Hvorfor skal branner etterforskes og hvem skal ha tilgang til kunnskapen?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.

I begynnelsen av juni i år, mottok Brannvernforeningen (NBF) et brev fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) der de etterlyser en større åpenhet rundt databasene Ulme og Knitre. Til dags dato har ikke DiBK mottatt svar på sitt brev.

Det er problematisk at Brannvernforeningen ikke svarer myndighetene vedrørende saken, ei heller KOMBRA som jevnlig har skrevet om databasene, blant annet i Brennaktuelt. Gjennom tidligere artikler har Brannvernforeningen hatt mulighet til å besvare konkrete spørsmål, men unnlatt å gi konkrete svar. KOMBRA mener administrerende direktør Rolf Søtorp gjennom dette viser en arrogant holdning til myndigheter, det brannfaglige miljøet og til fagpressen.

Viktig for det forebyggende arbeidet

Det overordnede målet med etterforskninger, enten det gjelder brann eller andre hendelser, må være at det ikke skal skje igjen. Etterforskning har altså et klart forebyggende perspektiv for å spare liv, helse og verdier. De underordnede målene er å avdekke straffbare forhold med påfølgende rettergang og straff, for til en viss grad å oppnå en slags balanse i rettferdighet, selv om dette er vanskelig.

Ved systematisk registrering av årsaker til brann og hvilke følger de får, vil man kunne opparbeide databaser som forteller hvor det forebyggende arbeidet bør settes inn. Det er slike databaser NBF har laget gjennom Knitre og Ulme. I Ulme blir branner helhetlig belyst og i databasen Knitre blir konkrete brannårsaker registrert, samt at det samles inn enkle branntekniske forsøk. Begge databasene inneholder i tillegg en del litteratur. Databasene vil kunne bety mye for det forebyggende arbeidet i mange år fremover. Brannvernmiljøet bør derfor støtte opp om databasene så mye som mulig.

Myndighetene har tydelig sett nytten i databasene, da Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har bevilget midler til Ulme, og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har bevilget penger til begge.

Brannmiljøet ønsker tilgang

Pr. i dag har kun et begrenset forskningsmiljø, DSB og DiBK tilgang til Ulme. Tilgangen til Knitre er begrenset stort sett av politiets etterforskere, brannvesen og forsikring, i tillegg til de nevnte myndighetene.

Den begrensede tilgangen som NBF praktiserer, stemmer ikke med Brannvernforeningens egne ønsker som er nedfelt i et møtereferat der DSB og NBF deltok. Der står det nemlig følgende:

«Brannvernforeningen er opptatt av at informasjonen må være forankret og kvalitetssikret for å være pålitelig som underlag for regelverksutvikling og som informasjon til nytte for befolkningen, prosjekterende og andre interessenter. Målet er at informasjonen skal kunne brukes av aktører på brannområdet til å gjøre ting bedre og forhindre at branner oppstår.»

Dette er også DSB opptatt av. DSB viser til at det er et mål at offentlig informasjon som er viktig for å kunne brukes i det forebyggende arbeidet, deles der det er mulig.

Målet er altså at informasjonen i databasene skal kunne brukes av aktørene på området. Da er det logisk at aktørene får tilgang, ellers kan de jo ikke benytte seg av informasjonen.

Gjentar kravet

På forsommeren tok brannrådgiver Barbro Westlund Storm opp temaet om den begrensede tilgangen til Ulme og Knitre, gjennom et innlegg i LinkedIn og i en artikkel i Brennaktuelt. Som brannrådgiver hadde hun søkt om å få tilgang, men søknaden ble avslått. NBF praktiserer en svært begrenset tilgang til databasene, til tross for at myndigheten har klare forventninger om en større åpenhet.

Direktør Elisabeth Aarsæther i DSB gjentar kravet om åpenhet i databasene i et innlegg i Brennaktuelt tidligere i sommer der hun skriver at regelen i staten er at offentlig informasjon skal deles med andre, og være åpent tilgjengelig der det er mulig.

Aarsæther skriver følgende:

«Brannvernforeningen er ikke staten. Men vi i staten har et godt samarbeid med dem, og bidrar til arbeidet. Derfor har DSB tatt opp med Brannvernforeningen om informasjonen i deres baser kan være åpen for flere. I det ligger også et signal fra oss om at vi mener det bør vurderes.»

DiBK presser på

DiBK ser ut til å være utålmodige når det gjelder å få Brannvernforeningen til å åpne tilgangen til Ulme for flere. Allerede i tilsagnsbrevet datert 2020 der DiBK bidrar med kr. 300.000,- til databasen, beskrev direktoratet sine forventninger om at databasen skulle være åpen og tilgjengelig for alle.

Brevet til NBF datert 08.06 er ikke besvart, etter nå over tre måneder. I brevet har DiBK skrevet følgende:

Brannvernforeningen er ikke staten.

«På nettsiden deres står det at Brannvernforeningen og RISE Fire Research AS kan dele generelle funn fra databasen utad til bransjen. I den forbindelse ber vi om en redegjørelse for hvor dere er i prosessen med å behandle mikrodata for å trekke generelle konklusjoner. Vi minner om forventningen i tilsagnet om at dette skulle være en tilgjengelig kunnskapskilde. I denne sammenheng forventer vi at kunnskap tilegnet gjennom Ulme vil bli gjort tilgjengelig for allmenheten."

"Vi ber også om at dere gir oss en tilbakemelding på hvordan databasen i større grad kan bli tilgjengelig for relevante utredninger og FoU-prosjekter, og hvilke hindringer som eventuelt foreligger per i dag for at dette skal være mulig."

Til tross for at DSB også etterlyser mer åpenhet, har ikke NBF hatt kontakt med DSB ift. temaet i de siste tre månedene. Seksjonssjef Anne Christin Olsen-Haines i DSB sier til KOMBRA:

- Det er Brannvernforeningen som forvalter Knitre og det er ikke avholdt noen møter eller vært noe dialog i saken gjennom sommermånedene.

KOMBRA har sendt administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening flere spørsmål om åpenhet når det gjelder databasene. Selv etter flere purringer ikke disse besvart.

KOMBRA ønsker svar på følgende:

· Hvorfor er ikke brevet fra DiBK besvart?

· Hvilke svar vil Norsk brannvernforening gi på brevet fra DiBK?

· Hva er konkret til hinder for at databasen Knitre ikke åpnes for hele brannmiljøet?

· Hva er konkret til hinder for at databasen Ulme ikke åpnes for hele brannmiljøet?

Arrogant av NBF

Administrerende direktør Rolf Søtorp i Brannvernforening svarer ikke på brev fra myndighetene. Han har ikke hatt kontakt med myndighetene om temaet de siste tre månedene til tross for gitte forventninger. Søtorp ønsker heller ikke å svare en journalist i fagpressen på konkrete spørsmål. På denne måten opptrer han etter KOMBRA sin mening arrogant overfor myndighetene overfor det branntekniske miljøet som venter på svar, og overfor fagpressen.

Knitre inneholder litteratur, enkle branntekniske forsøk og konkrete brannårsaker. Ulme inneholder blant annet litteratur og konkrete brannsaker. Hvorfor er det så problematisk å få tilgang til disse to? NBF hevder at de etter hvert skal publisere egne analyser. Hvorfor kan ikke miljøet selv få tilgang til rådata og gjøre sine egne analyser? Er det bare Brannvernforeningen som sitter på sannheten når det kommer til brann?

Hvorfor kan ikke miljøet selv få tilgang til rådata og gjøre sine egne analyser?