Solcelleanlegg monteres ikke lenger bare utenpå tak og fasader. Flere løsninger kan integreres i fasader, tak, vinduer, glassfelt og andre deler av bygningskroppen. Det gir nye muligheter for lokal energiproduksjon, men kan også gjøre både brannforløp, skadebegrensning og innsats mer komplisert.

– På noen bygg ser du ikke nødvendigvis at det er solceller der. De kan være integrert i fasader, glassfelt eller takkonstruksjoner. Da blir det vanskeligere for brannvesenet å få oversikt over hva de står overfor, sier Sondre Zakariassen, fagsjef brann og risiko i Storebrand. Han underviser også ved Brann- og redningsskolen, har bakgrunn som brannkonstabel og holder opplæring for brannvesen om brannrisiko i bygg med solcelleanlegg.

 

Ikke farlig i seg selv

Zakariassen understreker at bygningsintegrerte solceller ikke nødvendigvis gir økt risiko dersom løsningene prosjekteres, monteres, dokumenteres og kontrolleres riktig.

– Utfordringen ligger ikke først og fremst i teknologien, men i hvordan den tas inn i bygget. Når solceller blir en del av taket, fasaden eller klimaskjermen, må de prosjekteres både som elektrisk installasjon og som bygningsdel, sier han.

Det betyr at elektriske forhold, branntekniske løsninger, fukt, lufting, materialvalg, kabelføringer og tilkomst for brannvesenet må vurderes samlet.

– Hvis slike løsninger ikke blir godt nok risikovurdert og tverrfaglig prosjektert, kan man få svakheter som først viser seg når noe går galt, sier Zakariassen.

 

Kan skjule brannen

Tradisjonelle solcelleanlegg monteres som regel utenpå eksisterende tak eller fasader. Bygningsintegrerte løsninger blir derimot en del av selve konstruksjonen eller klimaskjermen.

– Når solcellene er integrert i tak eller vegg, kan brannforløpet bli mer krevende å lese. I enkelte konstruksjoner kan en brann spre seg i hulrom eller bakliggende sjikt før brannen blir tydelig synlig utenfra, sier Zakariassen.

Det kan gjøre det vanskeligere å lokalisere brannen, vurdere omfanget og velge riktig innsatsmetode.

– Utfordringen er ikke bare at det brenner i eller rundt et solcelleanlegg. Utfordringen er at brannen kan være skjult, og at man ikke alltid ser hvor langt den har utviklet seg i konstruksjonen, sier han.

 

Konstruksjonen må tåle teknologien

Når solcellene blir en del av bygget, får også konstruksjonens oppbygning større betydning. Lufting, avstander, underliggende materialer, membraner, underduker og kabelføringer kan påvirke både brannforløp og skadeomfang.

– I et tradisjonelt anlegg ligger modulene ofte utenpå en ferdig takkonstruksjon. I et integrert anlegg blir grensesnittet mellom solcelleanlegg og bygningskropp mer kritisk. Da må man vite hvilke materialer som ligger bak, hvordan hulrom er bygget opp, hvordan branncelleintegritet og brannseksjonering ivaretas, og hvordan kabler og koblinger er ført, sier Zakariassen.

Han mener dette er et argument for å få brannfaglig og elektrofaglig kompetanse inn tidligere i prosjektene.

 

Ikke alltid synlig

For brannvesenet handler utfordringen også om tilgang til riktig informasjon.

– Brannvesenet må vite hva de står overfor. God merking og tydelig innsatsinformasjon er viktig for å kunne gjøre en trygg og effektiv innsats, sier Zakariassen.

Han mener orienteringsplaner bør vise hvor solcellemoduler, invertere, brytere, kabeltraseer og eventuelle frakoblingspunkter er plassert.

– Hvis solcellene er en integrert del av bygget, er det ikke sikkert det er synlig ved første øyekast. Da blir dokumentasjon, merking og tilgjengelig informasjon enda viktigere, sier han.

 

Feil kan få store konsekvenser

Zakariassen peker på at branner i solcelleanlegg ikke nødvendigvis skyldes selve solcellemodulen, men ofte forhold knyttet til prosjektering, utførelse, komponentvalg, koblinger eller mangelfull kontroll.

– I integrerte solcellesystemer kan det ofte være flere manuelle tilkoblingspunkter enn mange er klar over. Hver kobling må være riktig utført, med kompatible komponenter og god beskyttelse mot fukt og belastning. Dårlig utførte DC-plugger og koblinger er en gjentakende årsaksfaktor i branntilløp og branner i solcelleanlegg, sier han.

