Det er nesten 1000 flere enn året før. Antallet unødvendige utrykninger har stort sett steget jevnt hvert år, skriver Fagbladet.
Alarmer utløst ved matlaging var den største årsaken til unødvendige utrykninger. 11.493 måltider ble i fjor spesielt dyre hvis man regner med kostnadene for å rykke ut med mannskap og biler.
– Når en alarm går på grunn av matlaging, så er det ikke et tilfredsstillende anlegg. Det skal gå an å lage mat uten alarm og utrykning, sier Ketil Sivertsen, brannkonstabel og leder av Norsk brann- og redningsforum.
3700 unødvendige alarmer ble utløst manuelt. De fleste alarmene ble utløst i Oslo, og hovedstaden står for 20 prosent av alle utrykninger til falske alarm som fant sted i 2023.
Røyking er heller ikke uten kostnad for brann- og redningsvesen; røyking innendørs medførte i fjor 1217 utrykninger uten at det var brann.
Viktig rapportering
Sivertsen ser det som et godt verktøy at unødige utrykninger nå er rapportert inn til DSB i detalj, framfor i en stor post som tidligere.
– Vi har likevel et stort lerret å bleke. Det er et langsiktig arbeid overfor huseiere for at de skal gjøre om, forbedre eller oppgradere anleggene sine. Og vi må vi finne en balanse mellom å unngå falske alarmer med unødige utrykninger og at det ikke blir alarmert når det skal alarmeres. Vi har sett eksempler på detektorer som er teipet for å unngå falsk alarm, sier han til Fagbladet.