Sett i lys av tragedien på Kongsberg – hvor forberedt er nødetatene ved terror?

Det var onsdag kveld 13. oktober at politiet fikk melding om en alvorlig hendelse i Kongsberg sentrum. Det ble varslet om flere skadde personer etter at en mann hadde skutt med pil og bue mot flere personer. PST ble raskt koblet inn, og Kongsberg sykehus satt i høyeste beredskap.

Politiet var bevæpnet da de møtte gjerningsmannen første gang, men situasjonen var uoversiktlig og politiet kom aldri i posisjon til å skyte tilbake på gjerningsmannen. Med en gang de kom i kontakt med siktede, ble de med en gang beskutt med pil og bue. Først slapp gjerningsmannen unna, men etter en drøy halvtime ble en mann i 30-årene pågrepet.

Politiet sa tidlig at det var naturlig å vurdere voldshendelsen, der fem personer ble drept og tre personer skadet, som en terrorhandling. I ettertid har politiet moderert denne uttalelsen, og bakgrunnen for handlingene er under etterforskning.

Reaksjoner hos nødetater og politi

Ole Bredrup Sæverud i Sørøst politidistrikt sa til TV 2 etter hendelsen at: ”Det tok lang tid før vi klarte å lokalisere mannen, og komme i posisjon til å fyre av et varselsskudd og pågripe ham.” NTB skriver at Sæverud håper etterforskningen vil være god nok til at de kan svare på hvordan dette kunne ta så lang tid. Samtidig sa avdelingsoverlege anestesi Hege Paulsrud ved Kongsberg sykehus til NRK etter hendelsen at skadene på pasientene gjorde et sterkt inntrykk på de ansatte.

– Det er veldig mange som jobbet veldig hardt og som ble svært preget. Det var veldig sterke inntrykk som vi ikke kommer til å glemme, tror jeg, sa Paulsrud.

Mange utfordringer for nødetatene

Jess Millner jobber med forskning og utvikling innen Brann- og redningstjenesten i Danmark. Han har lenge vært opptatt av hvor forberedt nødetatene egentlig er ved terror.

Han har blant nylig skrevet en artikkel i firefighters.se der han tar opp temaet. Han sier at brann- og redningstjenesten står overfor mange utfordringer når de reagerer på en krise- eller terrorsituasjon.

- En riktig og oppdatert beredskap er alfa og omega, både når det gjelder å reagere og opptre så trygt som mulig i disse situasjonene. Dette kan dreie seg om skyteepisoder og masseødeleggelser, eksplosiver, kjemiske og biologiske, våpen, tunge lastebilangrep osv.

Redningstjenesten, politi og helsepersonell bør derfor ha samme fokus og felles standarder for samarbeid og taktikk, som de sannsynligvis også har i dag, skriver han.

Men et annet aspekt Millner kommer inn på er kommunikasjonskapasiteten og teknologien, for å opprettholde en sikker og effektiv kommunikasjon under en krisesituasjon. ”Vi må vurdere om planer, beredskap og prosedyrer på operativt nivå er oppdaterte.” Han skriver videre at det er nødvendig å jobbe tverrfaglig med myndigheter og organisasjoner, både lokalt og regionalt, for å sikre best mulig kunnskap.

Å fange opp mulig terror

Leder for seksjon for kontraterror Arne Christian Haugstøyl sier til NTB at det er vanskelig å fange opp angrep som det som skjedde i Kongsberg.

– Det er én gjerningsperson. Erfaringen tilsier at det er en kort planleggingshorisont, og han har brukt enkle midler og våpen. De sakene er veldig vanskelige for en sikkerhetstjeneste å fange opp, sier Haugstøyl. Han legger til at det beskrives i PSTs vurderinger som det man frykter mest.

– Både vi og andre finner det veldig vanskelig, sier han.

Om dette poengterer Millner at moderne terror- og krisescenarier på mange måter har endret seg fra tidligere scenarier. "Det er nye typer handlinger og en hensynsløshet som rammer bredt. Endringene kan sees i bruk av våpen, men også i bruk av digitale angrep."

Ekstraordinær innsats

Når man reagerer på en terrorsituasjon, kreves det vanligvis en ekstraordinær innsats fra brann- og ambulansetjenesten. Men hva hvis redningstjenester og ambulanser blir potensielle mål? Millner har mange spørsmål rundt dette. Hva er rutinene om brann- og ambulansepersonell blir rammet av terroren, eller er et planlagt mål? Hva slags beredskap og føringer bør brann- og ambulansetjenesten ha?, spør han.

Er vi tilstrekkelig forberedt på situasjoner som involverer en gissel- eller barrikadesituasjon? Hvordan reagerer vi og hvordan handler vi på den beste og sikreste måten med denne typen innsats? Hvordan reagerer vi mentalt som person eller som gruppe?

Et annet viktig problem å ta opp er kritisk kommunikasjon for brann- og redningstjenester. Er de sikre og fullt funksjonelle under et cyber-terrorangrep eller store tekniske sammenbrudd i teknologien?, spør han videre.

Brann – og redningstjenesten

Hvor trygge er brann- og redningstjenesten ved en terrorhendelse? Angrepene på tvillingtårnene i New York i 2001 er et eksempel på hvor galt det gikk for blant annet redningspersonell, spesielt for brannmannskap i særdeleshet.

Direkte trusler der flere ofre og skader krever omfattende operasjoner og koordinering, og der et stort antall responspersonell fra forskjellige tjenester skal gjøre sin jobb, krever mye planlegging. En hendelse er ofte uforutsigbar og kan utvikle seg raskt, noe som i noen situasjoner kan involvere nødpersonell direkte. Har så brannvesenet riktig og korrekt kunnskap for å reagere trygt på terrorhendelser?

Medier og live-sendinger

Media og offentlig eksponering har endret seg drastisk de siste årene. Mye blir fremført i sanntid med foto- og videoopptak, gjennom nyhetssendinger og sosiale medier. Millner er også opptatt av om sikkerhetsrutiner og håndtering, både i operativt arbeid og under forberedelser er gode nok for å håndtere presset fra mediene.

I tillegg kommer de menneskelige faktorene og psykisk helse. Etter en hendelse kan det ha stor innvirkning på nødpersonell og andre som er involvert. Det er derfor avgjørende å ha en umiddelbar oppfølging av psykisk helsepersonell og et godt debriefingarbeid, skriver Millner.

- Alle typer terror- og kriseresponser er komplekse operasjoner, og hver krever komplisert koordinering av mennesker og ressurser. Det kan være situasjoner som endrer seg ekstremt raskt. Erfaring og læring etter hver enkelt hendelse er utrolig viktig, men det store spørsmålet er hva som må til for at brann- og redningspersonell, politi, nødetater er godt nok rustet for ulike typer terrorhandlinger, og hvordan få alle systemer til å fungere optimalt?

Kilder: Jess Millner, NTB, https://firefighters.se/2021/03/09/kriser-och-terrorhot-i-samhallet/