Eldre og pleietrengende, rusavhengige og personer med nedsatt funksjonsevne er innenfor den mest risikoutsatte gruppen i samfunnet når det kommer til brannsikkerhet. Foto: Pixabay

Risikobasert forebyggende samarbeid mellom etater bidrar til bedre brannsikkerhet for risikoutsatte grupper

Eldre og pleietrengende, rusavhengige og personer med nedsatt funksjonsevne blir omtalt som de mest risikoutsatte gruppene i samfunnet. Personer som tilhører målgruppen har ulike risikofaktorer knyttet til seg og har dermed større sannsynlighet for å forårsake brann, eller begrenset evne til å forebygge, oppdage, varsle eller slokke en brann. I tillegg vil en stadig større andel av befolkningen ha behov for tjenester i hjemmet. Hvordan kan et tverretatlig samarbeid bidra til å ivareta brannsikkerheten til denne målgruppen?

Statistikk fra DSB tilsier at omtrent 75 % av de som omkommer i brann tilhører en sårbar gruppe, og hele ni av 10 omkommer i egen bolig. I tillegg har personer over 70 år 4-5 ganger høyere risiko for å omkomme i brann enn resten av befolkningen. [1]

Statistikken underbygger behovet for at forebyggende brannsikkerhetstiltak er nødvendig og burde prioriteres for å redusere risikoen for, og konsekvensene av brann for denne målgruppen.

Denne artikkelen er basert på en bacheloroppgave som tar utgangspunkt i Rogaland brann og redning IKS (RBR) sitt forebyggende brannvernarbeid opp mot de særlig utsatte gruppene i samfunnet.

RBR har forankret Trygg Hjemme- arbeidet i en samarbeidsavtale med åtte av deres ni eierkommuner. Avtalen er mellom RBR og hver enkelt kommune, og fastslår at både kommunen og brannvesenet har et ansvar for brannforebygging og samarbeid rettet mot utsatte grupper. Samarbeidet begynte allerede i 2008 med «eldreprosjektet» som gjorde brann-Norge oppmerksomme på problemet.

En spørreundersøkelse ble besvart av totalt 79 ansatte fra ulike helse- og omsorgstjenester i nærkommunene til RBR, og målet var å få et innblikk i effekten av samarbeidet. Virksomhetene som deltok var hjemmesykepleien, mestringsenheten, rus- og psykiatritjenesten, flyktningtjenesten og miljøtjenesten. Svarprosenten på spørreundersøkelsen var på om lag 40 %.

Rogaland brann og redning IKS’s arbeid

Et intervju med seksjonsleder for «Trygg-hjemme» avdelingen ved RBR, Marie Forberg Aanestad, avdekket at målrettet informasjons- og motivasjonsarbeid er de viktigste tiltakene som fungerer best, og at det er avgjørende med relasjonsbygging, tillit og respekt. For å komme i kontakt med personer som tilhører en risikoutsatt gruppe har RBR oppsøkt områder der for eksempel «Asfalt»-selgere oppholder seg.

Her bidrar brannvesenet blant annet med informasjon om brannforebygging, arrangerer røykvarslernes dag, gjennomfører brannslukningsøvelser eller arrangerer quiz. De har også holdt en workshop for eldre, sammen med andre organisasjoner, for å tilnærme seg denne gruppen.

Videre presiserer seksjonslederen at et annet viktig tiltak er brannvernopplæring av helse- og omsorgspersonell. I tillegg til regelmessige møter, har RBR blant annet hospitert rundt i eierkommunene sammen med ulike aktuelle virksomheter. Brannvesenet bidrar med undervisning av personalet, mens de andre virksomhetene kartlegger brukere/pasienter som utgjør høyest risiko. På den måten kan etatene sammen gjennomføre hjemmebesøk til de personene som har størst behov for det.

«Både at vi treffes jevnlig og at vi er ute hos folk sammen, gjør at det blir kortere linje mot å samarbeide enklere. ... Det er et godt samarbeid, og jeg merker hvor langt vi har kommet».

Videre kommer det frem i spørreundersøkelsen at 46 av 79 ansatte har deltatt på opplæring i regi av brannvesenet, og hele 70% av deltakerne mener de har god nok kunnskap rundt brannsikkerhet. Likevel viser undersøkelsen at mange ansatte finner det utfordrende å kunne ivareta brannsikkerheten til bruker på en god måte. 25 % oppgir å ha manglende kunnskap/opplæring og 38 % mener det er mangel på tid/ressurser.

Spesielt hjemmesykepleien har en travel hverdag, og det er forståelig at ansatte ikke strekker helt til på arbeidsoppgaver som angår brannsikkerhet. Likevel burde brannvernopplæring foregå på en systematisk og enkel måte, hvor helse- og omsorgspersonell får bedre kunnskap om de viktigste forholdene å se etter.

Det kommer blant annet frem i spørreundersøkelsen at kun 26 av 79 deltakere kontrollerer sikker røyking, noe vi vet fra statistikk er hovedårsaken til dødsbrann. Seksjonsleder kan fortelle at det hadde vært gunstig dersom alt helsepersonell fikk opplæring eller oppfrisking minst én gang i året.

Varslingsplikt og taushetsplikt

I henhold til helsepersonelloven skal ikke taushetsplikten være til hinder for varslingsplikten helse- og omsorgstjenesten har ovenfor brannvesenet.

I etterkant av spørreundersøkelsen ble det avdekket at de fleste av deltakerne kjenner til og er klar over varslingsplikten, men hele 41% synes det er utfordrende å vurdere når den inntrer. Loven tilsier, i § 31, at helsepersonell skal varsle brannvesenet dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

Funnene fra undersøkelsen tyder på at loven kanskje ikke er konkret nok. Endring i loven foreslås også av utvalget i NOU sin rapport «Trygg hjemme».

At helsepersonell er redde for å bryte taushetsplikten slik at det går ut over varslingsplikten er en veldig aktuell debatt påpeker seksjonsleder ved RBR.

Hun forteller derfor at dette er et tema de alltid tar opp i undervisningen, i tillegg til at de bruker en presentasjon fra helsedirektoratet slik at ansatte ser hva deres eget direktorat sier om temaet.

Videre forteller hun at dersom helsepersonell er usikre på når varslingsplikten inntrer, er det viktig å formidle at de kan ta kontakt og diskutere saken anonymt. Da kan brannvesenet gi rådgivning om det inngår varslingsplikt eller ikke, samtidig som brukeren holdes anonym.

Seksjonsleder forteller at det er mange eksempler hvor samarbeidet mellom brann og helse har fungert godt. Det vanligste er at helse kontakter brannvesenet angående en bruker de er bekymret for, og så foretar de felles hjemmebesøk til vedkommende og får dermed redusert risikoen.

«Selv om helse forteller vedkommende det samme som oss, har det ofte større effekt at vi har uniform og den autoriteten det gir. I tillegg har vi mer kompetanse på området til å kunne tenke tiltak».

Bakgrunn for oppgaven:

"Vi har siden våren skrevet en bacheloroppgave om hvordan et tverretatlig samarbeid kan bidra til å bedre brannsikkerheten for mennesker med risikofaktorer knyttet til seg. Denne artikkelen er et produkt av bacheloroppgaven, som en avsluttende oppgave på branningeniør studiet. Problematikken er svært aktuell, og det er nødvendig å arbeide aktivt med forebyggende brannvernarbeid der risikoen er størst. Arbeidet med bacheloroppgaven tydeliggjør at risikobasert forebyggende brannvernarbeid har en hensikt, og målet er at oppgaven kan bidra med kunnskap til andre kommuner i Norge."