Nylig falt deler av takkonstruksjonen i en McDonalds restaurant i Trondheim ned og skadet flere ungdommer. Konstruksjonen som falt, var på hele 600 kg og tre av ungdommene havnet på sykehus. Ikke lenge etter ble en av ungdommene pekt ut som syndebukk. Han var fanget på video der man så at han hang etter takkonstruksjonen. Men, for få dager siden skrev NRK at politiet har sjekket ungdommen ut av saken. Politiet sier selv at gutten ikke kan klandres for det som skjedde. Men, om iveren etter å finne en syndebukk tar overhånd så kan man fort henge seg opp minste motstands vei når saken er kompleks. Det kunne fort skjedd her.
Om holdningen om straff og gapestokk får fotfeste så risikerer vi jo at det vil føre til mer konservativ prosjektering.
I en slik «enkel» sak, med videobevis og et ganske åpenbart hendelsesforløp, så burde det jo være lett å finne ut hva som har gått galt og hvem som har gjort feil. Men det har altså ikke skjedd. Dette på tross av at forankringen i betongen var underdimensjonert. Hvordan kan man da forvente at dette skal være enklere etter en brann? Jeg er uenig med Adolfsen. Lovnad om straff fører ikke til at noen som helst bare «lærer seg dette etter hvert». Og hva koster det? Å holde en økonomisk ansvarlig for byggefeil krever nødvendigvis mye ressurser. Å straffe noen vil kreve langt mer når man tar inn både politi og rettsvesen, med bevisførsel og det hele. I verste fall kan folk slippe unna privatrettslig erstatningsansvar fordi det ikke er bevist i en straffesak at de har gjort noe ulovlig. Dette blir det ikke bedre byggkvalitet av, ei heller rettferdighet.
Vil ikke stoppe feil
Adolfsen viser til at jeg selv vil søke en eller annen form for rettferdighet om jeg blir utsatt for en bilulykke. Enig! Skulle en bilfører kjøre på meg fordi Snapchat er mer interessant enn det som skjer i veibanen så er det da også en kjent sak at føreren vil bli straffet. Men det stopper jo ikke andre i å fortsette å bruke telefonen mens de kjører. Det er et tilbakevennende tema at flere bruker mobiltelefonen sin mens de kjører. Dette viser at straff ikke automatisk gjør at «folk skjerper seg» og det kommer heller ikke til å stoppe feil i byggeprosjekter, hverken som følge av feil prosjektering eller feil i utførelsen.
Det er ikke relevant å sammenligne prosjekterings- eller byggefeil med straffbare handlinger iht. veitrafikkloven eller straffeloven. Og hva menes egentlig med ulovlig prosjektering? Skillelinjene mellom det jeg mener kan være feilprosjektering og det Adolfsen mener er ulovlig prosjektering fremstår som uklare. Det gjøres et forsøk på definere dette ved å «ta» de som prosjekterer med fravik uten å bruke kompenserende tiltak. Det er feil å påstå at dette ikke er lov så her tolker ikke Adolfsen forskrift og veiledning riktig. Men en debatt om hvor grensen skal gå og hvordan dette skal dokumenteres bør hilses velkommen.
Om holdningen om straff og gapestokk får fotfeste så risikerer vi jo at det vil føre til mer konservativ prosjektering. Det vil definitivt gå utover arkitekturen, som vil bli mer kjedelig. Brannprosjektering skal jo muliggjøre god arkitektur, ikke motsatt. Nei, mitt poeng står fortsatt. Det er mange faktorer som spiller inn når man ser på brannsikkerheten i et samfunnsperspektiv. La oss heller bruke ressursene der det vil ha størst effekt, dvs. på økt kompetanse. Jeg mener at det må etableres nye utdanningsløp for fagbrev og fagskoleingeniører innen passiv og aktiv brannsikring. Samtidig må det settes i gang regelendringer, med evt. overgangsordninger, som gjør at kompetansen etterspørres i byggesaker.
Les de andre innleggene vedrørende saken her: https://www.brennaktuelt.no/brann-brannforebyggende-arbeid-brannforebygging/bedre-brannvern-handler-om-bade-kompetanse-og-straff/110957