Gudvangatunnelen er på 11,4 kilometer, og det har vært tre alvorlige branner i denne tunnelen. Hver gang har flaks gjort at liv ikke gikk tapt. Mange har derimot blitt skadet.
Denne brannen skjedde halv fire på natten 30. mars i fjor, og ble forårsaket av en brann i et vogntog som kjørte i kolonne med fire andre vogntog. Det har ikke vært mulig å konkludere med hvorfor det begynte å brenne i kjøretøyet.
Et vogntog kom seg forbi det brennende vogntoget, og de to andre klarte å rygge slik at ikke brannen spredte seg til flere kjøretøy. Ingen omkom, men fire personer måtte ha behandling for røykskader. Dette var den tredje alvorlige brannen i denne tunnelen.
33 personer i tunnelen
Det pågikk oppgraderingsarbeider i tunnelen. Selv om det var midt på natten, så befant det seg 33 personer i tunnelen da brannen startet; 28 personer som var involvert i vegarbeidet i tunnelen og 5 trafikanter. SHK skriver at forholdene for selvberging omtrent var på samme nivå som under de alvorlige brannene i samme tunnel i 2013 og 2015. Tunnelen hadde brannslokningsutstyr, nødtelefoner, ventilasjon og havari-/snulommer. Men det var ingen hjelpemidler for dem som måtte evakuere ut av tunnelen til fots igjennom røyken.
Vegtrafikksentralen hadde heller ingen muligheter for å kommunisere med dem som ikke selv tok kontakt med dem enten via SOS-telefonene eller egne mobiler. Vegtrafikksentralen hadde også svært begrensede muligheter for å følge med på det som skjedde via kameraer.
I oppgraderingsarbeidet som pågikk skulle det blant annet installeres høyttaleranlegg, nytt deteksjonssystem og kanter som trafikantene skulle bruke til å orientere seg ut med. Det var foreløpig ikke montert ledelist på kanten.
Det tok 22 minutter for sjåførene i de to vogntogene å komme seg ut. Da hadde de gått ca 1 kilometer i røyken. Det eneste de hadde å hjelpe seg med var lyset fra egne mobiltelefoner som de lyste ned på den gule midtstripen for å orientere seg etter.
De fleste av vegarbeiderne befant seg på den andre siden av brannen, og hadde god nytte av at ventilasjonen gikk andre veien igjennom tunnelen i forhold til dem.
Alle personene i tunnelen kom seg ut ved egen hjelp før nødetatene kom til stedet.
Tiltak for å gjøre rømning tryggere
SHK anbefaler at Statens vegvesen setter i verk tiltak som kan kompensere for manglende nødutganger og tilgang på friskluft i tunnelene under en brann. Dette kan for eksempel være å bygge redningsrom eller plassere ut fluktmasker som folk kan ta på seg når de rømmer ut igjennom røyken. SHK poengterer også at fluktmasker er ment brukt kun i forbindelse med korte rømningsstrekninger. Det må derfor vurderes om dette er et tilstrekkelig sikkert tiltak under evakuering ut fra en tunnel i brann. Også retningsstyrt brannventilasjon kan være effektivt for å gjøre det lettere å rømme ut av en røykfylt tunnel, skriver SHK i rapporten.