Med mye sol, tørke og sterk vind øker skogbrannfaren. Alle disse faktorene var dessverre til stede da Øygarden kommune ble rammet av en stor skogbrann som utbrøt i begynnelsen av juni i år, og som også blusset opp en uke senere.

Brennaktuelt har tidligere skrevet om faren og muligheter for å forhindre skogbrann. Se: https://www.brennaktuelt.no/brann-brannforebyggende-arbeid-brannsikkerhet/kunne-tiltak-for-brannen-pa-sotra-gitt-mindre-konsekvenser/109843

Ved hjelp av finansiering fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har Meteorologisk institutt (MET) nå laget en ny skogbrannfareindeks for Norge. Denne indeksen gir en indikasjon på hvor det kan være forhold som gjør at en skogbrann kan starte og hvor fort denne kan spre seg. Den nye modellen tar hensyn til temperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø. Dette gir beredskapsmyndigheter som brannvesen og kommunene, en mer presis og solid varsling, slik at de kan være i forkant av hendelser med skogbrann.

Slik fungerer det

MET beregner faren for skogbrann i hele landet, basert på informasjon om temperatur, nedbør og vind. Skogbrannfareindeksen for Norge er basert på den kanadiske Fire Weather Index (FWI), men er tilpasset de norske forholdene. Denne måten å varsle skogbrann på ble igangsatt i juni 2021.

Sentrale værparametre er lufttemperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø. For eksempel kan skogbrannfareindeksen øke enten ved fravær av nedbør eller med økende vind. Tilsvarende minker skogbrannfaren ved mindre vind og ved nedbør.

Faregradering

MET benytter en fargeskala på lik linje som en “trafikklysmodell”. Snødekt mark har ingen skogbrannfare slik at ved slike værforhold brukes det hvitt på skalaen. Når det ikke er snø på bakken er det ‘liten fare’, og to nyanser av grønt blir benyttet. Ved veldig lav skogbrannfareindeks bruke så høy at det blir sendt ut farevarsel fra Meteorologisk institutt. Her er det en reell fare for at en brann kan bli stor og være vanskelig å håndtere.

For det øverste nivået til skogbrannfareindeksen blir det benyttet to rødfarger med felles benevning “stor fare”. Her er faren ofte overhengende og Meteorologisk institutt utsteder gjerne farevarsel på øverste nivå for skogbrannfare i slike tilfeller.

Når skogbrannfareindeksen øker ytterligere brukes det gul farge. Dette indikerer da “noe fare”. Ved så høy skogbrannfareindeks at det blir benyttet oransje farge og benevning “fare”, er skogbrannfaren vanligvis så høy at det blir sendt ut farevarsel fra MET. Her er det en reell fare for at en brann kan bli stor og være vanskelig å håndtere.

Steder som er mest utsatt

Kyststrøk på Vestlandet er mest utsatt for gress- og lyngbrannfare. Den tørre lyngen langs kysten kan lett antennes og den brenner godt. De mest skogrike områdene i Norge er på Østlandet og Sørlandet, og disse områdene er mest utsatt for skogbrann.

– Når trær brenner, kan vi få mer intense branner, som kan være vanskeligere å kontrollere. Det er også her vi har mest tordenvær, sier statsmeteorolog Håkon Mjelstad ved Meteorologisk institutt til DSB.

Mjelstad forteller videre at lyn er den vanligste, naturlige årsaken til skogbranner og står for cirka én av ti branner. Til forskjell fra branner utløst av mennesker antenner ofte lyn skogbranner på utilgjengelige steder. Dette kan gjøre brannene både vanskelig å oppdage og å slukke.

Overvåker skogbrannfaren

Skogbrannhelikopteret er i fast beredskap i perioden 15. april til 15. august.

– DSB overvåker skogbrannfaren løpende, og i perioder med stor skogbrannfare setter DSB flere skogbrannhelikoptre i beredskap rundt om i landet, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Håndtering av skogbranner er et kommunalt ansvar, men Staten har flere ordninger for å bistå kommuner som rammes av skogbranner.

– Staten setter inn skogbrannhelikopter ved behov. Sammen med skogbrannhelikopter får den lokale brannsjefen obligatorisk lederstøtte fra skogbranneksperter. Sivilforsvaret bistår også med mannskaper og utstyr ved mange skogbranner, informerer Ly om, på DSB sine hjemmesider.

Se skogbrannfareindeksen her: https://skogbrannfare.met.no

Les mer her: https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2021/ny-og-bedre-farevarsling-for-skogbrann/

Kilde: DSB og MET