I morges brant det heftig i en låve i Svarstad i Larvik kommune i Vestfold. Tre av fire hester som var i låven da brannen startet, klarte seg ikke. I tillegg omkom fire kaniner.

Sørøst politidistrikt opplyste på Twitter at nødetatene fikk melding om brannen klokken 6.38, men da var det allerede for sent.

– Låven er overtent, sa operasjonsleder Per Eftang til NTB ved 7-tiden.

Til Østlands-Posten bekrefter brannvesenet at tre hester og fire kaniner omkom i brannen, men at ingen personer ble skadd. Hestene skal ikke ha hørt til på gården, men har blitt plassert på leid stallplass.

Låven ble til slutt helt nedbrent, og brannmannskapene jobbet med å forhindre at brannen spredde seg til nærliggende bygninger. I gården på stedet bor det to vokse og to barn som kom uskadet fra brannen.

Operasjonsleder Per Eftang fortalte tidligere i dag til NTB at:

- Brannmannskapene jobber med å forhindre spredning til nærliggende bygninger. Alle boboerne i bygningene er gjort rede for og sjekkes av helsepersonell.

Bekymret for dyra

Brannekspertene er bekymret for alle storbrannene i norske fjøs, der 2022 blir det verste på mange år, med sensommer og høst stående som verstinger gjennom årets siste kvartal.

I medio august brant 500 griser inne i en storbrann i et grisefjøs på Klepp på Jæren, mens det noen dager senere døde 300 griser i en brann på Bøttum i Ringsaker.

Godt over 100 dyr mistet livet i en fjøsbrann på Byrkjelo i Gloppen kommune 7. oktober i år, deretter sto et fjøs i Gausdal i full fyr den 16. november og 90 kyr ble sendt til beite på de evige jaktmarker. Så er det brannene i den første helga i desember da det utbrøt brann i to fjøs. I Beiarn i Salten ble nesten 200 dyr reddet ut, men 200 lam mistet livet. Utenfor Florø ble 20 sauer berget, men fjøset brant ned.

På fire måneder har over 1100 dyreliv gått tapt i ulike fjøs- og låvebranner.

I 2020 omkom til sammen 852 husdyr i brann. Tallet er vesentlig lavere enn for de siste 10 års gjennomsnitt, som var 6 800 dyreliv i året. De fleste branntilløp i driftsbygninger har elektrisk årsak og særlig varmgang i sikringsskap, kan være en direkte årsak. Og målet er at ingen dyr skal omkomme i brann.

Mangler fortsatt tiltak

Gjennom Landbrukets Brannvernkomité har Bondelaget de siste årene tatt både ansvar og grep for å bidra til å redusere antall branner og tap av dyreliv i landbruket. Det ble gjennomført en branntilløpsundersøkelse som blant annet viste at 2 av 3 branner i husdyrbygg startet i det elektriske anlegget.

Etter 2011 kom der blant annet et krav om brannalarmanlegg og el-kontroll minst hvert tredje år. I tillegg skal det være rømningsveier og ventilasjon som gjør at brann eller røykgasser ikke blir trukket inn i husdyrrommet.

Tallene for 2022 er ikke klare før året er omme, men over 1100 tapte dyreliv i flere storbranner de siste månedene synes Einar Frogner i brannvernkomiteen, er urovekkende.

Han sier til nrk.no at de nå vil gå brannene nærmere i sømmene etter flere store husdyrbranner i år.

– Vi må vi finne ut hvorfor og hvor eventuelle tiltak kan settes inn, sier han.

Videre sier han at de ikke vet om det er tilfeldig eller om det er noen spesifikke årsaker til at det har vært så stor økning i år.

Vi vet at maskinelt utstyr som elektronikk med elektriske komponenter er et utsatt område. Det er blant annet derfor vi har hovedstrømbryter, og det er viktig at de virker og at de blir brukt, sier han til NRK.

Traumatiserte dyr

Dyr som overlever en fjøsbrann kan få så store traumer at de ikke kan melkes eller tåler kontakt med mennesker og dermed må avlives. Flere dyr som reddes ut fra fjøsbranner sliter med så alvorlige traumer at de må avlives i ettertid.

Brennaktuelt har tidligere skrevet en sak om en veterinær som har laget en kriseveileder til hjelp for andre veterinærer om hvordan man kan hjelpe dyr etter fjøsbranner.

Her kan du lese saken: Dyr kan få psykiske skader