Lonebrannen; Hva vet vi nå? spør Fedøy.
- Hvor mye brannsikkerhet kan sprinkler gi, og hvilken verdi har kontrollen av brannsikkerheten etter at bygget er oppført?
Fedøy peker på at han ikke mener å ikke ta temaet på alvor ved valg av tittelen ”Lonebrannen – et brannsikkert bygg eller et sankthansbål?”
- Jeg valgte tittelen fordi etatsjefen i kommunen kommenterte etter at bygget brant ned at dette var et av de mest brannsikre byggene de hadde i kommunen.
- Hadde han sagt at vi trodde, så hadde det stilt seg annerledes, sier han.
Fedøy gjør noen refleksjoner rundt den samme påstanden som omTitanic, som er kjent som det amerikanske skipet som angivelig «ikke kunne synke». Likevel sank det på sin første reise, natten til 15. april 1912, etter å ha støtt på et isfjell, og 1500 mennesker omkom
- Vi må kunne sette ting litt på spissen, sier Fedøy med et snev av både humor og alvor.
Fedøy refererer også til brannen på Åndalsnes 1. oktober 2020. Her gav ikke brannvarslingsanlegget noen varsling, og brannvesenet hadde 200 meter til åstedet, men hadde likevel ingen mulighet til slokking i tidlig fase.
Den dramatiske brannen fikk likevel en heldig utgang grunnet to forhold; at et 20-talls personer fra filmsettet til «Mission Impossible» fikk varslet og hjulpet ut beboerne, og at brannen skjedde på dagtid.
- Her skal det ikke mye fantasi til, for å se at personsikkerheten ikke er ivaretatt, sier Fedøy
Han påpeker at ingenting av det han sier i dag skal være dømmende på noen måte, men rett og slett se på fakta. Det var mange elementer som gjorde at utfallet av brannen på Lone kunne vært annerledes, og kunne endt med dødsfall.
- Det at noen var våkne midt på natten og fikk banket på dører etc. var ren og skjær flaks, sa Fedøy.
Hadde sprinklene nytteverdi?
Hvis man ser på verandaene i boligblokken, så var disse tilsynelatende bygget i tre og kledd med Kebony-kledning Det var også plassert og lagret mye ting hos flere beboere. I tillegg var de ikke bygget med noe brannskillende funksjoner.
Fedøy har gransket bildene av ruinene, og reagert på plasseringen av sprinklene og stiller noen spørsmål rundt løsningene som er valgt i dette prosjektet.
Fedøy stiller seg undrende til at verandaene og svalgangene ikke har vært sprinklet. I følge brannkonsept i byggesak skulle dette vært sprinklet, men at åpne balkonger (slik de så ut i 4. etasje) kunne utelates fra å sprinkles. Annen dokumentasjon utenfor byggesak, viser at disse spørsmålene har vært tatt opp, men at det har blitt gitt beskjed om å utelatte alt bortsett fra svalgangen 1. etasje.
- Sprinkling hindrer ikke at brann oppstår, sier Fedøy.
- Avhengig av om dette er et Type 1, 2 eller 3 anlegg, så har de forskjellig grad av tid til å forhindre overtenning og gi tid til rømning. Type 1 gir 10 minutter og Type 2 gir 30 minutter. I tillegg gir Type 3 en «rimelig grad av beskyttelse for liv OG eiendom». Å legge noen andre ytelser utover rømning på at det er installert boligsprinkleranlegg Type 1 og 2, finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon på, forklarer han.
Fedøy tar også opp spørsmålsstillingen rundt årsakssammenhengen mellom bruken av et impregnert treverk kalt Kebony i dette prosjektet, og om dette treverket har hatt noen innflytelse på hvorfor brannen kunne spre seg så raskt.
Fedøy har tidligere skrevet et innlegg i Brennaktuelt, der han reflekterer over denne problemstillingen. (https://www.brennaktuelt.no/bergen-bfo-boligblokkbrann/er-det-rusmisbrukerne-som-skal-klandres/110267)
- Treverket i Kebony varmes opp til 100 grader ved en brann, og da fjernes mye av fuktigheten i treverket, sier Fedøy. -Når det regner klarer ikke vannet å trenge gjennom pga. «belegg» av polymer i treverket. Men hvor mye har dette å si? spør han.
Flaks som brannsikring?
- Det viktigste brannsikringstiltaket vi har mot mange brann er flaks, sier Fedøy. Vindretning, om noen sover eller er våkne, om varslingsanlegget virker som det skal mm. er helt avgjørende for utfallet av en brann, sier Fedøy.
- Det er viktig å skille mellom balkong, altan og veranda, på grunn av en raskere brannutvikling som verandaer gir.
Hvordan hadde utviklingen i brannen i Lone vært om det hadde vært utvendig sprinkling på verandaene og vind?
- Hvis det var utvendig sprinkling og mye vind – ville brannutviklingen vært annerledes? spør han.
Og Fedøys eget svar er at det vet vi ikke. - Men det vi vet er at det garantert hadde hatt effekt.
Hva sier Forebyggendeforskriften?
Forebyggendeforskriften setter krav til at eier skal sørge for at bygget oppretteholder sin branntekniske krav og at avvik oppdages og rettes. For kontrolløren er det to særskilte ting som skal kontrolleres etter FOB § 5. Det er at sikkerhetsinnretningene (i dette tilfellet sprinkler) oppfyller krav til brannsikkerhet, slik det er nedfelt i brannkonsept og Plan og bygningslov med forskrifter, og at anlegget fungerer hver for seg og sammen med hverandre.
Fedøy forteller at han har bedt og fått innsyn i Bergen kommune sin byggesak og dokumentasjon på ettersyn, vedlikehold og kontroll. Det foreligger ingen kontrollrapporter i FG-system og gjentatte spørsmål om kommunen har disse rapportene, har ikke blitt besvart. Kommunen presiseres også i sine anbudskonkurranser om sprinklerkontroll, at man ikke trenger dokumentasjon på kompetanse, da dette ikke ansees som relevant. Spørsmål til kommunen hvordan man da sikrer at kontrollører er kvalifisert til å oppfylle Forebyggendeforskriften § 5 a), er heller ikke blitt besvart.
Fedøy avslutter innlegget sitt med følgende spørsmål til salen:
- Hvordan skal grunnleggende feil og mangler knyttet til brannkonsept og lover/forskrifter, samt feil på selve anlegget bli oppdaget, når det ikke er kontroll og man nærmest ikke «ønsker» slik kompetanse som kunne ha oppdaget dette?