Direktoratet for byggkvalitet avdekket gjennom tilsyn at det ikke er alle produkter for utvendig brannimpregnert kledning som kan dokumentere bestandighet/holdbarhet. Det betyr at man ikke vet om kledningen over tid vil opprettholde de egenskapene som er nødvendige for brannteknisk klassifisering (klasse B-s3,d0).

Derfor ga DiBK RISE Fire Research oppdraget med å finne ut av hva man vet om hvordan tre for utendørs bruk kan beskyttes mot brann, og hvordan trevirkets bestandighet kan testes og dokumenteres.

Prosjektet har blant annet sett på hvordan trevirke behandles for å oppnå ønskede brannklasser, hvilke behandlingstyper som forbedrer branntekniske egenskaper, hvordan akselerert aldring foregår og hvordan dette påvirker brannbeskyttelsen til treverket.

Rapporten går også igjennom de standarder som finnes og hvordan man skal teste disse produktene og løsningene.

Prosjektet skulle også se på eventuelle kunnskapshull og problemstillinger for videre forskning.

Standard

Standarden NS-EN 16755 Bestandighet av materialers egenskaper ved brannpåvirkning - Klassifisering av trebaserte produkter for innvending og utvendig bruk behandlet med brannhemmende midler fikk status nasjonal standard i 2017. Først tidligere i år ble RISE i Sverige akkreditert for å teste i henhold til denne standarden. At det lenge ikke ha vært tilbudt akkreditert klassifisering i Norge eller Sverige etter denne standarden er nok noe av grunnen til at mange mangler dokumentasjon.

Forbedre brannmotstand

Behandling av tre med brannhemmende middel kan redusere eller forsinke forbrenningen av trevirket, og er effektivt i hovedsak i en tidlig fase i en brann, skriver RISE Fire Research. Målet for denne type beskyttelse er å forbedre egenskapene på behandlet trevirke sammenlignet med ubehandlet tre når det gjelder tid til antennelse, flammespredningsevne, varmeavgivelseshastighet og røykproduksjon. Det er mulig å oppnå den høyeste klassen som gjelder for brennbare materialer, det vil si klasse B i henhold til EN 13501-1, skriver RISE. Ved en fullt utviklet brann har slike brannhemmende behandlinger liten eller ingen effekt ettersom faktorer som er viktige for brannmotstand, for eksempel forkullingshastigheten, ikke påvirkes i stor nok grad av kjemiske behandlinger.

Løsninger tilgjengelig og betydning av aldring

Rapporten ser både på hva slags typer brannhemmende løsninger som finnes, og hvordan de vil opptre under en brann. I tillegg viser RISE hva som skjer med brannhemmende trevirke når det utsettes for aldring.

De brannhemmende kjemikaliene som over tid blir utsatt for fuktighet kan migrere enten innover i trevirket eller utover. De kan også bli vasket ut over tid. Uansett så vil det behandlede trevirket ikke lenger være like godt beskyttet mot brann. RISE refererer til studier som viser at svært få produkter opprettholder de brannhemmende egenskapene sine over tid.

RISE skriver også at det som regel trengs store mengder tilsetningsstoffer for å oppnå tilstrekkelig brannbeskyttelse.

Videre står det at brannimpregnering som regel trenger å kompletteres med et lag med vanlig maling for trevirke som brukes utendørs, eller det kan belegges med brannhemmere, for eksempel med brannmaling.

De vanligste brannmalingene sveller ved brannpåvirkning, slik at overflaten isoleres. Skader på malingslaget kan bidra til svekkelser av brannbeskyttelsen. Brannmaling skylles ikke ut, og det er større mulighet for å bedre malingslaget etter ferdigstilling under bygningens levetid.

Ved oppussing og ommaling skriver RISE at det er viktig å vite hvilken type maling som har vært der før, hvilke mengder og hvordan ny maling skal påføres, for at resultatet skal bli godt nok med hensyn på brannbestandighet.

Verneverdige bygninger

Rapporten ser også på hvordan man kan behandle verneverdige bygninger med brannhemmende produkter. Blant annet skriver RISE at det er behov for mer kunnskap om hvordan brannhemmende produkter påvirker treverk over tid. Det er også et problem at enkelte produkter markedsføres som om de kan brukes på eldre maling, uten at det finnes testdokumentasjon på at dette stemmer.

En annen utfordring er at de europeiske teststandardene krever at det brannhemmende materialet skal testes med gjeldende maling påført det aktuelle materialet. Det er sjelden anledning til å ta prøvestykker av verneverdige bygg, og dermed er det ikke prøvestykker tilgjengelig for test. Alternative og ikke-destruktive måter for å vurdere varigheten av brannbeskyttelsen testmetoder vil derfor være ønskelig.

Videre arbeid

RISE Fire Research skriver at studien ikke har studert prosedyrene for akselerert aldring nok i detalj til å kunne si om de er representative for typisk norsk klima med regn/snø, vind og kulde. RISE skriver at dette er noe det hadde vært interessant å vurdere for å få kunnskap om hvilke egenskaper som kan forventes fra klassifiserte materialer i henhold til NS-EN 16577 ved forskjellig type eksponering under norske forhold. Dette vil ha betydning for hvor ofte trematerialene må vedlikeholdes.

RISE Fire Research skriver også at det kan observeres fysiske forandringer på brannhemmede trefasader som har vært i bruk noen få år. RISE syns det ville vært interessant å undersøke de branntekniske egenskaper til slike eksempler for å vurdere om forandringene etter aldring er kritiske. Det er spesielt bekymringsfullt hvis fasader med trykkimpregnert brannhemming har mistet sitt beskyttende topplag, fordi brannhemmingen da kan migrere og skylles vekk.

Det er et problem at verifisering av de branntekniske egenskaper til fasader på eksisterende bygninger krever relativt store prøvestykker som vil skade fasadene til bygningene. Derfor er det interessant om andre typer undersøkelser (for eksempel ved kjemisk analyse) kan bidra til gode evalueringer av det faktiske brannsikkerhetsnivået over tid. Dette hadde vært spesielt nyttig i forbindelse med brannbeskyttelse av fasaden til verneverdige bygninger, avslutter RISE Fire Research.

Link til rapporten:

https://dibk.no/om-oss/Nyhetsarkiv/rapport-brannhemmet-tre-i-fasader/