Politiet har ansvaret for brannetterforskning, og prøver i beste fall å finne arnestedet og den direkte brannårsaken, med et minimum av ressurser og kompetanse. De dypere årsakene til skadene, deres omfang og konsekvenser forblir i uvisshet, de skyldige likeså.
Brannetterforskning på et forsvarlig nivå
som også ivaretar rettssikkerheten, er komplekse
saker som krever mye menneskelige og økonomiske ressurser.
Noe variasjon
Jeg har forespurt Politihøgskolen om hva de forbereder sine studenter på når det gjelder det brannfaglige, og mulighetene for videre- og etterutdanningen som tilbys.
Utover kjennskap til hvilke straffebestemmelser som er aktuelle i forbindelse med branner, får studentene noe grunnleggende kunnskap om brann som fenomen. Generelle data om de vanligste brannårsaker, antall utrykninger, skadde og drepte hører også med.
Antall timer som brukes til brannfaglige temaer varierer noe mellom studiestedene, men det er kun snakk om noen fåtall timer. Fokuset for utdanningen går hovedsakelig på generell metodikk, uavhengig av type sak. Det første året får studentene noe undervisning knyttet til utrykning til et brannåsted under faget operative disipliner. Det lille som knyttes til brannetterforskning får studentene det tredje året.
Ikke spesielt fokus på brann
Bachelorutdanningen retter undervisningen mot oppgavene til første enhet på et åstedet, som sikring og nødvendig straksetterforskning. Dette kan være vitneavhør med fokus på brannforløpet, fotodokumentasjon, og sikring av gjenstander som kan ha betydning for etterforskningen. Brannfaget vies altså ikke spesiell oppmerksomhet for studenter på bachelornivå, og de vil neppe selv kunne håndtere annet enn mindre branner som tørrkoking på kjøkken og mindre branner utomhus i vegetasjon, skur og boder, alt sammen hvis lite skadeomfang.
Masterutdanningen i politivitenskap og etterforskning, har for tiden ikke brannfag som en del av undervisningen.
Til syvende og sist ender vi opp med at de aller fleste brannåsteder derfor undersøkes av kriminaltekniske spesialister fra politidistriktet, som gjennom egen erfaring over tid har bygget opp en kompetanse om brannårsaker og -skader. Lokalt brannvesen og el-tilsyn kan bidra i noen grad der det på forhånd er etablert et slikt samarbeide. Unntaksvis bes det om assistanse fra ekspertisen i KRIPOS, men da gjerne i tilknytning til mistanke om eller for å avkrefte drap.
Forsvarlig brannetterforskning
Brannetterforskning på et forsvarlig nivå som også ivaretar rettssikkerheten er komplekse saker som krever mye menneskelige og økonomiske ressurser, gjerne utover politiets egne, og dekkes over politidistriktenes budsjettrammer. Våre politiske myndigheter må erkjenne at dette er virkeligheten og et samfunnsproblem hvor det må organiseres i retning spesialisering og gis tilstrekkelige rammer for utdanning og virke. Kunnskapsbasert læring og erfaringsoverføring til forebyggende virksomhet vil gagne samfunnet, og senere hente inn investeringene mangedoblet.