Det finnes flere eksempler på brannrelaterte hendelser i innendørs lekeland. Grunnen til disse brannene kan ha ulike årsaker som eksempelvis brann i nærliggende eller i samme bygg, varme arbeider på tak, samt hendelser inne i selve lekelandet, som brann i frityrgryter, komfyr eller andre maskiner. Lekeland inneholder ofte store mengder med brennbart materiale, og dette gjør at det er stor fare for at små tilløp til brann kan utvikle seg til store branner.
De siste årene har oppmerksomheten mot brannsikkerhet i lekeland, og lignende innendørs aktivitetssentre, økt. Dette skyldes særlig at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) har gjort en undersøkelse rundt brannsikkerheten i innendørs aktivitetssentre. En RISE-rapport fra 2019 konkluderte med at det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til brannbelastningen, risikoen for antenning, evakueringsforholdene og organiseringen av innendørs aktivitetssentre. Noen av konklusjonene ble at det i planleggingsfasen av slike bygg for fremtiden, skal tas hensyn til kompleksiteten i evakueringsmulighetene, samt barnas bevegelseshastighet,
Ingen tilgjengelige data fra før
En av utfordringene er at det tidligere ikke har vært tilgjengelig data om bevegelseshastigheten for barn i denne type lekemiljø. De tilgjengelige dataene var fra gulv eller trapper i barnehager og skoler. I disse institusjonene er bevegelseshastigheten til barn i alderen 0-16 år målt, og disse indikerte data med et gjennomsnitt fra 0,6 m/s til 2,2 m/s på et horisontalt plan, og 0,34 til 1,93 m/s ned trappene. På bakgrunn av dette er en ny studie basert på en brannteknisk prosjektoppgave på masterstudiet i brannsikkerhet ved Danmarks tekniske universitet. Formålet med studien har vært:
• å bestemme hastigheten på bevegelse og oppførsel til barn i lekeland og
• å beskrive personalets erfaringer med evakuering i lekeland
Bevegelseshastighet i ulike apparater
I studien ville man sikre en riktig dimensjonering av evakuering i lekeland, og da var det nødvendig å ha et datagrunnlag for bevegelseshastigheter. Et slikt datagrunnlag ble opprettet som en del av prosjektoppgaven og kan brukes i fremtiden når brannsikkerhet i denne typen bygninger skal prosjekteres. Det ble utført et eksperiment, men grunnet Covid-19 ble antall deltakere begrenset til 14 barn i alderen 4-11 år. Bevegelseshastighetene ble målt i seks lekeapparater ved bruk av 27 kameraer.
Bevegelseshastigheten til hvert lekeapparat, så vel som gjennomsnittlig hastighet for alle lekeapparater, ble undersøkt. Dataene for eksperimentet ble brutt ned etter alder og type bevegelse. Resultatene av studien er viktige å ha i tankene når en skal dimensjonere en evakueringsplan i lekeland, avhengig av personens sammensetning, inkludert hovedmålgruppen for det spesifikke lekelandet:
• Forskjellen mellom bevegelseshastighetene i ulike aldersgrupper er relativt stor.
• Utstyret til lekeapparatet, inkludert gjennomsiktighet og utforming, påvirker bevegelseshastigheten.
• De yngste barna er mer påvirket av utformingen av lekeapparatet enn de eldre barna.
Resultatene viser at det er stor spredning i bevegelseshastighet innen aldersgruppene. Den høyeste bevegelseshastigheten ble funnet for barn i alderen 11 år (1,1 m/s) og den laveste for aldersgruppen 4 år (0,4 m/s). Dette skyldes variasjonen i utformingen av lekeapparatet, barnas motoriske ferdigheter, men også de forskjellige bevegelsestypene barna valgte å bruke under eksperimentet.
Grad av åpent rom i og rundt lekeapparatet påvirket også bevegelseshastigheten. I mange tilfeller resulterte åpne lekeapparater mer forsiktige og usikre bevegelsesmønstre hos barna. Dette ble observert i horisontale garn, slope garn og sylinderen. Dette bekrefter observasjoner gjort av blant andre Larusdottir og Dederichs i studien fra 2011*.
*A. R. Larusdottir and A. S. Dederichs, “A step towards including children’s evacuation parameters and behavior in fire safe building design,” 2011.
