Det har stor samfunnsmessig betydning hvilken kvalitet som er på boliger og bygninger. Byggfeil og andre mangler fører til ekstrakostnader og ulemper både for byggenæringen og for de som skal bruke bygningene. Dette er sløsing med penger, tid og materialer.

– Hittil har vi hatt for lite kunnskap om omfanget og årsakene til byggfeil. Dette gjelder både i hvilken grad det byggtekniske regelverket blir fulgt og hvilke kostnader som byggfeil medfører, sier Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet har Menon Economics kartlagt omfanget og årsakene til byggfeil i Norge. Arbeidet har pågått gjennom 2021 og 2022, og nå er rapporten Omfang av byggfeil i Norge, klar.

Mange feil i våtrom

Kartleggingen tar for seg bygninger som er bygget de siste ti årene. De fleste bygningene som er undersøkt er oppført etter de gjeldende byggtekniske forskriftene i denne perioden, TEK10 eller TEK17. I utredningsarbeidet er det brukt en rekke datakilder for å skaffe omfattende informasjon, likevel gjelder kartleggingen først og fremst boliger. Årsaken er at digitale tilstandsrapporter, som blir utarbeidet ved boligsalg, har vist seg å være den beste kilden for å si noe om tilstanden i bygningsmassen.

Kartleggingen gir en god kjennskap til status for byggfeil og andre mangler ved norske boligbygninger. De innsamlede dataene viser at om lag 60 prosent av byggfeilene er knyttet til vann, enten i våtrom eller andre områder, slik som avløpsrør, varmtvannstank, vannbåren varme, nedløp og lignende.

– Selv om denne kartleggingen i hovedsak har tatt for seg boligbygninger, er det ingen grunn til å tro at vi har færre byggfeil og andre mangler ved andre typer bygninger. Vi trenger mer kunnskap for å finne roten til byggfeilene. Målet vårt er at norske boliger og bygninger skal være trygge og solide, og at vi skal holde antallet byggfeil på et minimum, avslutter Horne.

Store samfunnskostnader

I rapporten står det at "Når resultatet av kostnader skaleres opp til totalpopulasjonen av boligbygninger, finner vi at kostnaden av utbedringstiltak som skyldes byggfeil er 520 millioner kroner per årskull for boligbygg oppført i perioden 2010- 2020. Sett samlet blir det totale kostnadsanslaget 5,7 milliarder kroner. Det er grunn til å tro at dette anslaget underslår omfanget fordi det trolig er en uoppdaget mengde byggfeil som ikke har gitt skader enda. Statistikk fra forsikringsselskapene indikerer at de årlige kostnadene forbundet med byggfeil som utløser forsikringssak for boligeier er på omtrent 150 millioner kroner."

DiBK definerer byggfeil som brudd på byggteknisk forskrift. Forskriften regulerer hvilke krav som gjelder til norske boliger og bygg.

Kilde: DiBK