For Lars Angell var det som en slags oppvåkning da en kollega i lunsjen spurte ham hvorfor han brukte aluminiumsfolie i stedet for matboks.
- Det var jo et godt spørsmål, så da jeg kom hjem den dagen fant jeg frem en matboks. Denne endringen var jeg så fornøyd med at jeg måtte fortelle om den til en annen kollega jeg spiste lunsj med. Han sa det var vel og bra, men spurte hvorfor brukte jeg mellompapir. Dermed kuttet jeg ut det også, sier mossingen som gjorde bergenser av seg for 35 år siden.
En reise i bærekraft
Han sier at det er lett å le av at en slik liten endring skal føles så viktig, men påpeker at hvis hundre tusen mennesker gjør tilsvarende valg i livet sitt, som å sortere plast, ta buss, kvitte seg med bil nummer to, så vil det etter hvert merkes på CO2-avtrykket i Bergen.
Angell er opptatt av at hver enkelt ikke må snakke ned sin egen betydning når det gjelder gjenbruk og gode bærekraftvalg.
- For min egen del har det vært en interessant reise. For fire-fem år siden ville jeg ikke ha skjønt at holdningene til hver enkelt virkelig er det som betyr noe. Den største klimautfordringen er kanskje nettopp dette at vi snakker ned effekten av hva vi kan gjøre som individer. Når jeg har forandret min tenkemåte, så blir jeg mer kreativ og har med meg bærekraftperspektivet i alt jeg gjør.
For fire-fem år siden ville jeg ikke ha skjønt at holdningene til hver enkelt virkelig er det som betyr noe.
Søker gode initiativ
Han har jobbet i forsikringsbransjen i 25 år, mesteparten av tiden innen skadeoppgjør. I fjor begynte han i avdelingen for forebyggende arbeid i Tryg: Group Innovation & Prevention. Her bidrar han til å finne gode initiativ for å redusere antall skader og bransjens CO2-avtrykk.
- I 2020 begynte skade å ta tak i dette med bærekraft. Det har jo vært et slags underbevisst tema helt siden jeg begynte i bransjen, men det gjør en forskjell når man faktisk gjør det til et konkret mål å fokusere på. Vi har jo faktisk ikke noe valg når vi ser at vi i dag bruker ressurser 2,5 ganger jordas tåleevne, sier forsikringsmannen.
Angell opplyser at Tryg når de får inn skademeldinger etter brann eller vannlekkasjer, så samarbeider de med fem landsdekkende aktører.
- De river det som må rives, tørker ut og luktbehandler materialer. For bare fem år siden ville veldig mye mer bare ha blitt kassert enn det som skjer i dag. I Tryg opprettet vi en bærekraftpris for å oppmuntre disse selskapene til å tenke ut metoder som gjorde det mulig å gjenbruke materialer i stedet for å kaste dem. Vi er med på å ta kostnaden for slike miljø-og klimavennlige løsninger. Når vi utfordrer dem, så utfordrer de sine leverandører og entreprenører. Å rive mindre, og tørke mer er blitt et begrep, rett og slett den nye normalen, sier Angell entusiastisk.
Betydningen av ord
Hvilke ord man bruker og hvordan man kommuniserer har stor betydning for holdninger til eget og andres arbeid.
- Tidligere når vi snakket med kunden så sa vi at «vi sender ut et saneringsfirma». Og hva tenker folk når de hører det ordet, jo at alt skal fjernes og byttes ut med noe nytt. Jeg er litt stolt over at jeg har fått med bransjen på å bruke navnet «skadebegrensningsfirma». Det gjør at man tenker helt annerledes rundt dette med å hjelpe kunden tilbake til hverdagen sin.
Forsikringsmannen viser til en rivende utvikling også når det kommer til å redde verdier etter brannskader.
Jeg er litt stolt over at jeg har fått med bransjen på å bruke navnet «skadebegrensningsfirma».