Utfordringer ved ulike klatregarn
I tillegg ble det bekreftet at jo brattere et lekeapparat er, jo lavere er bevegelseshastigheten. Dette ble blant annet funnet på slope-garn sammenlignet med horizontal garn. De laveste bevegelseshastighetene ble observert i The cylinder, et lekeapparat inndelt i flere nivåer laget av elastiske bånd, som barn må klatre gjennom både opp og ned.
Disse apparatene var vanskelig for barna å bevege seg i. Resultatene for bevegelse oppover i dette lekeapparatet resulterte i en gjennomsnittlig bevegelseshastighet på 0,06 m/s og for bevegelse nedover var resultatet 0,24 m/s. Noe som er betydelig under både gjennomsnittsresultatet for det aktuelle eksperimentet på 0,9 m/ s og dataverdiene, som tidligere nevnt, er funnet i eksperimenter fra andre institusjoner for barn (skoler og barnehager). Disse lekeapparatene representerer en begrenset del av den totale evakueringsmuligheten.
Horisontale garn og buede matter viste at bevegelseshastigheten til de yngre barna er mer påvirket av kompleksiteten i lekeverktøyet enn for de eldre barna.
Begrenset kunnskap
Kunnskapen om evakueringsadferden i lekeland er svært begrenset, men også fraværende. Selv om kunnskap fra barnehageinstitusjoner til en viss grad kan sammenlignes, antas den spesielle atferden i lekeland å påvirke evakueringen mer ulikt enn man er vant til. Oppførselen til barn og voksne ble også undersøkt i rapporten. Imidlertid ble den delen av etterforskningen utfordret av Covid-19, ettersom øvelsene ikke kunne gjennomføres i full skala. I stedet ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å samle kunnskap om oppførselen til barna, men også de ansvarlige voksne under en evakuering. Totalt 17 ansatte i lekeland i Danmark, Norge og Sverige deltok i den anonyme spørreundersøkelsen. Respondentene var hovedsakelig av daglige ledere fra store lekelandskjeder.
Bursdager i lekeland
Ettersom mange feirer bursdager ol. i ulike lekeland, resulterer dette i at voksen/barn-rate ofte er relativt lav. Det er ikke mulig for foreldre å kontinuerlig overvåke alle barna samtidig. Hypotesen om at barn og voksne vil se etter hverandre under evakueringen ble derfor bekreftet i spørreskjemaundersøkelsen. Atferden hos både voksne og barn viste at de lette etter hverandre. 63 % av personalet svarte at de hadde observert barn på jakt etter foreldrene sine, og 63 % av personalet hadde også observert foreldre og ansvarlige voksne som lette etter barna. Dette er en kritisk handling da lekeland er ment for folk som søker til direkte utganger og er i stand til å evakuere uten hjelp fra andre.
Denne oppførselen kan føre til at ingen klarer å finne hverandre, og dermed forlenger evakueringsprosessen og øker behovet for hjelp fra personalet. Men personalet så også en mer korrekt evakueringsatferd. 44 % av personalet observerte barn som gikk direkte mot nødutgangene. Dette var litt overraskende og indikerer at barna følte seg sikre på at foreldrene visste at de ville evakuere på egenhånd, og at barna ikke var klar over at foreldrene hadde en tendens til å lete etter dem.
Det kan også tyde på at noen barn er mer opplært i selvevakuering enn forventet. Personalet observerte også barn som fortsatte leken til tross for aktiverte varslingssystemer, barn som ble redde eller begynte å gråte o.l. Likefullt ble det observert at ansvarlige voksne også fortsatte det de gjorde da alarmen ble utløst, noen begynte å pakke tingene sine, eller kledte på barna sine før de evakuerte. Samme oppførsel har også blitt observert i forbindelse med evakuering av mange andre typer bygninger, og kan skyldes at man ikke forstår varselsignalet, eller ignorerer det fordi situasjonen ikke umiddelbart virker farlig.
Studien om atferd under evakuering i lekeland gir bare indikasjoner på atferden som kan forventes, da den er basert på omfanget av personalobservasjoner. Oppførsel blant barn og voksne bør derfor undersøkes nærmere i fremtidige forskningsprosjekter for å undersøke hvor stor andel av de besøkende som utfører de forskjellige typene atferd, og hvor mye dette påvirker evakueringstiden.
