Konferansen ble avholdt på Gardermoen 9. og 10. mai. Parallelt ble konferansen avholdt digitalt - for de som ikke hadde anledning til å være der. De store spørsmålene dreide seg i hovedsak om teknologi kan bidra til å heve brannsikkerheten. Dette var de fleste foredragsholderne enige om at det er.
Brannforebygging er som husarbeid; du legger ikke merke til det før det ikke blir gjort.
Det må skapes en konsekvens – det er for lite konsekvens slik det er i dag.
En kan ta smartere valg ved å forstå miljøet og effektiviteten til bygninger og omgivelsene.
Etter at entreprenøren har gitt sitt ok i et byggeprosjekt, så er det fortsatt åtte av 10 bygg som har funksjonsfeil.
Anne Steen-Hansen i Fire Research and Innovation Centre (FRIC) illustrerte hvordan forskning kan lede an til en teknologisk utvikling av brannvernet. Steen-Hansen kunne fortelle at mange av FRICS forskningsprosjekter har endt i forskriftsendringer.
Publikum ble presentert for de viktigste prosjektene FRIC jobber med i dag. Deriblant Bygningsintegrert SMART-teknologi.
- Prosjektet skal blant annet undersøke hvilket potensiale SMART-teknologi har for å forbedre brannsikkerheten og redusere konsekvensene av brann, forteller Steen-Hansen.
- Målet er å utvikle anbefalinger om byggdesign og installasjon av slike systemer og teknologi slik at et akseptabelt nivå av brannsikkerhet opprettholdes. Identifisering og kartlegging av risikoreduserende faktorer, tiltak og design knyttet til integrerte systemer vil bli sett på.
- En første kartlegging av brannrisiko forbundet med integrerte systemer er nødvendig.
- Det er mange grunner til at det er færre branner i dag enn det var for noen tiår siden, sier Steen-Hansen.
- Deriblant ulike forskriftskrav om detektorer i boliger, ulike teknologiske løsninger, det er færre folk som røyker, vi har mer informasjon og mange er mer sikkerhetsbevisste, ulike bygg har en bedre bygningsmessig design mm. Steen-Hansen synes det er viktig å påpeke at det heldigvis er få antall barn og unge som dør i forbindelse med brann i dag.
Krever bedre samarbeid
Tore Nordahl fra PiD Solutions gav deltagerne et blikk på viktigheten av at teknologien kan bidra til et samarbeid mellom eier og bruker av et bygg.
- Eieren som er ansvarlig for brannsikkerheten er avhengig av at også brukeren setter søkelyset på brannvernet, og dette kan teknologien bidra til, sier han.
- Mange i bransjen gjør sånn som de alltid har gjort da dette er trygt og godt, men hvordan skal vi snu denne trenden?, spør Nordahl.
- Etter at entreprenøren har gitt sitt ok i et byggeprosjekt, så er det fortsatt åtte av 10 bygg som har funksjonsfeil, fortsetter han.
- For eksempel er det ofte feil på koblingene til talevarslinger, detektorer er ikke alltid koblet inn, eller de kan ligge på feil soner/adresser, forklarer han.
- Andre eksempler er at mange detektorer er tildekket med f.eks. plastkopper under byggeprosessen, for å unngå byggestøv, eller at en maler har malt over sprinklerhodet.
- 80 % av bygg har funksjonsfeil på dører, porter, gardiner og røykluker fordi systemet er testet med traforer. Men når brannalarmen går er ikke systemet ferdig. Adgangskontrollsystemet kan overstyre signalet fra brannalarmen og den kan si at en dør skal lukkes i stedet for å åpnes, forklarer han.
- Å jobbe systematisk er derfor en viktig nøkkel i en teknologisk hverdag, sier Nordahl. Eier av bygget er ansvarlig, men branntilsynet må også stille spørsmål.
- Så hvordan kan teknologien gjøre oss bedre?, spør Nordahl til slutt.
- Jo, oppgaver som ville tatt lang tid går utrolig raskt for datamaskinen, og den kan analyse store mengder data på kort tid. Eiendomsledelsen får da frigjort tid til å planlegge etc. Denne samhandlingen gjør at flere kan jobbe på samme system, man får påminnelser om FDV som må følges opp, og det blir en effektivisering av hverdagen med bærbare løsninger. Ikke minst vil en få kommunikasjon og dokumentasjon i sanntid, påpeker han.
Digitale tvillinger
Mai Anh Thị Lê fra Statsbygg fortalte om hvordan digitale tvillinger vil gjøre det enklere å få informasjon og dokumentasjon om bygninger. Bygningsinformasjonsmodeller (BIM) er ikke et ukjent begrep, og er gode verktøy som kan spare tid, øke kvaliteten, sikkerheten og effektiviteten i et byggeprosjekt.
En Digital Tvilling er definert som en virtuell representasjon av en fysisk virkelighet gjort mulig gjennom data og simulatorer for sanntidsberegninger, optimalisering, overvåking, kontroll og forbedret beslutningsstøtte. Digitale tvillinger har flere bruksområder, som overvåkning, å forutse fremtiden eller teste what-if scenarioer.
- De kan samle inn data i sanntid og lære hvordan personer i bygningene bruker dem, ikke minst avdekke problemer før de rekker å vokse seg store, forklarer Thị Lê videre.
- Tvillingen kan også hjelpe deg til å predikere hva som kommer til å skje i fremtiden.
