Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.
Nylig er den landsomfattende Brannvernuka avsluttet, og små og store har kanskje besøkt en åpen brannstasjon og fått hilse på Bjørnis. Stands og demonstrasjoner med nyttig informasjon hører med, og fokus på brannforebygging kommer godt med for noen og enhver.
Så langt, så bra!
Forsikringsselskapene er ikke like fornøyd, med 21 680 innmeldte branner og 6,6 mrd.kr. i erstatningsbeløp i fjor. Noe færre branner, men høyere beløp enn året før. Skiller man ut beboelse er tallene nær 18 000 og 3,1 mrd.kr. (BRASK/Finans Norge). De fleste slukker vi eller de slukkes av seg selv, og resten av brannene tar brannvesenet seg av.
Regjeringens og brannmyndighetenes målsetting er færre omkomne i brann, unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier, unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner, styrket beredskap og håndteringsevne, samt mindre tap av materielle verdier.
Antall omkomne er siste tiår redusert bra i forhold til foregående tiår, men branner i verneverdige trehusbebyggelser, oljeterminaler og flyplassanlegg vitner om sprik mellom midler og mål.
Tja, antall omkomne er siste tiår redusert bra i forhold til foregående tiår, men branner i verneverdige trehusbebyggelser, oljeterminaler og flyplassanlegg vitner om sprik mellom midler og mål.
Ressurser og kompetanse står først
I Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev 2023 til Direktoratet for samfunnssikkerhet (som nasjonal brannmyndighet) er brannområdet i hovedsak viet status i arbeidet med etableringen av ny fagskole for brann- og redningspersonell og den helhetlige gjennomgangen av brann- og redningsområdet, som skal ende i en Stortingsmelding. Noe økt beredskap mot skogbranner er også nevnt her. Alt i alt er det brannvesenets ressurser og kompetanse som vies oppmerksomhet.
Riksantikvaren har i Statsbudsjettet for 2023 fått 59 mill.kr. til «Tilskott til bygningar og anlegg frå mellomalderen og brannsikring», og for andelen brannsikring er det utarbeidelse av planer som skal prioriteres. Året før ble det øremerket 8 mill.kr. til tette trehusmiljøer og 19 mill.kr. til sikring av to stavkirker. Noe mindre midler (for private) kan det søkes på, forutsatt at egenandelen er betydelig.
FRIC – Fire Research and Innovation Centre som ble opprettet i 2019 med privat og offentlig finansiering, gjør mye bra for å bedre kunnskapsbaserte og gode løsninger innen brannsikkerhet. Blant annet har de analysert den totalødeleggende brannen som skjedde i august 2021 i den kommunale boligblokken på Lone utenfor Bergen. Men en slik gransking er dessverre sjelden, og da gjerne på ad-hoc-bestilling med beskjedne rammer fra det offentlige.
Små skritt men i riktig retning
Brannfaglig Fellesorganisasjon, Brannvernforeningen, Finans Norge m.fl. har sine aktiviteter for å informere og opplyse gjennom sosiale medier, kurs og konferanser.
Totalt sett kan vi vel si at vi går i riktig retning, men med små skritt …
Hvis vi erkjenner at brann er et samfunnsproblem, hva gjør andre samfunnsområder for kunnskapsbasert læring etter større hendelser? Og er det noe å hente fra deres erfaringer?
Hvis vi erkjenner at brann er et samfunnsproblem, hva gjør andre samfunnsområder for kunnskapsbasert læring etter større hendelser, og er det noe å hente fra deres erfaringer?
Her har jeg sakset fra Samferdselsdepartementets instruks for Statens Havarikommisjon med virkning fra 01.januar 2023:
"Statens havarikommisjon skal undersøke ulykker og alvorlige hendelser innenfor transportsektoren, på områdene luftfart, jernbane, veitrafikk og sjøfart, og i Forsvaret. Formålet med undersøkelsene er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebygging av ulykker i transportsektoren, på områdene luftfart, jernbane, veitrafikk og sjøfart, og i Forsvaret. Statens havarikommisjon skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld eller ansvar. Statens havarikommisjon avgjør selv omfanget av de undersøkelser som skal foretas, herunder vurdere undersøkelsens forventede sikkerhetsmessige verdi med hensyn til nødvendige ressurser."
Arbeidsoppgaver er bl.a. ha ansvaret for å undersøke ulykker/-hendelser og utarbeide rapport som skal inneholde uttalelse om årsaksforholdene og eventuelle tilrådinger om hvilke forhold som kan hindre nye tilfeller. Videre i nødvendig utstrekning samarbeide med andre der dette kan gi gevinst ut fra effektiv ressursbruk.
I 2022 ble igangsatt 28 nye undersøkelser, avsluttet 42 undersøkelser og gitt 57 sikkerhetstilrådinger, i tillegg til de mange sikkerhetsfunn som er påpekt i rapportene. Mange av disse omhandler brann i fremkomstmidler og tilhørende infrastruktur.
For dette arbeidet ble det vedtatt et budsjett på vel 90 mill.kr. for 2023. Antall årsverk ca. 50.
Resultatet? Norge er best i verden i trafikksikkerhet siste 3 år! (Kilde: Trygg Trafikk)
Hva om de fem faglige sektorene hadde blitt utvidet med en sjette; Bygningsbranner? Og hvilke synergieffekt og gevinster kunne vi trukket ut av dette?
Kruttet er funnet opp – det gjelder bare å bruke det riktig!