- Det er utrolig hva man kan ta vare på etter en brann der det i utgangspunktet virker håpløst. Jeg har selv vært på skader der det bokstavelig talt så svart ut med vegger og tak dekket av sot og intens røyklukt. Man tenker at her må det bare rives og bygges nytt.
Men så kommer jeg tilbake etter at skadebegrensningsfirmaet har gjort jobben sin, soten er fjernet lukten er borte og kunden er fornøyd. Bransjen har alltid forsøkt å redde verdier, men nå er fokuset så sterkt på bærekraft at det utvikles metoder med det mål for øyet å redusere CO2-avtrykket, sier Angell.
Apropos brann og brannsikkerhet; Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) var brannbransjens "foregangsmann" ved å arrangere en konferanse med kun fokus på bærekraftstemaet; BFO-dagene 2023. Bærekraft, gjenvinning og grønt skifte har ikke vært et prioritert tema i mange deler av entreprenør, byggebransje og brannsikkerhetsbransjen.
- Synes du bærekraftstemaet og forsikring sin rolle fikk nok oppmerksomhet på BFO-dagene?
- Vi kan aldri få nok. Men bare det at det er tema er en god begynnelse. Det ble gode diskusjoner, spesielt under det siste temaet da 20-års jubileet ble markert, sier Angell.
Inn i hjertene
Bærekraft handler selvsagt ikke bare om måter å redde verdier på i etterkant av en brann eller vannskade. Enda viktigere er god forebygging. Hver brann som unngås sørger for at man slipper å bruke mer av jordas ressurser og energi for å erstatte det som er blitt ødelagt.
- Det er gjerne de som har hatt en skade som er mest motivert for å gjøre noe på den forebyggende biten i form av alarmavtaler, sprinklersystemer og gode rømningsløsninger. For oss i bransjen er det viktig å få kundene til å ha forebygging høyt oppe i bevisstheten. Det handler både om liv, økonomi og miljøaspekt. Bærekraft må ikke bare være i hodene våre, men i hjertene til oss i bransjen. Da må hver enkelt begynne med seg selv, sier Angell.
- Nå arrangerer jo BFO en ny konferanse; Brannsikkerhetskonferansen i mars, med et enda større og dypere fokus på bærekraft. Skal du dit, og i så fall: Hvorfor er BFO og Brannsikkerhetskonferansen viktig i forhold til å sette fokus på bærekraft?
- Jeg skal på konferansen i mars. Skal vi få til en endring må vi stå sammen. Snakke sammen, dele erfaring og finne gode løsninger sammen.
- Hvilken betydning og effekt tror du slike konferanser som BFO-dagene og Brannsikkerhetsdagene har for å motivere bransjen til å tenke mer langsiktig og prioritere bærekraft i alle sine ledd?
Hver brann som unngås sørger for at man slipper å bruke mer av jordas ressurser og energi for å erstatte det som er blitt ødelagt.
- Jeg kan bare gjenta; Skal vi få til en endring må vi stå sammen. En samlet bransje står mye sterkere. Konferansene er gode treffpunkter der vi møtes og utveksler tanker og ideer. Svært viktig slik jeg ser det, avslutter Angell.
Materialvalg og prosjektering
Nils Bergan, styremedlem i Brannfaglig Fellesorganisasjon, og entreprenør i Byggimpuls har også et sterkt engasjement for bærekraft. Han mener bransjen i Norge kanskje er mer bevisst på gjenbruk og ombruk enn mange andre steder i verden, men at vi fortsatt har mye å gå på også her til lands.
- Bærekraftdiskusjonen handler som regel om grønn og fornybar energi, og dette er selvsagt viktig. Men jeg tror tilnærmingen til bærekraft må være bredere og mer avansert. For eksempel kommer dette med at ting må bygges for å vare i lang tid, ofte i bakgrunnen. Da tenker jeg på materialvalg, gjennomføring i byggeprosessen og ikke minst prosjektering i et langt perspektiv.
- Kan du forklare dette med materialvalg først?
