Arendalsuka er godt i gang, og rundt 1000 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager denne uken. Arendalsuka er en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

Veinett, veianlegg, vedlikeholdsetterslep og reduserte pengebevilgninger er noen av temaene på agendaen. Med kollapsen av Tretten bru i Øyer kommune mandag morgen friskt i minnet holdt COWI et foredrag om "Pengesekken snurpes igjen – hvordan får vi mest for samferdselspengene?"

SSBs oversikt viser at byggekostnadene for veianlegg har økt med 17,2 prosent det siste året. Siden referanseåret 2004 har prisene mer enn doblet seg, noe som er langt over den generelle prisveksten som i samme periode har vært på 53,3 prosent.

– Det har relativt sett blitt dyrere å bygge veier og veianlegg. Det gjør at vi enten må bygge mindre eller finne vesentlige rimeligere måter å bygge veier av høy kvalitet, som tetter vedlikeholdsetterslepet og øker trafikksikkerheten, uten å forringe naturen for mye.

Det sier Jesper Asferg, divisjonsdirektør for Transport og byutvikling i COWI. Han deltok i debatten under Arendalsuka, onsdag 17.august.

Sammen med ham på scenen er også utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens Vegvesen og Ståle Rød, konsernsjef i Skanska Norge. Les mer om arrangementet her.

Alle blir rammet

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland har allerede varslet kutt. Men det er ikke bare Vegvesenet som vil kjenne kuttene. Hele verdikjeden rammes: Fra lastebilsjåførene som frakter gods gjennom landet, til politikernes prestisjeprosjekter i nasjonal transportplan og utførende på anleggssiden.

Å ikke utbedre veiene våre, er ikke et reelt alternativ, forteller Asferg. Han sier at svaret ligger i å finne måter å planlegge og bygge vei på, som presser kostnadene ned.

Han berømmer blant annet et tiltak Statens Vegvesen gikk med i sommer, der de åpnet for å myke opp dagens regelverk knyttet til veibygging.

– I tillegg er verdioptimalisering helt avgjørende for å se på alternative traseer og løsninger, inkludert de veityper som ligger utenfor dagens veinormaler. Det fordrer at vi som rådgivere og ingeniører må få lov til å utfordre og være kreative, forteller Asferg.

På debatten vil deltakerne dele hvilke løsninger som er viktigst på «deres side av bordet»; fra rådgivernes, entreprenørens og utbyggerens perspektiv.

Tilstanden på veiene

Rådgivende ingeniørers Forening (RIF) gir ut rapporten State of the Nation som tar et dypdykk ned i norsk infrastrukturs tilstand.

Siste rapport ble utgitt i 2021 og så nærmere på blant annet norske veiers tilstand.

Kommunale veier har en gjenanskaffelsesverdi grovt estimert til 500 milliarder kroner. Store deler av veinettet er av svært dårlig tilstand med behov for oppgradering for å ivareta funksjonalitet.

Fylkesveinettet har en gjenanskaffelsesverdi estimert til 700 milliarder kroner. Fremtidsutsikten er rød og nedadgående. Det er gjennomgående store vedlikeholdsetterslep og store deler av veinettet har en standard som ikke tilfredsstiller veinormalene. Smal og svingete vei med dårlig bæreevne er ikke i samsvar med befolkningens og næringslivets krav til framkommelighet.

Gjenanskaffelsesverdien for riksveinettet er grovt estimert til 1000 milliarder, basert på oppdatert tallgrunnlag og erfaringer. Det er store investeringsbehov før veinettet kan ivareta funksjonen som hovedårer mellom landsdelene. Det er i bygget opp et meget stort vedlikeholdsetterslep, etter mange tiår med lave bevilgningsrammer.

Mesta med veivedlikehold på agendaen

Veiene blir stadig dårligere og vedlikeholdsetterslepet bare vokser. Særlig fylkesveinettet er så elendig at det står i fare for å bryte sammen, hevdet administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) Liv Kari Skudal Hansteen under Arendalsuka, der Mesta i samarbeid med Dagens Næringsliv arrangerte debatt om «Hvordan redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste veinettet for fremtiden?»

Nasjonal transportplan for 2022-2033 slår fast at klimaendringene vil medføre tøffere vær og mer nedbør. Større fare for blant annet flom og skred betyr at veiene våre må tåle mer. Det betyr igjen høyere krav til drift, vedlikehold og beredskap. Samtidig øker det voldsomme vedlikeholdsetterslepet.

Tallenes tale

Tallene Skudal Hansteen la fram av var hentet fra RIF sin rapport "State of the nation".

- For fylkesveinettet alene har vi beregnet et etterslep i vedlikehold på 700 milliarder kr. For riksveinettet 1000 mrd kr og det kommunale veinettet 300 mrd. Vedlikehold handler ikke bare om å bevare en standard, men å oppgradere en vei i forhold til dagens krav til sikkerhet, trafikkøkning og et klima i endring, forklarte Skudal Hansteen.

Tallenes tale er klar, og Bergmann Røren kunne bekrefte at Mesta er vitne til utfordringene og ser konsekvensene.

- Vi ser at vi stadig oftere må rykke ut og håndtere nye utfordringer knyttet til klima og værhendelser som for eksempel jord- og fjellras, stormer med kraftig vind, perioder med tørke eller mye nedbør. Det satses ikke nok på vedlikehold og oppgradering av veiene våre, når trafikken øker og klimaet er i rask endring.

Jakob Bjelland (Sp), statssekretær samferdselsdepartementet, viste til at Statens vegvesen har gått i gang med å gjøre en tilstandsvurdering av veiene.

Ta bedre vare på veiene

De tre i panelet var enige om at skjerpet innsats på vedlikehold/oppgradering er absolutt nødvendig både av hensyn til at samfunnet skal fungere og ikke minst av sikkerhetsmessige årsaker.

Bergmann Røren oppfordret til å tenke nytt rundt hvordan vi tar vare på den allerede etablerte infrastrukturen. Ikke minst påpekte hun at Mesta ser behovet for en egen satsing på klimatilpassing av veiene.

- Dette handler om prioritering. I dag går bare en av fem kroner som brukes på vei til vedlikehold og drift. Vi prioriterer ikke nok til å få veistandarden opp på et forsvarlig nivå for både trafikanter, varer og tjenester. Det burde også lages et eget klimatilpasningsbudsjett for veisektoren, sa hun.

Statssekretæren bekreftet at 20 % går til drift og vedlikehold, men påpekte også at noe av midlene til nybygg går til nye strekninger som erstatter gammel og nedslitt vei.

Lydhør regjering

På spørsmål om hvorfor regjeringen før sommeren gikk ut med at de ønsket å fremskynde NTP med et år, forklarte Bjelland at det var for å skaffe seg et bedre handlingsrom til å gjøre de rette grepene for veiene gitt nåværende økonomiske situasjon. Han påpekte at man fra statlig hold var innstilt på å lytte til innspill fra bransjen.

På scenen var det enighet om at det var både behov for og potensiale i å søke økt kompetanseoverføring mellom alle parter som jobber i veisektoren.

Kilde: NTB