Prosedyrer for evakuering
Bakgrunnen for rapporten er å innhente kunnskap om personalets prosedyrer og kunnskap om brannsikkerhet. Ettersom undersøkelsen først og fremst ble besvart av daglige ledere i større kjeder i ulike land, sier ikke undersøkelsen om kunnskapen som lederne sitter med, blir formidlet til annet personalet, og om det er samme prosedyrer i mindre lekeland.
Undersøkelsen så nærmere på personalets rolle i evakueringssituasjoner. Resultatet viste at alle hadde prosedyrer for hvordan de kunne hjelpe i slike situasjoner. Personalet utførte årlige evakueringsøvelser, som vanligvis ble kunngjort i varierende grad. Studien viste at ledelsen var opplært til å bistå i evakueringen og kjente til deres roller og ansvar. Mange ansatte følte at de trengte mer opplæring, instruksjoner og prosedyrer for å føle seg trygge i en evakueringssituasjon.
I tillegg til spørreskjema ble det også gjennomført intervjuer med daglig leder for innendørs lekeområder for å finne ut mer om deres evakueringsprosedyrer. Daglig leder forklarte at de prioriterte brannsikkerhet veldig høyt og at personalet var opplært i å kunne hjelpe evakueringen. Undersøkelsen viste videre at personalet hadde tilgjengelig utstyr som gule sikkerhetsvester for personalet, og oransje for daglig leder, lommelykter, verktøy for å ”klippe” barn ut av lekeapparater, et kart over evakueringssoner og en handlingsplan.
Handlingsplanen sier noe om i hvilket område den ansatte bistå i evakueringen, holde nødutganger åpne, være klar til å klatre i lekeapparater og lete etter barn som gjemmer seg og sikre at alle beveger seg ut. Ansatte skal være kjent med sine roller for å redusere risikoen for panikk blant personalet, slik at alle kan konsentrere seg om å hjelpe til.
Konklusjon
Rapporten viser at bevegelseshastigheten til barna avhenger av lekeapparatets design, åpne rom/gjennomsiktighet og egenskaper. Hastigheten til de yngre barna er mer påvirket av typen av lekeapparat enn de eldre barna. Horisontale bevegelser i en evakuering i andre institusjoner for barn, kan ikke sammenlignes med lekeland. Mens trappehastighetsdata derimot, anses å være mer sammenlignbare med bevegelse i lekeapparater. Den relativt lave voksen/barn-raten er et problem som bør vurderes ved design av lekeområder. Det samme gjelder når barn og voksne vil søke etter hverandre i en evakueringssituasjon.
Undersøkelsen indikerte at prosedyrene for brannsikkerhet er mer strukturert, gjennomtenkt og innlemmet i organisasjonen i store lekeland, enn rapporten utarbeidet av RISE-rapporten, konkluderte med.
Kilder:
[1] ”Brannsikkerhet i lek- og aktivitetssenter”,Karolina Storesund, Christian Sesseng, Ragni Fjellgaard Mikalsen, RISE FR R. F. Mikalsen, K. Storesund, and C. Sesseng, “SAFETY & TRANSPORT RISE FIRE RESEARCH Brannsikkerhet i lek og aktivitetssenter,” Trondheim, 2019.
[1] A. R. Larusdottir and A. S. Dederichs, “A step towards including children’s evacuation parameters and behaviour in fire safe building design,” 2011, doi: 10.3801/IAFSS.FSS.10-187.
[1] G. N. Hamilton, P. F. Lennon, and J. O’Raw, “Human behaviour during evacuation of primary schools: Investigations on pre-evacuation times, movement on stairways and movement on the horizontal plane,” Fire Saf. J., 2017, doi: 10.1016/j.firesaf.2017.04.016.
[1] A. Cuesta and S. M. V. Gwynne, “The collection and compilation of school evacuation data for model use,” Saf.
Sci., vol. 84, pp. 24–36, 2016, doi: 10.1016/j.ssci.2015.11.003.
[1] H. Najmanová and E. Ronchi, “An Experimental Data-Set on Pre-school Children Evacuation,” Fire Technol., vol. 53, no. 4, pp. 1509–1533, 2017, doi: 10.1007/s10694-016-0643-x.
[1] M. Bernard Riise, “Evacuation of indoor playgrounds - A qualitative and quantitative analysis” 2021, Report, Technical University of Denmark
[1] M. Bernard Riise and A. Dederichs, “Evacuation of indoor playgrounds”, Proceedings Nordic Fire and Safety Days 2021.