- Tre fremheves eksempelvis ofte som et miljøvennlig materiale. Det er et materiale jeg er glad i selv, og i mange sammenhenger er det gunstig. Men tre kan også brukes i situasjoner og bygningsdeler der det verken er heldig brannvernmessig eller med tanke på at det skal vare i lang tid. Plast har noen fantastiske egenskaper når det kommer til å holde fuktighet ute, men man bør være forsiktig med det i et bærekraftperspektiv. Dessuten må man kunne planlegge for at bygg i fremtiden kanskje skal brukes til noe annet enn de i utgangspunktet var tenkt til, sier Bergan.
- Og her kommer dette med langsiktig prosjektering inn?
- Nemlig. Det hender jo at for eksempel industribygg blir omregulert til leiligheter eller til en butikk. Hvis man bare akkurat har tilfredsstilt branntekniske krav, og bygget har mye plast og sandwich-elementer så sliter man litt. Det er alltid både mer miljøvennlig og ressursbesparende å greie seg med å gjøre jobben én gang, enn å måtte gjøre den flere ganger.
- Hvordan kan vi jobbe for bedre prosjektering og lengre varighet på byggene som settes opp?
- Ting må stemme i alle leddene i den lange kjeden som går fra en idé til et ferdig bygg: Det starter allerede på politisk nivå og lovverket, så må byggherrene ta kloke valg, prosjektørene, arkitektene og til slutt vi entreprenørene. Alle har vi et ansvar for å bygge smart og langsiktig for å spare både miljø og penger, fastslår Nils Bergan.
- Du sitter jo i styret i BFO, og har dere noen tanker om hvordan man kan få til et bedre samarbeid mellom alle aktørene i bransjen, for å nå bærekraftsmålene?
- Bedre «samarbeid» er jo alltid vanskelig å få til, og det er et stort tema. BFO jobber for klarere/tydeligere regelverk, og å plassere ansvar tydelig. For å få til dette må man blant annet ha større forståelse for hvordan det begynner å brenne og hva som brenner. Når man får bedre kunnskap rundt dette blir også samarbeidet bedre, sier Bergan.
Kunnskap er konge
Når vi først snakker om bransjen og samarbeid; 13. og 14. mars går Brannsikkerhetskonferansen 2024 av stabelen, der bærekraft, brann og byggebransje skal fengsle og engasjere deltagerne, som er representanter fra alt fra myndigheter, entreprenørbransjen, brannsikringsbransjen, forsikring og arkitekter blant mange.
- Hvorfor er denne konferansen så viktig i forhold til å sette fokus på bærekraft?
- Det vil bidra til å gi det større perspektivet i hvordan brannsikring bidrar til bærekraft. Det vil bli foredragsholdere som vil se på brannsikkerhet fra bærekraftvinkelen. Vi er ikke vant med foredragsholdere som ser på bærekraft/verden fra brannsikkerhetsvinkelen, forklarer Bergan.
Bedre «samarbeid» er jo alltid vanskelig å få til, og det er et stort tema. BFO jobber for klarere/tydeligere regelverk, og å plassere ansvar tydelig.
- Er det mottagelsen og de gode tilbakemeldingene fra BFO-dagene som er årsaken til at temaet blir videreført på Brannsikkerhetskonferansen? Eller er det fordi «alle andre» snakker om bærekraft?
- Bærekraft er «inn», kan ikke legge skjul på det, og dermed «clickbait». Men fra BFO sin side så var det planlagt en fortsettelse av BFO-dagene fra i fjor, før de gode tilbakemeldingene kom i etterkant. Vi mener det er viktig at brannsikkerhet kommer inn i debatter som former oss så mye som «bærekraft» gjør for tiden.
- Jeg tror mange av poengene i konferansen også har betydning/er overførbart til andre fag slik som akustikk og bygningsfysikk. Så jeg tror personer med slike interesser kunne hatt godt utbytte av å komme, avslutter Bergan med et smil.