Å jobbe i byggenæringen er en av de farligste arbeidsplassene man kan ha. Næringen har også problemer med produktivitet, ineffektivitet og det er en synkende interesse blant ungdom for å utdanne seg innenfor håndverksfag. Det vil ikke bli mindre byggeprosjekter fremover, og derfor er det viktig at næringen tar grep både for å øke interessen for å jobbe der og for å få opp produktiviteten og kvaliteten.
BIMprove
BIM – Building Information Modelling – er en 3D-basert modell som gir blant annet arkitekter, bygnings- og branningeniører muligheter til å planlegge, designe, konstruere og administrere bygninger og infrastruktur digitalt.
BIMprove står for Building Information Modelling by Realtime Tracing of Construction Processes. Dette blir en digital tvilling av byggeprosjektet hvor man går utover statisk BIM, og hvor den digitale tvillingen skal fungere som en dynamisk metrisk bygningsmodell. Da vil man blant annet kunne fange opp farlige arbeidssituasjoner og feil som gjøres i prosjektet.
- Dette vil sikre at forholdene på byggeplassen enkelt kan overvåkes, ressurser kan planlegges og arbeidsplanlegging forbedres, noe som vil gi fleksibilitet, sikkerhet og bedre produktivitet. Bedre sikkerhet kan forbedre arbeidernes velferd og tilfredshet med jobben, og gjør det mulig å ha lengre karrierer i byggenæringen, noe som reduserer lekkasjen av verdifull kunnskap, sier SINTEF-forsker Klodian Gradeci på SINTEF sine nettsider.
Roboter og droner
Prosjektet legger opp til at byggeplassen skal overvåkes av bakkebaserte roboter og ubemannede luftfartøyer. Disse vil oppdage avvik, og oppdatere BIMprove. Dette skal både bedre sikkerheten og sikre optimal ressursutnyttelse i prosjektet. All personinformasjon vil være anonym. Det vil ikke være mulig å identifisere personene på byggeplassen ved disse verktøyene.
- BIMprove vil bli gjort lett tilgjengelig for alle interessenter ved å tilby forskjellige brukergrensesnitt, for eksempel varsler til arbeidere gjennom bærbare enheter og VR-visualiseringer til arbeidsledere. Tjenesten vil være skybasert med en lagdelt struktur, noe som muliggjør utvidelser på senere stadier, sier prosjektleder og seniorforsker i SINTEF, Gabor Sziebig på SINTEF sine nettsider.
Prosjektet skal vare i tre år, og ledes av SINTEF i samarbeid med partnere fra fem europeiske land; Norge, Sveits, Finland, Tyskland, og Spania.