Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatternes egne.
Brukte batterier betyr også på problemer, utfordringer og farer. Når vi ikke har et bevisst forhold til oppbevaring og retur av brukte husholdningsbatterier, så havner dessverre mye i restavfallet vårt.
Brann i blandet avfall har med årene blitt et økende samfunnsproblem, enten det skjer i hjemmet, på arbeidsplassen, i avfallsbehandlingen, i komprimatorbil eller avfallsanlegg. Med dette følger økende fare for liv, miljø og verdier.
Brann i blandet avfall har med årene blitt et økende samfunnsproblem.
Blandet avfall kan bestå av brukte husholdningsbatterier, EE-avfall, papp og papir, m.m., noe som gir høyrisiko for hyppig brannstart under oppbevaring, kompostering og behandling. Behandling som sortering, komprimering og kverning av avfallet.
Selvantenning, friksjonsvarme, overledning og termo-kjemisk reaksjon i skadede batterier (thermal runaway), er ikke uvanlig. Spesielt grovkverning av avfallet er utfordrende, hvorpå glødende/brennende partikler går videre på transportbånd i den videre foredling før de oppdages, som igjen kan føre til branntilløp.
I NRKs nettartikkel sommeren 2021 fremkommer det at det har vært 228 branner i norske avfallsanlegg på fem år, noe som betyr et snitt på én brann hver åttende dag. Senest i oktober var det storbrann ved Stengelsmoen Avfallsanlegg i Alta, antatt forårsaket av litiumsbatteri i hallen for restavfall. Og problemet er økende etter hvert som vi omgir oss med stadig flere batteridrevne enheter, kombinert med dårlig «batterihygiene».
Med så stort omfang av branner er forsikringsbransjen svært restriktive til å forsikre avfallsanleggene mot brann og driftsavbrudd.
Feilsorterte batterier er årsaken
Oslo Kommune Renovasjon- og gjenvinningsetaten (REG) publiserte 9. april 2023 artikkelen: Små batterier, store branner.
Med så stort omfang av branner er forsikringsbransjen svært restriktive til å forsikre avfallsanleggene mot brann og driftsavbrudd.
I artikkelen kommer det frem at brannvesenet i Oslo rykket ut til 30 branner i renovasjonsbiler og avfallsanlegg i 2022. Årsaken er så å si alltid feilsorterte batterier (til restavfall) eller brannfarlig avfall som antenner avfallet rundt. Dette er en økende og skummel trend ifølge REG, og viser blant annet til storbrannen ved Norsk Gjenvinning i Oslo 2018, hvor et batteri i en pall sammenpresset papir var «synderen». Det skulle altså bare ett batteri og så lite til for at dette kunne skje.
Ifølge BatteriRetur ® er Norge blant de svakeste landene i EØS-området når det gjelder innlevering av brukte batterier. Mindre enn halvparten av alle batterier som selges i EU blir samlet inn for gjenvinning.
EU-målet er 45 % og de beste landene ligger på om lag 70 % innsamlingsgrad. De nordiske land ligger rundt EU-målet. I Norge samler vi inn bare 1/3 (32 %) som gjør at Norge er langt ned på lista sammen med land som vi helst ikke sammenligner oss med i øst-Europa. Selv om beregningene for innsamling varierer fra land til land, så gir dette et bilde av at vi i Norge gjør altfor lite, altfor sent.
Batteriretur er tilrettelagt fra forskrifter
Forbrukeren kan levere brukte batterier der de kjøper nye batterier. Samtidig kan de ta med batteriene når de leverer avfall på kommunale avfallsplasser og miljøstasjoner. Emballasjen de leveres i er ymse, fra syltetøyglass til kakebokser. Kjøpebare dedikerte oppbevaringsenheter for batterier, lyskilder og småelektrisk i forskjellige varianter konkurrerer med tilsvarende bokser for mat-, plast- og restavfall om plassen i kjøkkenbenken, og har ikke vært noen suksess.
Og de batteriene som ikke returneres i slike ordninger, havner hovedsakelig i husholdningsavfallet eller oppbevares i apparater og leker som ikke brukes mer. På arbeidsplassene kan det stå noe bedre til, med returbokser sentralt plassert i rekvisittlager, kopirom eller resepsjon, men her er forbruket av husholdningsbatterier lavt per ansatt.