Dårlig kontakt i en DC-kobling kan gi varmeutvikling over tid. Dersom feilen utvikler seg til en lysbue, kan den antenne nærliggende brennbare materialer. I integrerte løsninger kan dette være ekstra krevende fordi feilen kan ligge skjult i tak, fasade eller andre deler av konstruksjonen.

– Nettopp derfor blir kvaliteten på prosjektering, montasje og kontroll så viktig. Riktig komponentvalg, kompatible koblinger, sikre kabelføringer, dokumentert sluttkontroll og jevnlig oppfølging er helt sentralt, sier Zakariassen.

Han peker også på at feil kan oppstå i komponenter som ikke er lett tilgjengelige for visuell kontroll.

– Komponentfeil kan oppstå i skjulte tilkoblingspunkter inne i konstruksjonen. Det forsterker behovet for god dokumentasjon og systematisk kontroll gjennom hele anleggets levetid, sier han.

 

Ikke alle anlegg er like

Zakariassen mener det er viktig at solcelleanlegg ikke behandles som én standardløsning.

– Et tradisjonelt strenganlegg, et bygningsintegrert anlegg og andre tekniske oppbygninger kan gi ulike risikobilder. Derfor må prosjekterende og installatør vurdere den konkrete løsningen, konstruksjonen den monteres i, og hvilke konsekvenser dette får for brannrisiko, kontroll og innsatsforhold, sier han.

Han mener dette er særlig viktig når solcelleanlegget kombineres med brennbare bygningsmaterialer, komplekse takkonstruksjoner eller fasader der en brann kan spre seg skjult.

 

En annerledes innsatsrisiko

Konsekvensene handler ikke bare om skade på bygget.

– Solcelleanlegg oppfører seg annerledes enn mange tradisjonelle elektriske installasjoner. Deler av DC-siden kan fortsatt være spenningsførende så lenge modulene produserer strøm. Det må brannvesenet ta høyde for under innsats, sier Zakariassen.

Han understreker at dette ikke betyr at branner i slike bygg ikke kan håndteres.

– Brannvesenet må skaffe oversikt, beskytte mannskapene mot elektrisk fare og koble fra det som kan kobles fra. Det kan for eksempel gjelde hovedbryter, inverter, DC-bryter og andre aktuelle frakoblingspunkter. Samtidig må man forstå at deler av DC-siden fortsatt vil være spenningsførende. Deretter kan brannvesenet gjennomføre den innsatsen situasjonen krever, sier han.

 

Må planlegges tidligere

Zakariassen mener utfordringene ikke nødvendigvis ligger i solcelleanlegget i seg selv, men i hvordan det prosjekteres, monteres og følges opp.

– Solceller kommer til å bli en større del av byggene våre. Da må også prosjekteringen, merkingen og risikoforståelsen følge med, sier han.

Han mener det er særlig viktig at brannvesenets behov tas med tidlig i prosjektene. Det gjelder blant annet plassering av invertere og DC- brytere, tilgjengelighet, orienteringsplaner, kabeltraseer og informasjon om anlegget.

– Når nye tekniske løsninger blir en del av byggets konstruksjon, må vi også vurdere hvordan de påvirker brannforløp, innsats, tilgjengelighet og sikkerhet dersom noe går galt, sier han.

Han peker på at relevante standarder og veiledninger gir viktige føringer for prosjektering, testing, dokumentasjon og vedlikehold av solcelleanlegg, men understreker at de må omsettes til gode løsninger i praksis.

Forsikringsbransjen arbeider også med å utvikle egne sikkerhetsforskrifter for solcelleanlegg og energilagring i regi av FG. Zakariassen deltar i arbeidsgruppen.

– Det viser at dette ikke bare er et tema for prosjekterende og brannvesen. Det er også viktig for forsikringsbransjen, fordi feil prosjektering, mangelfull kontroll og dårlig dokumentasjon kan få store konsekvenser når en skade først oppstår, sier han.

For ham er budskapet enkelt:

– Jo mer integrert teknologien blir i byggene våre, desto viktigere blir det at alle involverte parter forstår konsekvensene. Det gjelder byggherre, prosjekterende, installatør, eier, forsikringsselskap og brannvesen, sier Zakariassen.