B«Regjeringa har bare levert en marginal økning på rassikringsrammen til fylkesveg. For riksvegene ser det enda verre ut der flere prosjekter er satt på vent. Det haster å sikre riks- og fylkesvegene våre og jeg håper at flertall på Stortinget ikke vil være bekjent av dette», sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling.
Behovet for rassikring av riks- og fylkesveger er enormt. Allerede for 3 år siden ble det kartlagt et behov på over 70 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesvegene i Norge. Regjeringen foreslår å bevilge ca. 903 millioner kroner som rammetilskudd til fylkeskommunenes skredsikringsarbeid på fylkesvegene. En økning på ca. 4 % justert for prisveksten. Bevilgninger til skredsikring av riksveger er ikke lenger sporbare i og med at post 31 «skredsikring», er tatt ut som budsjettpost og inngår nå bare i sekkepost 30, «store riksveginvesteringer». Vi merker oss at viktige rassikringsprosjekter på riksveg er ute av budsjettet.
Rassikring av fylkesvegene er kraftig underfinansiert i dag. I noen fylker vil det ta opp mot 120 år med dagens finansiering å sikre de farligste skredpunktene. Det er alt for lenge å vente på trygg skolevei eller næringsveg. «Nasjonal rassikringsgruppe krever en kraftig opptrappingsplan og behovet er to milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesvegene fra neste års statsbudsjett, og samme satsing må gjøres for riksveiene», sier Jenny Følling.
Vedtak ikke fulgt opp
Flere sentrale Stortingsvedtak fra april i år presser på for at fylker og stat lager en felles gjennomføringsplan for rassikring på tvers av eierskap innen 2023. Flere av vedtakene er etter vårt syn ikke fulgt opp tilstrekkelig i Regjeringens forslag til Statsbudsjett.
Vedtak omkring innovasjonsprogram og incentivordning for bruk av alternative sikringstiltak og teknologi har ikke blitt tolket i tråd med Stortingets intensjon og mangler bevilgning.
Vi ser det som avgjørende at et innovasjonsprogram og incentivordning etableres i tillegg til de ordinære skredsikringsbevilgningene dersom vi skal være i nærheten av å klare å sikre smartere og mer for pengene.
En statlig incentivordning må innebære at Staten minimum dekker 50 % av grunninvesteringen for tiltaket, og 50 % av driftskostnadene de første 10-15 årene. Det bør settes av en årlig pott på 500 mill. kr til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene.
Nasjonal rassikringsgruppe har derfor tiltro til at Stortinget ser dette og ønsker å ta felles nødvendige grep for å sørge for at en tilleggsbevilgning kommer på plass for incentivordningen allerede for 2023.
Dette er Nasjonal rassikringsgruppe:
Nasjonal rassikringsgruppe ble vedtatt opprettet i et eget møte under Nasjonal rassikringskonferanse i Tromsø, 14. mai 2001, da med representanter fra de 7 mest rasutsatte fylkene. Oppland ble medlem i 2014 og Sør-Trøndelag i 2015, og gruppen har dermed medlemmer fra 9 fylker som etter fylkestingsvalgene hver oppretter én representant.
Gruppens mål er at alle offentlige veger i Norge skal være sikret mot ras innen år 2030. Det argumenteres for dette ovenfor bevilgende myndigheter gjennom deltakelse i høringer i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite, dialogmøter med statsråd og departement og skriftlige uttalelser blant annet i etterkant av budsjettframlegg. I tillegg prøver vi å tilegne oss informasjon fra relevante fagetater og gjør befaringer rundt omkring i medlemsfylkene for å gjøre oss kjent med aktuelle problemstillinger knyttet til rassikring av veg.