Det MÅ vi gjøre noe med, gjennom å forebygge at husholdningsbatteriene havner i blandet avfall!
Brannene på avfallsanlegg har en tendens til å bli langvarige. Noe av grunnen til dette, er at komprimert avfall gjør at mye brannenergi lagres på lite areal og at organiseringen av slukningsarbeidet byr på flere utfordringer.
Inntil man vet hva som brenner, må man ta høyde for «worst case» når det gjelder innhold av eksplosive eller giftige gasser i brannrøyken, og hvilke giftige eller miljøskadelige stoffer som kan bli med slokkevannet ut i vann og grunn.
Det MÅ vi gjøre noe med, gjennom å forebygge at husholdningsbatteriene havner i blandet avfall!
Lavterskelløsning som vil redusere branner
Her til lands er vi «verdensmestre» i retur av pantebelagte drikkeemballasje, og etter hvert godt bevandret i retur av mer plasskrevende gjenstander av glass, metall, papp, papir, hvitevarer og EE-avfall. Det er altså disse små batteriene vi strever med å oppbevare og returnere på høvelig og sikkert vis. Det er for enkelt å ty til restavfallsposen på kjøkkenet eller kontoret.
- Hvorfor finnes det ikke tilsvarende små pappesker til engangs retur av batterier til et innleveringssted (dagligvare-, jernvarehandel, miljøstasjon, m.fl.)?
Esken bør kunne hentes ut der man ellers kjøper sine batterier, være utbrettbar (plassbesparende) for oppheng i kjøkkenskap, bod, garasje e.l. Størrelsen trenger ikke engang være særlig mer enn en 20-pakning med sigaretter. Størrelsen er med tanke på hyppig innlevering f.eks. i sammenheng med besøk til dagligvarebutikkens panteautomat, hvor gjerne boksen for retur av batterier, lyskilder og småelektrisk er plassert.
Håndteringen blir enkel og sikker for den enkelte husholdning, og øke sikkerheten i butikkens egen returhåndtering. Plakater med informasjon, eller kontaktinfo på esken hvor den enkelte forbruker kan få informasjon om ordningen og med mulighet for tilbakemeldinger som «ris & ros».
Returordning og nytte
Jeg har lekt meg litt med tanken på hvordan en giveaway-eske i resirkulert papp kunne se ut, med plass for de vanligste typer husholdningsbatterier. På esken merkes riktig ilegging av brukte batterier, om returordningen og nytten den gjør for miljøet og brannsikkerheten.
Alle firma, uavhengig av bransje, har behov for en form for markedsføring eller profilering overfor sine kunder. I denne sammenheng kan vi bare tenke tilbake til tiden hvor det ble påbudt med refleksvester i bilene, og hvor bedrifter og organisasjoner «gikk mann av huse» for å gi bort slike med sin logo. Jeg håper noen bedrifter griper sjansen og videreforedler denne idéen til sin, og dermed bedrer sitt omdømme innen bærekraft, miljøvern og sikkerhet.
Målsetting
Gjennom høy tilgjengelighet for en gratis retureske, tilsvarende det som i dag mange steder finnes for poser til matavfall og plast, tror vi at forbrukere vil benytte en plassbesparende eske for oppbevaring av brukte husholdningsbatterier, inntil de returneres til butikkens innsamlingsbeholdere. Butikkene vil få en oversiktlig, ryddig og sikrere returhåndtering.
Klarer vi i fellesskap å øke retur av brukte batterier fra dagens 1/3 til 1/2 (minimum EU-målet som er på 45 %), for deretter på noe lengre sikt kunne måle oss med de beste land i Europa (opp mot 75%)?
I takt med økende batteriretur vil vi også kunne måle reduksjon i antall branntilløp og større avfallsbranner, og skadekostnadene (i tid og penger) forbundet med disse. Finans Norge sin brannskadestatistikk (BRASK) vil dermed være et verktøy i denne forbindelse.
Alle de største forsikringsselskapene (>90% av markedet) i Norge har fra 1985 levert data til BRASK. Finans Norge antar at kvaliteten på datagrunnlaget er tilstrekkelig god nok til å vise et korrekt bilde av skadeutviklingen.
Miljøeffekten skal heller ikke bagatelliseres gjennom økt batteriretur og gjenvinning, og en oppdragende effekt gjennom søkelys på både brannsikkerhet og miljøvern.
Nøkkelen blir å få «snøballen til å rulle»!