Etter den sørgelige brannen i Dombås kirke i forrige uke, har brannsikkerhet i kirker blitt satt på dagsorden. Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) har laget en oversikt som viser at det har vært 39 kirkebranner fra 1972 og frem og med brannen i Dombås kirke 20. februar. Oversikten fra KA viser at svært få av kirkene har slokkeanlegg. Kun 12 % av dem har det. 68 % av kirkene har direkte automatisk brannvarsling til 110-sentralene.
Ikke alle forstår at det er nødvendig med bedre brannsikring enn minimumskravene i lovverket.
Det som skjedde på Dombås kan skje hvor som helst ellers også. I Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) har de lenge vært opptatt av å sikre kirkene i området sitt.
- NRBR har en egen gruppe som kun jobber med brannvern i kulturminner. Det er naturlig at kirker utgjør en betydelig del av arbeidet, for i våre kommuner er stort sett samtlige kirker av viktig kulturhistorisk betydning. Gjennom dette arbeidet, ser vi at ikke alle som har ansvaret for kirkene forstår at for å sikre kulturverdier, er det ofte nødvendig med bedre brannsikring enn det som kreves i lovverket, sier Tore Bjareng som er seksjonsleder for tilsyn i Nedre Romerike brann og redningsvesen.
Rømskog kirke godt brannsikret
Men det finnes gode unntak.
- Blant annet mener vi at Rømskog kirke fra 1799, er et forbilde for hvordan brannsikring av en viktig «identitetsmarkør» i lokalsamfunnet har blitt prioritert, sier Bjareng.
I Rømskog kirke har både kirkeverger, kirketjenere og tidligere Rømskog kommune gjennom mange år valgt å bruke penger på brannforebyggende arbeid. De har laget gode brannpermer med rutiner for hva som skal følges opp. Kirken har automatisk alarmanlegg med detektorer i alle rom, automatisk slokkeanlegg i form av et høytrykks vanntåkeanlegg som dekker både innside og utside av kirkebygget og en liste som forteller brannvesenet hvilke gjenstander som skal reddes ut om det skulle begynne å brenne.
NRBR har lenge prioritert kirker
NRBR har gått tilsyn på kirkene i regionen sin i mange år. I forbindelse med den nye forskrift om brannforebygging som kom i 2016, valgte NRBR å intensivere arbeidet med kulturminner som blant annet kirker høyt.
- Kirker er forsamlingslokaler og en brann kan føre til tap av mange menneskeliv. En kirkebrann vil også kunne medføre tap av materielle og kulturhistoriske verdier. Dette er kriterier som gjør at brannvesenet har plikt til å gjennomføre tilsyn med et bygg, sier Tore Bjareng.
Følger opp kulturminner tett
NRBR følger også opp andre kulturminner tett.
- Vi har opprettet et «kulturminnegruppe» som skal kartlegge og risikovurdere brannsikkerheten i kulturminneobjekter i kommunene. Vi har tatt utgangpunkt i kommunenes kulturminneplaner når det gjelder prioritering av hvilke kulturminner som skal prioriteres av oss. Datamaterialet som vi samler inn, bruker vi blant annet til å planlegge det fremtidige brannforebyggende arbeidet. Det gir oss også grunnlag for å kunne gi eierne av kulturminnene utfyllende anbefalinger om person- og verdisikringstiltak, sier Tore Bjareng.
- Arbeidet vårt har gjort oss sikre på at bygnings- og branntekniske installasjoner må til for å imøtekomme nasjonale mål om nullvisjon for branner i kulturminner. Spesielt automatiske slokkeanlegg og branndeteksjon med overføring til alarmsentral er typiske tiltak som vil kunne bidra til å forhindre og begrense branner, sier han.