Målet i dette prosjektet har vært å undersøke hvilke tiltak som finnes og som er i bruk for å forhindre og begrense kroppsnære branner. Det har også blitt undersøkt hvilke tiltak som de som jobber med personer med nedsatt funksjonsevne, og andre med risikofaktorer, anser som praktisk å benytte og eventuelt har god erfaring med. Basert på dette har vi foreslått løsninger og tiltak som kan forhindre eller begrense kroppsnære branner.
God orden må til
Dette gjelder både rydding og god organisering. Rydding er ofte tatt godt imot av beboeren, men siden det ikke er lov å rydde mot en beboers vilje bør dette vurderes i hvert tilfelle. God relasjon med beboeren vil sannsynliggjøre samarbeidsvilje fra beboeren. For personer som stort sett oppholder seg på noen få områder i boligen sin, er en lavterskel løsning å rydde rundt der de pleier å oppholde seg.
Gode kartleggingsverktøy for helse- og omsorgstjenesten, og god opplæring av dem som skal bruke verktøyene, er viktig for å trygge personer som har behov for ekstra brannsikringstiltak. Klare retningslinjer for når helse- og omsorgstjenesten bør melde bekymring til brann- og redningsvesenet er en viktig del av kartleggingen. Rask implementering av tiltak etter bekymring er meldt, er nødvendig for å sikre at personene det gjelder blir ivaretatt.
Informasjonsarbeid er et viktig tiltak for å kunne ivareta sin egen og andres sikkerhet. Hjemmebesøk, gjerne med pårørende til stede, er en viktig arena for å møte dem med høy risiko for å omkomme i kroppsnære branner. Mange kan selv, eller ved hjelp av pårørende eller den på hjemmebesøk, være med på å iverksette tiltak for å redusere sjansen for kroppsnære branner.
Hjemmebesøkende kan gjerne informere om tiltak en kan søke om via NAV og motivere personer eller deres pårørende til å søke om hjelpemidler der.
Flammehemmende pledd og vanntåke
Det er flere tekniske tiltak som kan bidra til å forebygge brann, mange av dem er enkle å få på plass.
Røykere bør bruke askebegre som er stabile og tåler at asken er varm lenge. Her er det viktig å etablere gode og sikre tømmerutiner for dem som ikke klarer dette selv. Et glass med vann kan brukes både som askebeger og slokkemiddel. Kommunalt ansatte som er på hjemmebesøk og ser at det er fare for antennelse ved åpen ild kan sette fram et glass med vann nær personen. For at tiltaket skal ha effekt over tid er en avhengig av at noen tømmer og fyller glasset på nytt.
Flammehemmende materialer kan være lurt, i både pledd og sengesett. Flammehemmende sengesett er særlig nyttige for personer som røyker på senga. Det er viktig at personen får mer enn ett sengesett, ettersom det vil være behov for å vaske sengesettet.
i NAV sine hjelpemiddelsentraler finnes det røykeforklær, men disse kan det være vanskelig å få en beboer til å bruke. Flammehemmende pledd på fanget og eventuelt på gulvet, samt valg av lite brennbare klær, framstår som mer praktisk å bruke enn røykeforkle. Pleddet kan tilpasses brukeren og dermed gi bedre beskyttelse. Røykvarsler tilkoblet trygghetsalarm bidrar til at personer får hjelp raskt ved en brannhendelse.
Litt mer avansert er det med sprinkler- og vanntåkeanlegg. Faste sprinkler- og vanntåkeanlegg kan gi god beskyttelse, men om anlegget reagerer på varme kan den kroppsnære brannen føre til fatale skader før det blir utløst. Om slike anlegg skal brukes, er det svært viktig at det utløses i tide ved f.eks. røykdetektor. Anlegg med vanntåke bruker mindre mengde vann enn sprinkleranlegg og gir derfor mulig mindre vannskader på bygget.
Mobile vanntåkeanlegg utløses i begrensede områder, og er effektive for å beskytte personer med redusert førlighet. Anlegget kan bidra til å redusere samfunnets behov for heltidsinstitusjonsplasser, men det er dyrt. En inkludering av mobile vanntåkeanlegg i NAV sine hjelpemiddelsentraler ville gjort dem mer tilgjengelig for kommunene.
Les hele rapporten her.