I etterkant av «Sola»-brannen, har mange stilt spørsmål om bæreevnen for parkeringshuset skulle vært R15 eller mer. Videre er det stilt spørsmål om hvorfor kravene til parkeringshus i én eller fire etasjer ikke er forskjellig, om alle parkeringshus bør ha brannalarm og sprinkleranlegg eller hvorfor ikke flyplassbrannvesenet kunne gå inn i bygget og slokke brannen.
Problemet er at selv om alt dette - og mer - er interessant, så har alle «misset» poenget. Brannrådgiveren hadde glemt en vesentlig ting, og det var å sjekke hva plan- og bygningsloven sier om hvor dette bygget står, og dermed hvilken funksjon det har.
Det er ikke denne forfatterens hensikt å sette en stopper for debatten om hvilke krav vi generelt skal sette til parkeringshus. Hvorvidt det skal være 15 eller 30 minutters absolutt minimums brannmotstandskrav, skal jeg ikke legge meg opp i her. Men jo flere etasjer det er, jo mer skal dette også gjenspeiles på brannmotstanden.
Videre har undertegnede jobbet med slokkeanlegg i mange år, og sett hvilken effekt vanntåke og sprinkler har med tanke på å kontrollere en bilbrann. Av disse to typer, har flere typer vanntåkeanlegg langt bedre effekt enn sprinkler, og bør absolutt vurderes.
Brannklasser
Det som er poenget er en tekst som finnes i Byggteknisk forskrift (TEK17): «§ 11-3. Brannklasser: Ut fra den konsekvensen en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljøet, skal byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann.»
Brannklassen (BKL) settes til 1, 2, 3 eller 4 alt ettersom om konsekvensen er liten, middels, stor eller særlig stor. Ovennevnte tekst tror jeg mange brannrådgivere helt glemmer når de jobber med prosjektering av bygg, og hopper rett til tabellene som bare kategoriserer det enkelte bygg. Dessverre mener jeg at «Sola»-brannen viser dette.
«Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for vesentlige samfunnsinteresser», som kritisk infrastruktur (for eksempel flyplass), skal plasseres i BKL 4. Det betyr at all diskusjon vedrørende bæreevne, aktiv og passiv brannbeskyttelse, hvilket brannvesen som kan gjøre hva og så videre må dokumenteres analytisk. For et bærende hovedsystem i byggverk i BKL 4, må det ved beregning dokumenteres tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp.
Risikovurderingen ukorrekt
Når man glemmer å tenke hvilken funksjon bygget vil ha utfra samfunnsmessige interesser, så spiller det ingen rolle om det er et parkeringshus eller et flytårn. Dessverre har samtlige brannkonsept jeg har lest for bygg eller deler av bygg på flyplass, (inkludert flytårn!) ikke vært plassert i BKL 4. Her har brannrådgiverne glemt å sjekke hvilken funksjon bygget utgjør totalt sett i et samfunnsmessig perspektiv. Det er ikke akseptabelt at en brann, hvor konsekvensen kunne resultert i langt mindre skadeomfang og ingen nedstenging av flyplassen, fikk utarte som det faktisk gjorde. Dette skjedde fordi det ikke var gjort korrekt risikovurdering, ut fra sannsynlige brannforløp og de potensielle konsekvenser en slik brann ville ha for samfunnet.