Masteroppgave om brannsikkerhet i tunneler: Hvordan få til en god sikkerhetskultur i virksomheten?

- Mange har gode intensjoner og et godt brannforebyggende opplegg på papiret, og tror dermed at alt er i skjønneste orden. Men tar man en gjennomgang av hvordan det står til i praksis, så viser det seg at det er mye å gripe fatt i. Vi er mange som ikke forstår hvor sårbare vi er, sier han.

Innimellom er det heller ikke så lett å vite hvor man skal begynne. I og med at han jobber med tunnelsikkerhet i Vegvesenet, så vet han hvor komplisert det kan være å ha et velfungerende sikkerhetssystem hvor interne ressurser sammen med innleide entreprenører er involvert i store prosjekter.

- Vi vet jo at det brannforebyggende arbeidet mange steder ikke følges opp i praksis, og det kan være vanskelig å avdekke dette. Er det flere underleverandører og entreprenører inne i bildet, kan det hende at det tas snarveier med kontroller og ettersyn. Det er ikke alltid mulig å finne ut av dette. Men er noe Statens vegvesen i større grad vil følge opp fremover, sier han.

Underentreprenører kan ha tatt på seg ansvaret for å følge opp brannforebyggende tiltak – for eksempel årskontroller av utstyr, og så blir det ikke gjort godt nok i praksis.

- Alle er opptatt av å holde kostandene på prosjektet nede, og det styrer mye av arbeidet – også når det gjelder brannforebyggende arbeid, sier Stephensen.

- Da har man skaffet seg et dilemma. Man må stole på at disse aktørene tar brannsikkerheten på alvor. Gjør de det ikke, er virksomheten sårbar. Det er ikke alltid man har kunnskap om hvor sårbar man er som eier av et brannobjekt, og det er farlig, sier han.

Og det er veien mot denne sårbarheten han ønsker å guide folk vekk fra med masteroppgaven sin.

Kompleks virksomhet

Daglig står han ovenfor slike utfordringer i praksis.

- Det er utfordrende å ivareta brannforebyggende oppgaver i en så stor og kompleks virksomhet som Statens vegvesen. Det får store og alvorlige konsekvenser for trafikantene når det oppstår en brann i en tunnel. At det ikke har gått liv tapt i de alvorlige tunnelbrannene som har skjedd er bare flaks, sier han.

Han har selv erfaring med å avdekke at underleverandører ikke utfører den jobben som forskriften sier skal gjøres med blant annet å gjennomføre kontroller av brannsikkerhetsutstyr i tunnelene.

- Om jeg tilfeldigvis ikke hadde avdekket avvik fra forskriftens krav på gjennomføring av kontroller på slokkeutstyr i flere tunneler, så kunne dette ha ført til en stor sårbarhet for trafikantene i tunnelene våre, sier han.

Når Statens vegvesen avdekker slikt, vil det få konsekvenser for den som har påtatt seg oppgaven med å ivareta dette. I dette tilfellet gjaldt avviket NS3910. Stephensen sier det er viktig at underleverandører og entreprenører får informasjon om at det vil få konsekvenser for dem om de ikke overholder forpliktelsene i avtalene. Men det er ikke alt av slurv og unøyaktigheter man kommer over, og det er det som gjør at brannsikkerheten ikke blir godt nok ivaretatt.

Enkle tiltak fortjener mer oppmerksomhet

Ofte er det enkle tiltak som skal til for å slå ned et branntilløp, og forhindre en storbrann.

- Kanskje kan en lastebilsjåfør få dempet eller utsatt brannutviklingen i kjøretøyet sitt med ved bruk av ett eller flere pulverapparater som er montert i stort antall i tunnelene. Når man løfter av ett apparat i en tunnel går det umiddelbart en alarm til vegtrafikksentralen (VTS) som med en gang iverksetter brannplan og varsling. Det vil være en katastrofe om man henter ett brannapparat i et SOS-nødskap, og det viser seg at dette ikke virker på grunn av slett service og ettersyn. Den situasjonen håper jeg virkelig vi skal slippe å oppleve. Derfor er det ekstremt viktig at håndslokkeren er tilgjengelig og virker som den skal i en brannsituasjon. At både små og store sikkerhetstiltak virker som de skal er helt avgjørende for hvor godt brannsikkerheten blir ivaretatt. Det er ikke alltid at små tiltak får tilstrekkelig fokus eller blir tatt på alvor. Men små tiltak kan være avgjørende for om det går bra i en brannsituasjon eller ikke. Dette er det viktig at folk blir mer bevisst på enn hva tilfellet er i dag, sier Endre Quie Stephensen.

EU-krav på tvers av fornuft

Men det er også større utfordringer som gjør at det kan være vanskelig å ivareta brannsikkerheten så godt som mulig. For eksempel er det ikke alltid samsvar mellom regelverket og tiltak som skal til for å berge liv. Blant annet gjelder dette sikkerhetskravene til EU med blant annet forbud mot å bygge nødrom i tunnelene.

- Forbudet er etter min mening på kollisjonskurs med det å redde liv i en tunnelbrann. Dessverre innebærer dette at det er en lang vei å gå før vi kan si at tunnelene er tilstrekkelig sikre ved en evaluering om en større brann skulle oppstå, sier Endre Quie Stephensen.

Tilsyn fungerer ikke alltid

Etter at forskrift om brannforebygging ble revidert i 2016 ble det åpnet opp for risikobasert tilsyn. Det vil si at brannvesenet selv kan vurdere når og hvor de skal gå tilsyn. I tillegg ble det åpnet opp for dokumenttilsyn i større grad enn tidligere.

- Her ble det etter min mening mye som åpnet for at eiere av særskilte brannobjekt kan vri seg unna, og at kommunene kan redusere tilsynsaktiviteten ned til et minimum. Det er ikke alltid brannvesenet får innsyn i hvordan det virkelig er. Det at det er mer fokus på dokumenttilsyn vil jo også i seg selv åpne for ytterligere sårbarhet, ved at objekt-eier tar sjanser som ikke blir oppdaget så lett. Brannvesenet må stole på den dokumentasjonen som legges frem for dem, og den stemmer ikke alltid overens med hvordan det virkelig er i praksis. Det vil ikke brannvesenet alltid oppdage. Vi trenger faktisk tilsynene - nå mer enn noen gang, sier Endre Quie Stephensen.

Oppgaven skal bidra til bedre tunnelsikkerhet

Stephensen understreker at selv om han bruker eksempler fra sine tunneler i arbeidet med masteroppgaven, så skal den være et positivt bidrag til bedre brannsikkerhet i tunnelene her til lands.

- Den skal ikke bare være kritisk. Den skal også skissere løsninger for tryggere tunneler, og sette fokus på sikkerhetskultur og sårbarheten vi har og som vi nødvendigvis ikke ser klart nok. Det er viktig å fokusere på konsekvensene av hva som vil skje om det går galt. Kanskje er det ting vi hittil ikke har tenkt på som kan gjøre en forskjell under en tunnelbrann. Vi må unngå å få overraskelser når det gjelder manglende brannsikkerhet. Vi må tenke på alt for at sikkerheten skal bli ivaretatt på en så god måte som mulig hele tiden, sier Endre Quie Stephensen.