- Vi trenger en kultur- og holdningsendring i bransjen for å få til skrittene videre, sier Thị Lê. Hun sier at kostnadsspørsmålet er viktig for mange, da de tror at det vil påføre veldig mye mer kostnader å benytte slike dataprogram.
Thị Lê snakker også varmt om hvordan vi kan samhandle på tvers av geografiske avstander, siden dette er digitalt.
- Man kan prøve ut ulike scenario , og dette gir forutsigbarhet, optimalisering og ikke minst redder det liv.
- En kan ta smartere valg ved å forstå miljøet og effektiviteten til bygninger og omgivelsene. Å gå fra en persondrevet- til en prosess- og datadrevet organisasjon er fremtiden, sier hun.
Hvor er byggetilsynet?
Underveis i konferansen fikk publikum gleden av en frisk debatt som tok for seg problemene rundt det vi ofte hører om feil prosjektering, dårlig utførelse og mangelfull kontroll i byggesaker. Hvem skal og bør gjennomføre tilsynet, og hvordan vi skal kunne stole på at alt blir riktig fra A til Å?
Panelet besto av Rolf Søtorp, administrerende direktør i Brannvernforeningen, Hugo Haug fra Oslobygg KF, som også er styreleder i Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO), Håkon Winterseth fra Firesafe/styremedlem i BFO, Trond Andersen fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Senior brannrådgiver Anders Arnhus i Pid Solutions.
Norge har rundt 80 000 byggesaker i året, og hele 10 % av disse er ikke i henhold til regelverket. Debattleder Line Hamre fra Brannvernforeningen spør panelet om vi må forvente like mange feil ved behandling av byggesaker og tilsyn i fremtiden, og hvem som til syvende og sist sitter med ansvaret?
Selv om det ikke var enighet i panelet om hvem som sitter med ansvaret, så var alle enige om at systemet i dag ikke fungerer godt nok. Tross det faktum at alle ledd har ansvar, så er det ikke alle som oppfyller dette, og noen hull er det. DiBK mener at regelverket baserer seg på tillit.
Trond Andersen som representerer DiBK mener det bør kreves mer uavhengig kontroll fra kommunen, men at dette må vurderes nøyere.
- Det er ingen som kan alle 20 ansvarsområder, påpeker han. Andersen tilføyer at DiBK jobber med hele tilsynssystemet nå, men vet ikke når dette er klart.
- Det vi sliter med er jo de som ikke tar dette på alvor, sier Winterseth.
- Vi har 80 000 byggesaker i året, og 10 % av disse er ikke i henhold til, fortsetter han.
- Dette er de som ikke følger opp sine forpliktelser på grunn av for dårlig tilsyn og oppfølging. Profitt er en gulrot, og hvis de som snor seg unna vinner på grunn av et tillitsbasert system, så er noe feil, sier han.
Haug tilføyer at som byggherre er man i en tvangssituasjon der den tidsmessige skvisen gjør at det å oppfylle sluttdato for det som står i kontrakten hos kjøper av en leilighet, blir det viktigste.
- Brannrådgivere er med i forprosjektfasen, og da er pengene brukt opp og de havner utenfor prosjektet, sier Haug.
- Så skal de kobles på på slutten og har da mistet kontrollen. De burde være med i hele prosessen fra begynnelse til siste slutt; sier han.
- Formelt er det slik, men i praksis ikke.
- Branningeniøren er ferdig ved EG, og så er det takk og farvel, skyter Arnhus i Pid Solutions inn.
- Branningeniøren bør være med videre, men saksforskriften begrenser brannrådgiveren, og det eksiterer en for dårlig kunnskap hos arkitektene, sier Arnhus.
Søtorp mener at brannvesenet også bør bli strengere.
- Det må skapes en konsekvens – det er for lite konsekvens i dag, sier han.
- Brannvesenet skal kunne forutsette at bygget er i orden. Når det først brenner, det er da vi ser avvikene.
Til syvende og sist kan ikke debattantene komme unna at det det eksistere en ansvarspulverisering i bransjen, der ingen egentlig tar ansvar.
Håndbok i brannforebygging
Tommy Ueland fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap presenterer prosjekt håndbok i brannforebygging som skal bidra til bedre brannsikkerhet ved å effektivisere og øke den brannforebyggende kompetansen i alle ledd.
- Tilsyn er et viktig og tradisjonelt tiltak i brann- og redningsvesenets verktøykasse, men det er langt fra det eneste - og gir det alltid best resultat? Hvordan kan kommunene sørge for å bruke rett tiltak på rett sted?, spør Ueland.
- Forebygging handler om kommunikasjon, fastslår han.
- Men dessverre må det skje katastrofer for at regelverk blir endret. Og brannvesenet opplever DSB som utilgjengelig.
- Brannforebygging er som husarbeid; du legger ikke merke til det før det ikke blir gjort, sier Ueland tørt.
- Evaluering av hendelser er kjempeviktig. Og forebygging kan også være til hinder fordi man ikke vet helt hva det betyr, sier han.
- Man må lære av hendelsene, og vi skulle ønske at brannvesenet gjorde bedre evalueringer etter en brann. Når er tilsyn riktig?, spør Ueland.
- Ofte, svarer han på sitt eget spørsmål.
- Det krever også mye, og jeg er glad i tilsyn.
- Men det er jo også fordi jeg har laget en helt ny tilsynsveileder, smiler han.