H2Konstabel er et lokalt forsterkningsprosjekt i forlengningen av det internasjonale EU-prosjektet HyResponder (University of Ulster leder prosjektet som er finansiert av «FCH JU under Horizon 2020»). Erfaring og kunnskap fra den nasjonale HyResponder-workshopen skal tilbakeføres til kommunale- og interkommunale brann- og redningsetater i landet.
For at dette prosjektet skal lykkes så må vi komme ut til de som har behovet, der de jobber.
HyResponder skal utarbeide en variert læringsplattform for europeiske nødetater slik at de kan håndtere ulykker og hendelser knyttet til hydrogenteknologi.
- HyResponder lærer opp de som skal lære bort. Altså trener vi opp de som kan være instruktører i Norge, forteller André Gaathaug til Brennaktuelt.
- H2Konstabel vil føre til at ulykker og hendelser med hydrogenteknologi blir løst på en bedre og mer sikker måte i hele Norge, fortsetter han.
- I dag er det en utbredt iboende skepsis rundt tryggheten ved hydrogen, men H2Konstabel vil vise at det er mulig å håndtere det innenfor rammene som brannetatene har, sier han videre.
- Prosjektet skal også trene opp to brannkonstabler fra henholdsvis 10 ulike europeiske land, slik at de sammen kan danne et europeisk nettverk av spesialister. De kan da bruke sine erfaringer og kunnskap for å lære opp personell i sine respektive land.
Bakgrunnen for utformingen av H2Konstabel er i følge André Gaathaug todelt. Først av alt følger prosjektet opp nasjonale og internasjonale initiativ om å utvikle en hydrogenøkonomi.
Nytt drivstoff til bilene på veiene, transport av store mengder av hydrogen på både vei, skip og jernbane, oppbygging av nye produksjonsanlegg for hydrogen, og et behov for å lagre store mengder hydrogen flere steder i landet, vil føre til mange nye utfordringer for brann- og redningsetaten, forklarer Gaathaug.
Før og etter
- Hvilke konkrete utfordringer er det rundt hydrogen og brannvesenets håndtering av dette stoffet i dag?
- Det er et forholdsvis nytt stoff som har noen andre egenskaper i forhold til andre mer kjente drivstoff, sier Gaathaug.
- Bakgrunnen er at hydrogen (H2) er forespeilet brukt som både drivstoff og som lagringsmedium for energi. Det betyr at det kan bli mange bruksområder og derfor også mange hendelser og ulykker som brannmenn må håndtere, forklarer han.
- Aller først vil det i noen grad komme hydrogendrevne biler som krever en noe annen tilnærming enn bensin/diesel/batteri. Det er også planlagt mange produksjonsanlegg for H2 og mange energilager for H2 i Norge.
Andre kjente gasser har et begrenset brennbarhetsområde, det vil si i hvilket blandingsforhold de er brannbare sammen med luft. For eksempel så har metan et brennbarhetsområde når det er mellom 5 og 14 % metan i luft eller propan brenner når det er mellom 2 og 10 % i luft, diesel brenner mellom 0.6 og 7.5% i luft.
Hydrogen er annerledes da det er brennbart mellom 4 og 75%. Det betyr at mange utslipp av hydrogen kan bli brennbare og dermed eksplosive, og dette vil kreve en helt annen tilnærming fra brannvesenet.
- Det er også nye utfordringer knyttet til lagring i biler, da det må trykkes opp til 700 bar trykk, det er over tre ganger så mye som en pusteflaske til en dykker, eller 100 ganger så mye som trykket i et lastebildekk, forklarer Gaathaug.
- Teknologien er ny og våre tilbakemeldinger er så langt at det er usikkerhet knyttet til ulykkehåndtering av hydrogen i Norge. Et annet aspekt er at hydrogen er veldig lett og stiger alltid opp. Utendørs er det en stor fordel da det ofte kan forsvinne helt, mens innendørs kan det samle seg under taket og danne en eksplosiv atmosfære der.
Knyttet til organisering
I følge Gaathaug er behovet for H2Konstabel også knyttet til organiseringen av brann- og redningsetaten i Norge. Rundt 50 % av ansatte rundt omkring i de ulike brannetatene er deltidsansatte, og det betyr at mange har en begrenset mulighet for å opplæring og work-shops slik som HyResponder tilbyr.
Det skal derfor gjennomføres nettbasert undervisning og fysiske workshops rundt omkring i landet, som henholdsvis opplæring på spesialistnivå, og for konstabel- og utrykningsnivå.
- Hvilken strategi, taktikk og teknikk brukes i dag, kontra det som skal læres via H2Konstabel?
- H2Konstabel følger opp resultatene fra HyResponder. I uke 26 reiser to erfarne brannmenn (Tor Arne Elvrum tidligere OBRE og Anders Lindland Karlsen fra Grenland Brann og Redning (GBR) til ENSOSP i Frankrike. ENSOSP er det Franske brannakademiet.
- Der skal de gjennomgå flere dagers trening i praksis og virtuell virkelighet for å skaffe erfaring med hvordan man best kan håndtere H2 relaterte hendelser og ulykker.
- I hovedsak vet vi at hydrogen kan håndteres innenfor de eksisterende strategiene, taktikkene og teknikkene som brukes i dag, men det vil komme behov for noen endringer. Mye handler også om å gi trygghet, forståelse og erfaring slik at det kan håndteres best mulig, forklarer Gaathaug.
Føre-var-prinsipp
Gaathaug mener det er viktig at kompetansen blir utviklet og delt tidlig, slik at brann- og redningsetaten vil være forberedt når nye energibærere og lager, blir vanlig å benytte. Da det kom elektriske biler var det opp til de ulike kommunale brannvesen å lære seg håndtering av brann i disse.
- Hva er det verste som kan skje?
- Dette er et for enkelt spørsmål for det vil selvfølgelig avhenge helt av situasjonen hvor det håndteres.
- For transportsektoren er det innendørs bruk som er den store utfordringen, mye knyttet til parkeringshus og tuneller. Vi ved USN avslutter nå et EU prosjekt sammen med mange partnere som har forsket frem nye anbefalinger til håndtering av hydrogen i tuneller og parkeringsgarasjer (https://hytunnel.net/).
- Det andre verste som kan skje er ofte knyttet til hydrogentanker som revner. Da vil det høye trykket forplante seg i luften og være potensielt skadelig.
Generelt er det eksplosjoner og jet-branner som vil være de verste scenarioene.
- Hva slags kostnadsrammer har et slikt prosjekt for hver enkelt kommune i landet?
- Filosofien bak H2Konstabel er i stor grad at det skal tilpasse seg det kommunalt organiserte brannvesenet i Norge.
- Det betyr at prosjektet dekker det meste av kostnader inkludert materiell, bevertning og reise. De kommunale kostnadene vil være knyttet til møte/undervisningslokaler, men der håper vi å stor grad å møte brannmenn på brannstasjonene.
For at dette prosjektet skal lykkes så må vi komme ut til de som har behovet, der de jobber, sier Gaathaug.
Påmelding til det omreisende seminaret kommer etter sommeren, men henvendelser fra brannvesenet kan allerede nå sendes til andreg@usn.no.