i forhold til å markedsføre et materiale/produkt, i forhold til det å benytte det i byggverk. Det kan fremstå som om ikke alle aktører er klar over disse to nivåforskjellene.

Flere aspekter

Det fjerde og siste aspektet jeg ønsker å trekke frem er at i henhold til Byggteknisk forskrift (TEK17) er det en inndeling i materialer, produkter og bygningsdeler. Tidligere tilsyn med Royal-produsentene viste at materialet Royal-behandlet trekledning ikke holdt et minimumskrav. Nå brukes ordet produkt 11 ganger i pressemeldingen. Hvilke brannegenskaper har produktets fasade, der materialet som er brukt er behandlet trekledning? Ingen fasader (produkter) har vært testet, og dermed vet vi heller ikke hvordan hulromsproblematikken bidrar til en eventuell brannspredning og hvilket forhold som kan begrense brannspredningen. For ordens skyld; produktets fasade med materialbehandlet trekledning inngår i bygningsdelens yttervegg. Dette var et av de sentralene grunnene til at jeg som prosjektansvarlig måtte anbefale styret i Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO), at vi skulle trekke oss fra «referansegruppen» til Boligprodusentene, da det ikke var mulig å komme med faginnspill på hva som skulle dokumenteres.

Angrer på involvering

Etter at «utviklingen» av nye «forhåndsdokumentert brannfaglig redegjørelser» er stoppet opp og flere aktører tydeligvis angrer på sin involvering i prosjektet til Boligprodusentene, var det forventet at myndighetene ville reagere mot Royal-produsentene på den svært mangelfulle og feilaktige dokumentasjonen. Dette ble nå utsatt på bakgrunn av brannen på Lone i Bergen, og dermed får vi likebehandling av alle produsentene. De som har brukt tid og penger på å at «Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen» (jf. TEK17 § 11-9), vil da komme godt ut av dette, de andre ikke.

Brannene aktualiserer i tillegg to saker som BFO har jobbet lenge med. Etablering av en Brannkommisjon, der læring og erfaring etter brann kan bli en realitet, og forslaget om det skal settes av en liten pott i hvert større byggeprosjekt som skal gå til byggsikkerhetsforskning, inkludert brannsikkerhet.

BFO inkluderer hele den seriøse brannbransjen med forskning, utdanning, produsenter, leverandører, rådgivere, prosjekterende og utførende, og involverer gjerne i DiBK sitt tilsyn. Vi vet hvor skoen trykker, og besitter integritet og kunnskap. BFO kan gjerne bidra nå når DiBK ønsker å rydde opp. Vi mener at forsøk på å rydde opp uten BFO ikke har vært en særlig god strategi. Brannfaglig Fellesorganisasjon arbeider tross alt for bedre brannvern for liv, miljø og verdier.