Det er ERCC som står for Emergency Response Coordination Center som skal bistå oss om vi får problemer. ERCC holder til i Brussel, og har oversikt over hva slags utstyr de ulike europeiske land kan tilby. Det kan både være personell med ulike typer kompetanse som medisinske team eller maritim ekspertise, og det kan være utstyr som telt, flomvern, vannrensesystemer, skogbrannfly eller IT- og kommunikasjonsutstyr.

Norge er med i EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), og har derfor tilgang til ressurser som er meldt inn i ordningen på lik linje med EUs medlemsland.

Om vi skulle sende en forespørsel om bistand til ERCC, så sender organisasjonen ut en forespørsel til medlemslandene, og de responderer i forhold til hva de kan bistå med.

Deretter opprettes den en direkte dialog mellom partene, og DSB håndterer kommunikasjonen og legger til rette for mottak og bruk av personell og/eller utstyr.

Viktig med øvelser

Denne ordningen har vært i virksomhet i noen år, og Norge ba om bistand til en skogbrann i 2018. Den gang fikk vi kontroll over situasjonen før ressurser fra EU-systemet ble rekvirert.

DSB skriver på hjemmesidene sine at når et samarbeid på tvers av landegrensene er etablert, så er det en rekke forhold som må være på plass før innsatsen kan iverksettes. Derfor gjennomførte DSB en øvelse for å avklare rutiner, ansvar og roller. Dette gjaldt både internt i DSB og eksternt med rekvirering av fly gjennom ERCC. Scenarioet var en større skogbrann ved Trysil.

- Land som tilbyr ressurser har gjerne flere kriterier som møtes. For skogbrannfly gjelder dette for eksempel at vi kartlegger og peker ut vann eller sjøer som møter kriteriene flyet har for opphenting av vann. I tillegg må vi sørge for sikkerhet, blant annet ved å ha oversikt over flyvær, slik at flyvere og mannskaper kan få tilstrekkelig informasjon før innsatsen starter. HMS, kost og losji, drivstoff, service og annen logistikk må også være på plass. Kostnader må beregnes, og det må lages en innsatsplan, forklarer Johan Marius Ly som er avdelingsdirektør i DSB.

Han sier det er viktig å øve.

- Under skogbrannsesongen i 2018 opprettet vi faktisk et varsel i dette EU-systemet, men vi fikk kontroll på situasjonen og klarte oss uten å be om internasjonal bistand. Likevel er det viktig å øve på disse tingene, slik at det sitter den dagen vi skulle trenge det. I en kritisk situasjon er det ingen tid å miste, sier Johan Marius Ly.

Brannberedskapen

DSB skriver at branner i hovedsak slokkes på bakken. Derfor er det viktig med godt organiserte bakkestyrker. Kommuner som har risiko for store skogbranner skal ha egne reservestyrker for innsats ved slike branner. Dette kommer i tillegg til den ordinære brannberedskapen i brann- og redningsvesenene.

I tillegg har Staten har flere ordninger med forsterkningsressurser for å støtte kommuner som rammes av skogbranner. Blant annet skogbrannhelikopter som er i beredskap i perioden 15. april til 15. august. I tillegg finnes det er lederstøtteordning og innsats fra Sivilforsvaret.

Brannvesenet samarbeider godt med Sivilforsvaret. Sivilforsvaret kan også sette inn et stort antall mannskaper for å bekjempe skogbranner. I tillegg har de pumper og materiell til å håndtere store mengder vann.

- Vi har en god skogbrannberedskap i Norge. Lokale bønder og frivillige er også en uvurderlig ressurs i skogbrannsammenheng. De kjenner landskapet og skogen, og er gode medspillere, sier Johan Marius Ly.

Svenskene har også vært hardt rammet av store skogbranner. I grenseområdet mellom Norge og Sverige er det etablert et felles nødnett som gjør at innsatsstyrkene kan kommunisere hvis det skulle oppstå skogbrann i grenseområdet.

- Vi har utdannet folk både i DSB og i brannvesenet til å kunne etablere system for støtte om vi må be om internasjonal bistand. DSB har utdannet EU-eksperter i brannvesenet som kan benyttes både hjemme og ute når det bes om bistand i utlandet. Det gir en økt trygghet å vite at vi også har tilgang på betydelige ressurser gjennom EU-systemet, sier Ly.

Hvorfor bruker vi ikke skogbrannfly?

Flere land i Sør-Europa har skogbrannfly. Hvorfor har vi ikke slike fly i Norge?

DSB skriver at skogbrannfly stiller en rekke krav til hvor det kan hente vann, blant annet må hentestedet ha en viss lengde og dybde, samtidig som det ikke kan være for mye bølger. Helikopter er en mer fleksibel ressurs som kan hente vann fra mindre vann og elver/bekker, som det er mye av i Norge. Dette gjør det mulig å hente opp vann mange ganger på kort tid – gjennomsnittet på rundetiden med helikopter er på cirka tre minutter. Helikopteret er også billigere i drift enn fly. Derfor vil Norge også i fremtiden satse på helikopter i slokking av skogbranner fremfor skogbrannfly.

Kilde og mer informasjon:

https://www.dsb.no/reportasjearkiv/hjelp-fra-eu-ved-kritisk-skogbrann/