Grenfell-saken viser at feil som engelskmennene gjorde er adoptert i mange land i verden, som nå endrer sine forskrifter. Kjernen er brann i fasader, men det som er avslørt om måten forskriftene generelt blir laget på, kan ha vidtrekkende konsekvenser for byggeregler og brannsikkerhet. Professorene Bisby og Torero hevder brannforskrifter må omskrives logisk fra bunnen av.

Har vi stilt de rette spørsmålene?

Har du tenkt på at brannceller må motstå brann i én time før den spres til naboceller, mens det samtidig bare er spesifikke overflatekrav til brann i fasader, og at det er fasader som er den farligste brannspredningsvei?

Vet du at brann i fasader kan spres til leiligheter i ti-talls etasjer samtidig og på få minutter, når faktisk utført iht. forskriftene?

Vet du at Norge og de fleste land har funksjonskrav om at yttervegg ikke må svekke EI-ytelsen til brannceller?

Har du sett dokumentert brannmotstand til yttervegger i høybygg med mer enn åtte meter avstand til andre bygg? Vet du at flere land har spesifiserte løsninger til utførelse av brannmotstand i yttervegger og fasade?

Visste du dette?

Jobber du i bransjen vet du nok sikkert at ved brann i bygg er personene som oppholder seg i bygget knyttet til krav om tilgjengelig tid for rømning, dvs. brannmot-stand. Men visste du at brannkrav til ytre overflate i fasader har null betydning for personsikkerheten? Visste du at ingen hittil har påvist positiv sammenheng mellom måten fullskalatester som blir utført rundt personsikkerhet? Vet du at brannmotstand ikke bedømmes i fullskala test?

Hva ble regelmakerne konfrontert med?

Ekspertene, dvs. lab-teknikere, montører og parlamentsmedlemmer med Sir-tittel i England, måtte under Grenfell-horingen svare på svært direkte spørsmål:

Hva ble avtalt i møtet mellom industrien og personen i departementet? Hvorfor finnes det ingen referater i arkivet? Hvorfor ble rapporten som viste at Grenfell-brannen kunne bli en realitet men likevel ble materialvalget godkjent på fasaden?

Hvorfor ble kriteriene for svikt i brannskiller endret fra 160 oC til 600 oC? Hvorfor er det krav om innendørs klasse for overflate-egenskaper i fasader når kravene utendørs ikke er utviklet (planlagt i CEN, men ennå ikke gjort)? Hvis vi påfører 0,4 mm aluminium på en membran i Semtex (vanlig sprengstoff), vil det da bestå testen som anvises?

Hvorfor var det ingen krav til branmotstanden?

Ekspertene kunne ikke svare, eller de skyldte på hverandre. De hadde rett og slett diktet opp kvantifiserte krav.

Ikke kompetente

Sarah Colwell, som skrev BR 135 og BS 8414 er seniorforsker, men når krav skulle settes spurte hun en bygg- inspektør, nemlig Brian Martin. Martin ble på et senere tidspunkt leder for brann i departementet, men uten ha noen utdanning innen brann. Brian kunne heller ikke forklare hvorfor det ble feil og skyldte på at han bare kontrollerte utkast. Ingen av dem hadde noen oppfatning om hvordan kravene de stilte ville påvirke sikkerheten i bygg. Ingen kunne svare på hvorfor de krevde brannstopp for 30 min. mens de tillot en brannmotstand på kledningen på 0 min. Brannprofessorene fnyste av dette.

Avsløringene er mange – hva med Norge?

FSS har samlet mange av resultatene i en åpen rapport med tanke på myndigheter og brannrådgivere i Norge. Oppsummert er Norge antakeligvis godt stilt. Det skyldes dels at TEK med veiledning er smart formulert, men ikke minst skyldes det tradisjonell byggeteknikk og andre tilfeldige omstendigheter som har en kompenserende effekt, uten at disse tilfeldige forholdene er eksplisitte krav i regelverket.

Det eneste en kan stille spørsmål ved i Norge er om noen kan ha brukt platekledninger i høyhus i klasse B uten brannfeltoppdeling i konstruksjonen, slik sertifiseringstester i fullskala forutsetter. I England, der plater sertifiseres, må branncelleskillene føres helt ut til kledning med brannstopp i luftespalte i klasse EI 30 eller E30/I15. Men dette er ikke uttrykt i norske regler, slik at plater i klasse B kan ha blitt innkjøpt og brukt uten brannmotstand i konstruksjonen. Dette er i så fall kritisk, men konkrete tilfeller er ikke ettersøkt eller kjent per nå.

