I juni i år arrangerte Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO) Slokkekonferansen, som omhandlet rett valg av slokke- og deteksjonssystem. Målet med denne konferansen var å bidra til erfaringsoverføring og inspirasjon på tvers av organisasjoner og bransjer, for å høyne påliteligheten på slokkeanlegg og deteksjon. En av foredragsholderne, Mona Nerli, som er Fagansvarlig brann og prosjektkoordinator Eiendom i Asker kommune, har sett på og er opptatt av, hvem som egentlig styrer valget av alarm og slokkeanlegg.

Alarmorganisering kan ikke rådgiverne sitte med på «hvert sitt skrivebord», her er byggeiers kunnskap og kjennskap til byggets bruk og brukerne essensiell.

Regelverket rundt passiv brannsikring bør gjennomgås og bli enklere å forvalte av prosjekterende.

- Slokkekonferansen 2021 var i utgangspunktet planlagt i Haugesund, juni måned i fjor, hvor noe av poenget var å skulle utnytte Høgskolens fasiliteter og få se demonstrasjoner knyttet til fagområdene, forteller Nerli.

- Dessverre satte Covid-19 en stoppe for dette, men i år ble den avholdt, og denne gangen digitalt, sier hun.

- Jeg mener dette var viktig og riktig etter ett langt år uten at vi som en liten men aktiv bransje, har kunnet ha fysiske treffpunkter og fått tilført nyttig faglig påfyll.

Stoler ”blindt” på hverandre

- Mange byggherrer forliter seg på Rådgivende ingeniør Brann (RIBr) sine overordnede konsepter, som i grove trekk henviser til norske og internasjonale standarder på ulike slokkeanlegg, og kanskje også stort sett velger å gå for tradisjonelle løsninger og installasjoner, forklarer Nerli.

- Dette blir enkelt for RIBr, enkelt for prosjekterende og enkelt for utførende – men blir da dette riktig for byggherre?, spør hun.

- Utviklingen i markedet har gitt oss flere muligheter gjennom de siste årene, disse er også til tider bedre egnet innenfor ulike risikoområder. Årets slokkekonferanse ga alle deltakerne muligheten for å få ett innblikk i flere typer systemer i markedet.

- Konseptenes henvisning blir «noe enkle» til tider, og i fagmatrise videre til øvrige rådgivningsfag, så er premissene gitt og prosjekterende legger dette til grunn uten egentlig å se på byggets bruk, funksjon, risiko og byggeiers erfaringer, sier Nerli videre.

Byggeierens krav

Byggeieres egne kravspesifikasjoner er som oftest basert på en allerede innarbeidet arbeidsrutine og instruks for bygg i drift, men også egne erfaringer fra tidligere installasjoner og prosjekter.

- Dette samspillet viser seg i mange prosjekter å være svært verdifullt dersom man forvalter dette riktig, forklarer Nerli.

- RIBr er nok litt mer «vågal» med litt mer utdypende tekst rundt deteksjon og brannalarmanlegg enn valget av slokkeanlegg, men også her har teknologisk utvikling gitt oss flere muligheter på mer presis deteksjon.

Nerli mener at valg av deteksjonsløsninger og integrasjon med andre tekniske installasjoner, må være ett aktivt samspill mellom RIBr, RIE, utførende og byggherre.

- Alarmorganisering kan ikke rådgiverne sitte med på «hvert sitt skrivebord», her er byggeiers kunnskap og kjennskap til byggets bruk og brukerne essensiell, påpeker hun.

- Erfaringen vår viser at engasjementet fra RIBr til å følge opp samspillet mellom aktive installasjoner – herunder alarmorganisering, gir god effekt.

- Dette er ingen selvfølgelighet og sentrale myndigheter har uttalt at RIBr kun skal sette krav til alarmorganisering men ikke utarbeide den, det er søkers ansvar at den blir utarbeidet.

Valg av brannalarm, deteksjon og alarmorganisering er avgjørende for byggets organisering ved en eventuell hendelse, forklarer hun.

Stadig viktigere

- Det blir stadig viktigere at RIBr følger hele prosessen fra skissefase til ferdigattest, og gjerne fortsetter samarbeidet og oppfølgingen etter overtakelse og inn i driftsfase med byggeier.

RIBr er i praksis mye byggherrens støttespiller på mange områder, og selv om dette historisk har vært et lite fagområde, så er det dette som ofte er årsaken til at prosjekter stopper opp og/eller skrinlegges.

- Vi skal heller ikke glemme at dette kun er to områder av mange, som innenfor brannsikring må og skal ha stort fokus. Disse to områdene fungerer aller best når øvrige installasjoner også er satt i sammenheng. Aktive og passive tiltak henger sammen og er avgjørende faktorer for at person- og verdisikringen ivaretas, sier Nerli.

- Regelverket rundt passiv brannsikring bør gjennomgås og bli enklere å forvalte av prosjekterende. Klarere krav og mer presise definisjoner av ytelseskrav må til for å sikre denne viktige funksjonen, påpeker hun.

- Passiv brannsikring må bli ett eget fagområde. I dag blir ikke dette området forvaltet på en god måte, da de som etter sentral godkjenning har ansvaret egentlig har fokus på helt andre fagområder (sanitær installasjoner, elektriker, byggmester, osv.).

Hun sier videre at av mangel på kompetanse i mange byggeprosjekter, så går av og til RIBr utover sitt egentlige fagområde og tar avgjørelser som egentlig ligger under andre fagdisipliner etter godkjenningen.

Nerli mener at det at bransjen benytter fagrom som Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO) og fagdager som Slokkekonferansen til å belyse disse temaene er viktig, ikke bare for byggeier, men også for alle berørte fagdisipliner.

- Jeg tror at deltakerne på årets Slokkekonferanse fikk nyttig innsikt, kunnskap og fikk høre om erfaringer som flere kan ta med seg videre i sine arbeider og ansvarsområder i sitt daglige virke.

- Jeg håper at årets Slokkekonferanse var «del 1» og at vi fortsetter disse spennende og interessante temaene som en fortsettelse i «del 2», på Høyskolen hvor vi i praksis kan se og oppleve de ulike muligheten i demonstrasjoner.

- Verdien av dette er viktig for flere parter, avslutter Nerli.