Familien er samlet og høytiden er over oss og julefreden siger inn. Vi storkoser oss sammen med hele familien. Barna går rundt og stirrer på julepakkene og venter spent og funderer på hva som ligger inni de enkelte pakkene. 

Dette er en ønskesituasjon som alle håper på, men dessverre er det ikke alltid slik. Norge ligger i verdenstoppen i antall døde som skyldes en brannsituasjon og vi vet at desember måned er en av de aller verste brannmånedene i året. Norge har dessverre allerede opplevd flere dødsfall i denne førjulstiden. Dessverre forventer vi flere før julen og før de to første månedene neste år, er forbi.

Ekstra fyring for oppvarming og kos

I landet vårt er det veldig kaldt, og det betyr at vi gjør det vi kan for å få en god temperatur inne. Det er jevnt over mye fyring i vedovner og elektriske ovner osv. Dette hjelper på, men kan være veldig farlig. 

Det gjelder å tenke seg om og det kan være lurt å innhente informasjon, råd etc. hos fagfolk. Dersom du henvender deg til det lokale brannvesen får du gode råd som du bør ta med deg hele tiden. De setter pris på at du tar kontakt. Å ta familien din med på en branngjennomgang før julefeiringen tar til, kan være meget lønnsomt.

Hvordan oppføre seg ved en brann?

De aller fleste branner i Norge oppstår på grunn av feil bruk, uhell, monteringsfeil og uaktsomhet med fyring.

Dersom en brannalarm/røykvarsler gir deg en advarsel om røyk eller ild: evakuér bygget snarest.

- Ser du ild, er det viktig å tenke raskt og helt klart fordi både flammene og røyken sprer seg meget fort og røyken er meget giftig.

- Heisen må ikke brukes, denne skal i utgangspunktet gå ned til hovedetasje og dørene skal åpnes automatisk når en brannalarm utløses. Men det kan skje feil slik at den fremdeles er i drift når alarmen går. Heisen er livsfarlig å benytte. IKKE BRUK HEISEN.

- Du må aldri åpne en dør uten å kjenne på døren og dørhåndtaket med håndryggen for å sjekke om den er varm. Dersom den er varm betyr det at det er brann på andre siden av døren. Åpner du da vil du få en større brann og sette både deg og andre i en mye verre situasjon, så velg da en annen fluktrute.

Det er viktig at du ikke tar med deg noen ting. Materielle ting og tang kan erstattes, men ikke mennesker.

En tid for ettertanke

Vi alle har en nær familiemedlem, slektning, kjenning eller nabo som ikke har den gleden å være sammen med sin familie eller andre på julaften. Mange av disse er gamle og uføre eller har sykdom osv., og mange sitter alene på julaften, trekker for gardinene mm.

Vi kan spørre oss selv om dette er en «verdig» julaften for slike mennesker?

Har vi først spurt oss om det, så melder det seg automatisk et nytt spørsmål; hvordan har dette mennesket forberedt seg på det forebyggende til julefeiringen? Virker røykvarslere? Er vedkommende i stand til rømning osv, Mange slike spørsmål og tanker melder seg. Klarer vi da å gå en rolig og fredfull jul i møte uten å vite hvordan det står til med dette mennesket?

Vi kan spørre oss selv om dette er en «verdig» julaften for slike mennesker?

Hvorfor ikke besøke dette mennesket og hjelpe med slike brannforebyggende ting som vi vet hun/han må ha i orden? Man kan eksempelvis sette seg ned med en kopp kaffe og snakke brann. Dette kan være den største julepresangen som gis.

Ta en prat med forebyggende avdeling på den lokale brannstasjonen så vil du få flere gode råd og tips også for slike besøk.

Nyttårsfarene

31. desember er siste dagen i året. Da feirer vi. Vi skyter opp fyrverkeri og brenner masse markfyrverkeri. Store summer brennes opp for å feire den siste dagen i året og den første dagen i året som kommer.

Denne dagen er også preget av branner og ulykker. Mange skades så mye at må få øyeblikkelig hjelp. Flere ganger kan vi høre om både alvorloge øyeskader og mer moderate, både hos store og små. 

Dessverre ser vi at mange ikke bruker verneutstyr. Dette ser vi på statistikken som kommer ut etter nyttårsaften.

De stedene som selger fyrverkeri skal ha sertifiserte selgere som har gjennomgått kurs og avlagt eksamen og skal under hele åpningstiden være tilstede på salgsstedet.

Bruksanvisning skal selvfølgelig følge med når du kjøper fyrverkeri. Det samme gjelder egnet verneutstyr. Dessverre ser vi at mange ikke bruker verneutstyr. Dette ser vi på statistikken som kommer ut etter nyttårsaften, der det fremgår hvor mange som bruker eller ikke bruker slikt utstyr. Konklusjonen som trekkes er at de aller fleste ulykker skjer med folk som ikke har brukt utstyret.

Får du ikke brukt opp alt fyrverkeriet? Levér overskuddet tilbake til det salgsstedet du kjøpte det på. Er det fyrverkeri som ikke virker når du tenner på, en såkalt blindgjenger? Da er det viktig at du følger det som står i bruksanvisningen og ikke går bort til fyrverkeriet. 

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god og fredfull jul og nyttårsfeiring, og et ulykkesfritt nytt år. Ta vare på hverandre.

Brannvernhilsen fra Sigsten Hansen