I år kunne riksdekkende medier rapportere om uvettig og direkte livsfarlig bruk av fyrverkeri mot personer flere dager før nyttårsaften. Det ble meldt om at ungdommer hadde avfyrt fyrverkeri mot passerende biler og inne på busser og en T-banestasjon. I Bergen kunne politiet også rapportere om at de hadde mistanke om at fyrverkeri forårsaket flere branner.
I gjennomsnitt 14 øyeskader
På nyttårsaften sendte DSB ut en melding om at de siste fem årene har i gjennomsnitt 14 personer fått øyeskader som følge av oppskyting av fyrverkeri. Noen fikk så alvorlige skader at de har fått varig mén. Også i år var det flere og alvorlige øyeskader i forbindelse med oppskytingen på nyttårsaften. Haukeland sykehus kunne via NRK melde om at 11 personer hadde fått til dels alvorlige skader i årets feiring.
Flertall for forbud
Før jul ble det offentliggjort en undersøkelse som viste at 67 % av befolkningen ønsker et fyrverkeriforbud. Tilsvarende tall fra 2018 var 62 %. Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat på vegne av NITO. Dette viser at det er en økende motstand i befolkningen mot oppskyting av privat fyrverkeri på nyttårsaften. Motstanden blir enda høyere hvis kommunen tar seg av en offentlig oppskyting. Da er hele 71 % mot at det skal være lov å sende opp privat fyrverkeri. I 2018 var det 69 % som ønsket et forbud hvis kommunen arrangerte offentlig oppskyting. Så også her viser den siste undersøkelsen økende motstand mot privat oppskyting.
Ulikheter innenfor EU
Hvordan er det så i de andre europeiske landene? DSB sier at det er ulike tradisjoner og reguleringer i EU-landene når det gjelder privat oppskytning av fyrverkeri.
- DSB har ikke en detaljert oversikt over hva som gjelder i det enkelte EU-land. Det er et EU-direktiv om pyrotekniske artikler (herunder fyrverkeri) som også er implementert i norsk forskrift fra 3.oktober 2013 om pyrotekniske artikler. Dette direktivet stiller primært de grunnleggende sikkerhetskravene til pyrotekniske artikler som produkt, og kravene til de som setter produktene på markedet. Utgangspunktet er at landene ikke skal forby, begrense eller hindre at pyrotekniske artikler som oppfyller kravene i direktivet gjøres tilgjengelig på markedet, sier Ann Christin Olsen-Haines som er fungerende avdelingsdirektør i DSB.
Direktivet åpner imidlertid for at landene kan treffe tiltak for å forby eller begrense besittelse, bruk og salg til offentligheten av publikumstilgjengelig fyrverkeri i kategori F2 og F3.
- Det kan for eksempel være av hensyn til offentlig orden og sikkerhet, helse og sikkerhet eller miljøvern. Det er denne bestemmelsen i direktivet som gjorde at vi i Norge kunne innføre forbudet mot pinneraketter, sier Olsen-Haines.
Dette skjedde i 2008. Etter dette forbudet gikk antall øyeskader ned fra 20 til 14 i gjennomsnitt per år.
Sertifisering og salg
De som skal selge fyrverkeri må velge ut en som har funksjonen som såkalt "særskilt utpekt person" som skal gjennomføre kurs og bli sertifisert. Det skal alltid være en person til stede som har sertifikat så lenge salget pågår. Derfor er det som oftest mer enn en person i virksomheten som må sertifiseres.
Det er Norsk brannvernforening som har laget kursopplegget, og som utsteder sertifikat på vegne av DSB. Sertifikatet har en varighet på fem år. Det er 4995 personer som per i dag er sertifisert til å selge fyrverkeri til publikum. Kurset koster 3800,- kroner. Norsk brannvernforening sier at det er stor turn-over i bransjen, og at det derfor er få som resertifiserer seg.
Det er kommunene som gir tillatelse til handel med fyrverkeri, og de lokale brannvesen gjennomfører ofte tilsyn for å sjekke at utsalgsstedene har papirene i orden i romjulen.