Industrien forledet og presset myndighetene

Hovedavsløringen er at myndighetene bøyde av for krav fra industrien om å få bygge med glassfasader og lette platekledninger. Disse har ikke brannmotstand, så krav om brannmotstand som fasader var basert på i over hundre år ble fjernet. Inntil da hadde yttervegger i mur, tømmer, betong, stål og små vinduer opprett­holdt brannmotstand mellom brannceller. I dag står det oppført utallige høyhus med platekledninger som knapt har ett minutt brannmotstand og ingen krav til brannmotstand i isolerende vegg eller vinduer.

Regelmakerne satt til veggs

De som skrev forskriftene i England kan ikke selv forklare hvorfor de tillot overflatekrav som eneste krav til brann i yttervegg. Det kom fram at eneste plausible grunn til at kravene til overflaten (f.eks klasse B) ble satt, var fordi CEN klassifisering av innvendig kledning var et nytt og populært tema ved tusenårsskiftet da reglene ble laget. Ingen i høringen forsvarte at krav til ytre overflatespredning er egnet i fasade, eller at kravet alene gir mening. Regjeringen forsvarte seg med at branningeniører forventes å komplettere pre­aksepterte løsninger med annet der det trengs. En plate i klasse B, eller en fasade som har bestått fullskala test er ikke nok, sa de.

Person- og verdi-sikkerhet ikke dokumentert

Det er klart at ingen land som benytter nasjonal fullskala teststandard for fasader (det fins 15-20 slike) har dokumentert sammenheng mellom fasader som består test og sikkerheten det medfører for liv og verdier. Ett eksempel er at forskere i England og Sverige kopierte hverandres resultater når de skrev test­metodene sine, og ingen av dem knyttet det til sikkerhet. At kriteriet for svikt mellom brannceller ble endret fra 160 til 600 oCelsius så ut til å komme fra Sverige, mens krav om brannmotstand ble fjernet fra England.

Professorer med skarp tale

Professorene Bisby og Torero var tydelige på at fullskala tester som BS 8414 (og SP Fire 105) er mening­s­løse fordi de ikke kan knyttes til sikkerhet for liv eller verdier. Parallelt med høringen har flere laboratorier gjort tester som viser at BS 8414 metoden derfor ikke kan måle sikkerhet. Tester er gjort som viser at den kan ha for liten branneffekt, at testing har skjedd med tettet luftespalte, at testing med simulert åpent vindu forvarmer branntetting, at branntetting i luftespalte ikke virker og framfor alt at brannmotstanden er helt utelatt.

Bisby, Torero og andre eksperter understreket at den hurtige og omfattende brannspredningen som skjer bak kledn­ing er den farligste. Brannstopp var feil installert i Grenfell-bygget, men tester etterpå viste at de ikke er raske nok når de er rett montert heller (BRE og FPA). Det førte til to-sidig brannpåkjenning av platene, som de ikke tåler uten å kollapse, og dette kunne bare blitt avdekket hvis testmetoden var realistisk.

Dyster fremtid

Trigget av høyhus-brannene utvikler EU-kommisjonen nå en fullskala branntestmetode for fasader for EU. Den bygger på BS 8414, som altså ingen vet hensikten med. EU-kommisjonen angir spesifikt at den nye metoden ikke må medføre endringer som gjør fasadene bedre enn de som er testet før, og ikke må bli strengere enn gjennomsnittet av nasjonale test-metodene i EU. EU-kommisjonen og CEN arbeider nå så tregt at jurister i CEN estimerer at metoden ikke blir ferdig for CE-merking av fasader før cirka 2031-33.

Undertegnede, som har innsyn i CEN systemet, mener EU-kommisjonen åpenbart er i hendene til fasade-industrien som vil beholde hegemoniet rundt panelplatene i klasse B. De er flotte og enkle, men i brann kan de bli lunter uten sikkerhetsnytte. I så fall er dette den samme kulturen som hos produsentene, forskningslaboratoriet og myndigheten i UK. De sentrale personene visste godt at valget av fasadebekledning i Grenfell-bygget kunne ta mange liv, men varslet ikke og justerte heller ikke regelverket.

Saken viser at når nasjonale myndigheter ikke selv deltar i CEN, men overlater dette til industri- og speilkomité, blir standard testmetoder utviklet for effektiv konkurranse og ikke nødvendigvis for sikkerhet for liv og verdier.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.