Når kabelisolasjonen blir en brannrisiko og feilaktig vurdering i brannetterforskningen og brannstatistikken

Av Jon Henrik Leere, eltakstmann og brannetterforsker BA 5 -Elektro

Differansen mellom maks tillatt ledertemperatur på ordinære PVC isolerte kabler og ledninger er vanligvis 70 grader dersom det ikke er spesialkabel. Den laveste temperaturen man kjenner til som har medført brann er 77 °C (Kilde: Wytenis Babrauskas electrical fires and explotions), dvs kun 10 % differanse mellom maks tillatt temperatur og brannfarlig situasjoner er svært liten margin. Spesielt tatt i betraktning av at sikringer tillater en viss overbelastning over tid, innebærer en betydelig risiko i et stort antall elektriske installasjoner i dag.

Noen gode nasjonale forskningsmiljøer er blant annet Sintef som i sin forskning har sagt noe om tematikken i deres rapport Sintef NBL 12123 Elektriske kabler og brannrisiko til DSB og DIBK i 2012. Videre har IFE satt fokus på tematikken i sin rapport av 2024 ved navn PVC isolerte kabler og brannrisiko til Nelfo. I og med at IFE viser til at det finnes gode alternativer til PVC isolasjon, feks PEX isolasjon, etableres ny risiko og med at PEX isolerte ledere tillates ført med enn maksimum ledertemperatur på 90 °C. (Mye brukt til elbillading).

Som de fleste lesere da vil se vil 90 °C kabel medføre en betydelig høyere temperatur enn 77 °C, noe som innebærer at PEX isolerte ledere ikke bør belastes mer enn det som er tillatt for PVC isolasjon, men med betydelig lavere brannrisiko i selve isolasjonsmaterialet.

Det registreres at elektrobransjens installasjonsstandarder med tabeller kun tar høyde for belastningsstrømmer ved forskjellige type installasjonsmetoder, for eksempel kabel i rør i isolerte vegger, VS åpent forlagte kabler eller kabler i bakken som eksempler, er det svært viktig at elektrikere verifiserer i sin risikovurdering hvilke belastnings. – og installasjonsprofil som er hensyntatt i deres risikovurdering. Noen slik vurdering har undertegnede enda til gode å se i noen av de flere hundre eltakstoppdragene, eller titalls brannetterforskninger de siste årene. Vurdering av slike forhold kan heller ikke sees i noen av DLE sine kontrolloppdrag, til tross for at DSB fikk informasjon om denne risikoen med elektriske kabler tilbake til 2012.

Det poengteres at PVC er det mest benyttede isolasjonsmateriale i Norske installasjoner siden 1950 tallet, da PVC kom på markedet og at majoriteten av landets elektriske anlegg består av slik isolasjon.

I en brannetterforskning vil det spesielt i eldre anlegg også kunne være annen type kabelisolasjon, som har helt andre brannegenskaper enn PVC, med da adresse betydelig mye mer brannenergi og bestående av komponenter som både kan medføre brennende dråper/ egenskaper og fort kan bli en betydelig brannspreder, noe som også lager sekundære brannvifter. Brannvifter brukes ofte som spor for synliggjøring av arnested. I stor andel av våre brannetterforskninger ser vi sekundære brannvifter som benyttes i mistenkeliggjøring av boligeiere for å ha tent på flere steder, mens realiteten er elektrisk årsak.

DVS at også DSB sin brannstatistikk er feil, fordi politiet ofte innrapporterer brannene som påsatt og grundigere etterforskninger viser elektrisk årsak. Dette medfører helt annen løsning i rettsapparatet eller ved inngåelse av forlik mellom brannrammede forsikringstakere og forsikringsselskaper enn det politiet / DLE først har lagt til grunn. Noe som har bidratt til deres innrapportering til DSB i saker som da er henlagt av politiadvokatene med for dårlig bevisgrunnlag blir feil og myndighetene får for dårlig statistisk materiale til å vurdere sin forebyggingspolitikk. Forsiktig antatt må antas at minst 70 % av alle branner er elektrisk relatert, dersom det er tilstrekkelig. I Amerikansk undersøkelse ble fastsatt at det i mer enn 70 % av elektrorelaterte branner var arbeidet i elanlegget i forkant av brannen. Det er ingen grunn til å anta at det er annerledes i Norge, men forholdet er aldri forsket på